Tøffe tider april 2013

“Liker” avslører hvem du er
Måten du markerer “liker” på Facebook, avslører pikante detaljer om hvem du er. Det viser en studie av 58.000 amerikanske Facebook-brukere som forskere fra Cambridge University står bak.
Gjennom måten du gir dine «liker» på og kombinasjoner av dine «liker», kan forskerne avsløre dine politiske – og religiøse overbevisninger, om du bruker narkotika, sivilstatusen din og din seksuelle legning, skriver Wall Street Journal. Psykolog Michal Kosinski som har ledet studiet, hevder at i 85 prosent av tilfellene var forskerne i stand til å skille mellom republikanere og demokrater, mellom svarte og hvite i 95 prosent av tilfellene, og mellom heteroseksuelle og homoseksuelle menn i 88 prosent av tilfellene. Alt utfra måten du gir ut dine ”liker”. Noe å tenke på?

Det populære navnet Sander er en forkorting av Alexander (den store).

Gamle – og nye – navn
For snart 700 år siden var de mest populære jentenavnene i Norge Sigrid, Gudrun og Ingebjørg, mens flest gutter het enten Sigurd, Jon eller Olav. Det er professor Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger som har kikket på norrøne navnetradisjoner. Man trenger ikke være professor for å se at det ikke har skjedd så altfor mye med norske navnetradisjoner, for samtlige seks jente- og guttenavn er jo fortsatt vanlig i Norge.
Professoren har imidlertid også tittet nærmere på betydningen av en del gamle navn, og kanskje er det en nyhet for deg også at navnet Finn betyr ”same” og at Halfdan/Halvdan faktisk betyr ”halvt dansk”?
Mannsnavnet Lodve kommer fra germanske språk før vikingtida og tilsvarer det tyske navnet Ludvik. Mer moderne norske guttenavn som Sander og Mons kommer fra henholdsvis Alexander (Alexander den store) og Magnus (Carolus magnus) som betyr ”stor”.

Heller bacon enn biff
Utslippene av klimagasser er fire ganger større per kilogram storfe enn for hvert kilogram svinekjøtt. Derfor bør du heller begynne å spise bacon enn biff.
Forklaringen er at grisen spiser korn som er mer miljøvennlig å dyrke enn gras som storfe og sau spiser før de havner på middagsbordene våre.
Ifølge Arne Grønlund, seniorforsker ved Bioforsk, er det uheldig at mer enn halvparten av all dyrket mark i Norge brukes til grasproduksjon. I store deler av Norge er det på grunn av klima og terreng riktignok umulig å dyrke annet enn gras. Men der det er mulig med kornproduksjon, bør det – miljømessig sett – satses på korn.
Grønlund så nærmere på klimagassutslippene som de to plantetypene avgir. Han fant ut at klimagassutslippene fra kornareal for slaktesvin er betraktelig mindre enn utslippene fra grasareal for storfe.

Slik fant vikingen fram på havet
De hadde verken GPS, kompass eller sekstant. Så hva gjorde våre stolte forfedre, vikingene, når de skulle finne fram på havet. Jo, de brukte ”solsteinen”. Dette var et spesielt krystall som skal ha blitt brukt av de sjøfarende for å finne solas posisjon når det var skyet eller tåkete vær.
Nå tror forskerne at de har funnet et ekte eksemplar av solsteinen som også er omtalt i sagaen om Olav den hellige. I 1592 sank nemlig et britisk skip i Den engelske kanal. Dykkere fant en mystisk stein ved vraket, og steinen skal være et eksemplar av den mye omtalte solsteinen. Slik konkluderes det i en studie som er lagt fram av forskere ved Universitetet i Rennes. Etter å ha gjort kjemiske analyser av steinen, fant forskerne det sannsynlig at objektet kan ha blitt brukt som et navigasjons-hjelpemiddel i vikingtiden, og dermed være en av grunnene til at vikingene var så utrolig dyktige sjøfarere. Hemmeligheten bak solsteinen som må være av kalsittkrystall, er at lyset som går gjennom den spesielle solsteinen brytes på helt spesielle måter i møtet med krystallet. Utfra dette skal altså vikingene ha klart å finne ut av nord, sør, vest og øst. Vil du ha en enda bedre og mer utdypende forklaring, bør du spørre en ekte viking neste gang du treffer på en.

Hjemmebane ikke viktigst
I disse harde Champions League-tider er det kanskje en nyttig opplysning å vite at det ikke er noen fordel i finalerundene med kamper både på hjemme- og bortebane å spille på hjemmebanen til slutt. Det er nemlig ikke det som avgjør.
Det slår statistikere ved Ludwig-Maximilans Universität i München fast etter å ha sett nærmere på sluttspillkamper i Champions League fra 1995 til 2010.
Forskerne mener hele forklaringen er så enkel som at når det i åttendelsfinaler spilles to kamper, er det slik at laget som spiller hjemme i andre kamp, gjerne vinner sammenlagt. Men det skyldes at lagene som vant i gruppespillet – altså det beste laget i hver pulje – alltid spiller returkampen hjemme og da mot et lag som ble nummer to i en annen gruppe. Og fordi laget som ble gruppevinnere er det beste i utgangspunktet, er også sannsynligheten for at det vinner sammenlagt ganske stor.
Går vi videre til kvartfinalene og semifinalene der jo tidligere prestasjoner ikke avgjør trekningen, er det ingenting som tyder på at det lønner seg å spille bortekamp først. Eller sagt på en litt enklere måte; Det beste laget vinner fordi det er best. Hva skulle vi gjort uten forskere?!

København må flyttes
Danske forskere roper nå varsku: – Temperaturøkninger på jorda med inntil seks grader er sannsynlig. Derfor bør folk i Danmark ruste seg mot vannmassene etter hvert som isen på Nord- og Sydpolen smelter!
Fortsetter utslippene av drivhusgasser i samme tempo som i dag, vil isen på polene forsvinne. Det vil få vannstanden i verdenshavene til å stige så mye at København og mange andre kystbyer vil bli oversvømt, dersom man ikke gjør noe for å beskytte dem mot vannmassene.
Og om vannstanden stiger med to meter, så vil vannet i stå helt opp til Højbro Plads i København.
– Vi må bygge diker som i Nederland, sluser som i Themsen eller kanskje flytte hele København noen kilometer inn i landet, sier Jens Hesselbjerg Christensen. Han er forsker ved Danmarks Meterologiske Institut.
Seks grader varmere somre svarer til temperaturene vi i dag finner i Sør-Frankrike.

Late storker
Mange av storkene fra Nord-Europa flyr ikke lenger helt til Afrika for å overvintre. I dag slår mange av dem seg i stedet ned her i Spania og Portugal i vinterhalvåret. Særlig populære er store og åpne søppelplasser i Spania og Portugal, ifølge den danske nettsiden storkene.dk. Nå har forskerne bestemt seg for å finne ut hvorfor storkene ikke lenger gidder å fly over til Nord-Afrika slik som tidligere. Målinger viser at før 1995 var det bare litt over 1.000 storker som overvintret i Portugal. I 2008 hadde tallet økt til 10.000! Forskerne heller til oppfatningen om at det er klimaendringene som må ta skylda her også.

Kilder: forskning.no, Universitetet i Stavanger, videnskab.dk, E24, NTB, NRK, storkene.dk