Aperitivi Milano - appetitvækkere fra og til Milano

Málaga ligger på Europas ytterkant, men etterhvert er flyforbindelsene så gode at vi alltids kan dra på en kjapp tur over det meste av det europeiske kontinentet, og vi bringer i denne serie smaksprøver på byer man enkelt kan reise til fra Spania. Denne gangen sender vi fra en utflukt til Milano.

Duene er i overtall på Piazza del Duomo. De overgår selv antallet milanesere og utlendinger som etter en tidlig ettermiddag deler ut brødbiter til flokkene av fugler her mellom domkirken som har gitt navn til plassen, og forretningsarkaden Gallería Vittorio Emanuele.
Det er Milanos ubetingede sentrum. Det eneste kunne også man gjerne påstå.
Førstnevnte, altså domkirken, ligner noe tatt ut av Antoni Gaudís villeste fantasier hvor 135 spir utfordrer himmelen og 3.400 statuer skuer helligdommene og byens tak, og man har vansker med å undre seg over at det tok nesten 500 år å ferdigstille den store kirken med det merkelige useendet.
Milano er likevel først og fremst en moderne by. Her finnes ingen overveldende romerske ruiner å rote rundt i, og det meste av byen ble under Andre verdenskrig bombet sønder og sammen. Tilbake står i tillegg til domkirken og forretningsarkaden, bl.a. også operahuset Scala og borgen Castello Sforzesco.
Milano er også Italias nest største by med over 1,3 millioner innbyggere, men over fem millioner, inklusive omlandet gjør dette til landets største storkommune. Og det er landets maskinrom, sentrum for industri som produksjonen av Fiat og Campari, og også Italias børs og den gjenfødte politikeren og forretningsmagnaten, Silvio Berlusconi, har hovedsete her. Milano har ligget i fremste rekke siden den såkalte industrialisering satte i gang, og deretter har milanesisk innovasjon og kreativitet sikret en fortsatt framgang, selvfølgelig med enkelte tilbakeskritt for likesom å holde takten med resten av verden.

Milano på mote og med litt rabatt
Kreativiteten springer først og fremst ut fra moteguruene. Armani, Dolce & Gabbana, Prada og Versace er blant de utallige hippe italienske designerne som hold til i Milano som konkurrerer på like fot med Paris og New York om å ha motens absolutt mest overfylte catwalks.
Fashionistas og shopaholikere flokker seg da også som duene til byen, særlig til området Quadrilatero d’Oro – fritt oversatt til den gyldne firkanten der man finner de mange motehusene og forgylte forretninger. Det er glamourøst, og det er svinedyrt. Mindre kostelige klær og tilbehør er også innenfor rekkevidde i de mange outlets som tilbyr andre sortering varer og gårsdagens mote, f.eks. Dmagazine på Via Manzoni.

Gallería Vittorio Emanuele, sju stjerner og Scala
Tilbake på Piazza del Doumo er det mer shopping på aperitivi-menyen. Det er de færreste byer som har et kjøpesenter aller øverst på listen over virkelig store seværdigheter, men det er tilfelle her i Milano. Kjøpesenteret, eller forretningsarkaden om man vil, er oppkalt etter kongeriket Italias første konge, Vittorio Emanuele, og den munner ut og begynner her på plassen
Den er unik, intet mindre superlativ rekker. Den ble bygget tilbage i årene 1865-1877, og det fire etasjer høye galleriet kjennetegnes ved søyleganger, marmorgulv og ikke minst en 47 meter høy kuppel. Blant forretningene her er også de fleste italienske motehus, og med dem menger utenlandske forretninger som Louis Vuitton og noen av Milanos eldste spisesteder som Biffi Caffè som har ligget her siden begynnelsen, og som ble grunnlagt av kongens konditor. Bystyret ønsker å beholde den høye cigarføringen her i Gallería Vittorio Emanuele, og det sies at McDonald’s ifjor ble nektet fornyelse av kjedens lokaler, og derfor har det amerikanske firmaet nå saksøkt utleieren som er Milano kommune, for 24 millioner euro.
Det er da også her i galleriet at man finner Europas eneste sjustjerners hotell, Town House Seven Stars Gallería Milano. Hvis man ikke, skal vi si, ønsker å bo her, kan man godt stikke innom; et underdimensjonert skilt viser veien til en heis som fører opp til hotellet i andre etasje.
Rett bak forretningsarkaden ligger Scala, det berømte operahuset, som utenfra er ganske ydmykt, men som åbenbarer fordums tider og arier.

Den siste nattverd, den siste debatt
Det kunstneriske geniet Leonardo da Vinci skal ha malt Den siste nattverden i årene 1494 – 1497, og det overlevede mirakuløst en bombing under de alliertes bombardementer i 1943 da en bygning ellers raste ned rundt Jesus og apostlenes ører, så veggmaleriet på 460 x 880 cm er fortsatt å se på klosteret Santa María delle Grazie.
Det er et av Milanos helt store trekkplastre, og oppmerksomheden har ikke blitt mindre siden Dan Brown i sin bok Da Vinci-mysteriet lanserte ideen om at det skulle være Maria Magdalena som sitter til høyre for Jesus (til venstre for tilskueren) her ved hans siste måltid, mens kunsthistorikere insisterer på at det er apostelen Johannes. Personen har likevel svært feminine trekk. Men det er én av tidens store debatter, så døm selv, det koster 26 euro, og det anbefales, at man bestiller å entré i god tid.
Santa María delle Grazie ligger på plassen med samme navn, et stykke utenfor selve sentrum.

Castello Sforzesco, San Siro og Navigli
Også litt utenfor sentrum, men fortsatt i pulsen av Milano, står borgen Castello Sforzesco. Det er et gigantisk, nærmest truende forsvarsverk hvis historie er synonym med regionen og det tidligere kongeriket Lombardiet.
Arbeidene ble påbegynt i 1368, og de fortsatte faktisk fram til 1600-tallet, da det framstod som en enorm, stjerneformet bygning, noe Napoleon endret på i årene 1796-1815, og i stedet konverterte den til dagens rektangulære bygning. Den ble også målet for flere bomber i 1943, men de fleste av de bombastiske murene klarte seg bra.
Det er i dag innredet som et stort museum med utstillinger i 38 saler.
Og så er det ellers San Siro der både Inter og AC Milan holder hus, hvis man er fotballinteressert.