Her er ordføreren som vil redde Spania

… nå vekker han avsky med sine Robin Hood-aksjoner

Tidligere i sommer sto Marinaledas kontroversielle ordfører Juan Manuel Sánchez Gordillo bak raidene mot to supermarkeder: – Jeg vil fortsette å stjele mat fra supermarkedene fordi det finnes folk som ikke har noe å spise, sier han. Problemet er bare at alle tar avstand fra ordføreren og hans Robin Hood-aksjoner. Det Norske Magasinet har møtt Gordillo.

Mens Spania sliter med Europas høyeste arbeidsledighet, kan den lille landsbyen Marinaleda, 100 kilometer fra Sevilla, skryte av en ledighet på bare 3 – 4 prosent.
– Ikke tilfeldig, hevder Marinaledas ordfører gjennom de siste 33 årene, Juan Manuel Sánchez Gordillo:
– Vi har direkte demokrati, setter arbeiderne i sentrum og tillater ikke at hus og hjem blir offer for økonomiske spekulasjoner.
Gordillo er selverklært kommunist, bærer alltid palestinaskjerf og slipper ikke taket i idealene. Hevder han.

Jobb til de fleste
Spanjoler flest måper når de hører om forholdene i Marinaleda: Her er det stort sett jobb til alle, boliger uten lån, billige barnehager og billige idrettsanlegg.
Det aller meste av sysselsettingen i Marinaleda er knyttet til jordbruket. På store jordbruksområder 11 kilometer nord for pueblo´en råder landbrukssamvirket over store områder med oliventrær og marker og produserer bl.a. frukter og grønnsaker som artisjokk, pimiento, brokkoli, bønner og hvete.
De aller fleste i landsbyen jobber innenfor dette samvirket.
Ifølge ordfører Gordillo er høstingen sesongbetont, og dermed er det i enkelte perioder mindre arbeid å få.
– Som nå, forklarer han: – I dag har vi en arbeidsledighet på ca. 3 – 4 prosent. Men i resten av Andalucía nærmer tallet seg 40 prosent.

Eget kommunalt boligprogram
Mens mange spanjoler i dag ikke får boliglån fordi de ikke har jobb, sitter andre i gjeldsfella med allerede høye lån som de ikke klarer å håndtere uten en jobb. Samtidig blir boligene stadig mindre verdt. En håpløs spiral.
I Marinaleda er all spekulasjon knyttet til boliger bannlyst, ifølge Gordillo. Flere hundre familieboliger i landsbyen er bygget innenfor det kommunale boligprogrammet:
Innbyggerne får tilbud om å bygge egne boliger på 90 kvadratmeter med tre-fire soverom, bad, garasje og hage/patio på 100 kvm.
Tomten er gratis, og byggevarene er gitt gratis av delstatsregjeringen i Andalucía.
Med 450 dagers egeninnsats, får du gratis og profesjonell hjelp fra arkitekter og håndverkere. Husleie: 15 euro i måneden! Ulempen er at du ikke kan selge boligen din fritt.
Blant spanjoler som selv sitter i klemma etter at boligboblen sprakk etter 2007, vekker det sterk forundring at i Marinaleda får boligeierne gratis byggematerialer fra delstatsregjeringen. Og i følge avisen Sur mottar Marinaleda dessuten en årlig pengestøtte fra delstatsregjeringen og fra regjeringen i Madrid på 325.000 euro.

Kritiske røster
Ordfører Gordillo er ikke i tvil om at Marinaledas samfunnsmodell også kan overføres til resten av Spania.
– Vi trenger en annen modell enn kapitalismen. Vårt system er bra. Men det mangler politisk vilje til å gjennomføre det i større skala, hevder han.
Men det er nok av kritiske røster. Noen mener at Marinaleda står stille økonomisk og at alt bare handler om å fordele elendigheten framfor å skape ny vekst og rikdom. Ved å tilby folk jobber, har velgerne gjort seg avhengige av at ordføreren blir sittende, har det vært hevdet.
– Denne byen har stagnert, svarte Hipólito Aires da storavisen New York Times for tre år siden var i landsbyen for å lage en reportasje. Aires som da var rådmann i byen og jobbet på den lokale bensinstasjonen hevdet at den politiske atmosfæren i landsbyen var kvelende og at ordføreren støtte ut sine politiske motstandere. Avisen hevdet også at andre landsbybeboere bare ville snakke med avisen dersom de fikk være anonyme, – fordi de skulle være redd for konsekvensene.
– Gordillo kritiserte tidligere de lokale jordeierne, nå oppfører han seg akkurat som dem. Den største jordeieren i Marinaleda er i dag ordføreren selv, sa Aires til New York Times.

Che framfor kongen
Ordfører Gordillos store ideal er den argentinske geriljalederen Che Guevara. Dessuten har han gode forbindelser til president Hugo Chávez i Venezuela og har besøkt landet en rekke ganger.
Che Guevara pryder veggen på ordførerkontoret akkurat der bildet av spanskekongen og det spanske flagget skulle ha hengt.
– Che har mer verdighet enn kongen, hevder Gordillo mens han kaster et blikk bort på pueblo´ens eget stripete flagg i fargene grønt, hvitt og rødt. Kommunevåpenet midt i flagget viser en hvit fredsdue som flyr over en landsby. Teksten ”Una utopía hacia la paz”, kan best oversettes med ”En drøm om fred”.
I rådhuset i den lille byen med knapt 3.000 innbyggere står døra til ordførerkontoret stort sett åpen. Gordillo forklarer at det er for at hvem som helst kan stikke innom for å snakke med ham om problemer som de måtte ha.

Gjenvalgt gang på gang
– Men om Marinaledas system er så bra, hvorfor er det ikke flere kommuner i området som følger etter?
– Det har vært en hard kamp for å komme dit vi er i dag, svarer Gordillo. Han forteller om hvordan innbyggerne okkuperte jord fra en av Spanias rikeste familier, aksjonerte, bl.a. gjennom sultestreiker og hvordan aksjonistene i Marinaleda ble trakassert av fascistiske grupper.
Alt ledet av Gordillo som den gang representerte landsbrukskollektivet i byen og ble valgt til ordfører i Marinaleda første gang i 1979. Siden har han blitt gjenvalgt gang på gang , hvert fjerde år, – nå som representant for Izquierda Unida (”Forente venstre”).

Jevnlige møter
Ifølge ordføreren er det ”asambleas” – åpne forsamlinger der innbyggere har tale- og stemmerett – som styrer byen gjennom ukentlige møter året gjennom. Her bestemmes alt som er viktig; lønninger, skatter og avgifter, priser på kommunale tjenester, osv.
Kommunen praktiserer likelønn, i dag er den 47 euro for et dagsverk på 6,5 timer, ifølge ordføreren.
Ikke all verden, men likevel mer enn den spanske minimumslønna. Og når boutgiftene er små, de færreste har lån og barnehageprisene er 12 euro i måneden, inkludert mat, og når 60 besøk på det store, kommunale utendørsbadet koster 3 euro, ja så strekker pengene mye lenger enn de gjør andre steder i Spania.
Marinaleda klarer seg dessuten uten lokalt politi. På det sparer kommunekassen et par millioner norske kroner i året.

Møter motstand
Marinaledas ordfører har fått mye kjeft for sommerens organiserte plyndringer av to supermarkeder, henholdsvis Mercadona og Carrefour i landsbyene Écija og Arcos de la Frontera.
Mens ordfører Gordillo selv distraherte de ansatte i butikkene, plukket aksjonistene fra Sindicato Andaluz de Trabajadores med seg 21 traller med basismatvarer (sukker, olje, melk, ris, ol.) som de hadde tatt i butikkene.
Etterpå ble ordføreren fordømt på alle kanter, ifølge avisen Sur: Fra de store partiene PP og PSOE, via mindre partier som UPyD og regionale partier som Partido Andalucista, fra de største fagforbundene CCOO og UGT og selvsagt fra ledelsen i de store matvarebutikkene.
Mer alvorlig – sett fra Gordillos side – er det trolig at også hjelpeorganisasjonen som ordføreren hadde pekt ut som mottakere av maten, nektet å ta imot:
– Raid som dette kan bare føre ut i anarki, sier Javier Peña, lederen av hjelpeorganisasjonen.

Hvem er Gordillo?
Juan Manuel Sánchez Gordillo er ikke særlig opptatt av å snakke om seg selv. Med sitt fyldige skjegg og palestina-skjerfet alltid hengende over skuldrene, skiller han seg klart ut.
– Jeg har aldri gått med slips. Skjerfet bærer jeg i solidaritet med palestinerne og deres sak, forklarer han.
Gordillo er 55 år, er født i Marinaleda, skilt og gift på nytt og bor selv i byen med familien og sine to barn. Av yrke er han utdannet historielærer, men de siste 33 årene har han vært ordfører i kommunen.
Den omstridte ordføreren er også medlem av Sindicato Andaluz de Trabajadores (SAT), i tillegg til at han er medlem av det andaluciske parlamentet i Sevilla og altså ordfører i Marinaleda siden 1979.
– Hva med framtiden?
– Vi tror vår modell kan overleve og fortsette som et alternativ til kapitalismen. Det er viktig å vise at det finnes andre løsninger. Det haster med å få større kontroll med kapitalen, sier Gordillo.
– Hvor lenge blir du selv sittende som ordfører?
– Så lenge folk vil ha meg. Vi har valg hvert fjerde år. Siden jeg blir gjenvalgt med absolutt flertall hver gang, må jeg jo gjøre noe riktig, avslutter Gordillo.