Helse mars 2012

Nype – et styrkende og helbredende naturmiddel mot betennelse

Det var den svenske botanikeren og legen Carl von Linné (1707-78) som ga nype dets latinske navn Rosa Canina, altså hunderose, fordi roten i Nord-Europa ble brukt som middel mod hundegalskap. I uminnelige tider har frukten vært brukt til marmelade, sirup og te, og det har lenge vært kjent at frukten har en god mageregulerende virkning, dels på grunn av syreinnholdet og dels på grunn av de fine, små hårene rundt kjernen som stimulerer tarmen. Dens vanndrivende og stimulerende egenskaper har dessuten gjort den til et verdsatt middel mot nyre-, blære- og gallesten. Nype går også for å være en god c-vitaminkilde.
Stadig flere mennesker oppdager at de får det bedre når de daglig spiser en skje eller to med nypepulver.
Det er ikke det spor merkelig at nypepulveret gir god helsegevinst. Fruktene er en av de rikeste kildene til c-vitamin, og de inneholder også kalk, b-vitamin, a-vitamin, k-vitamin, flavonioder, jern samt mange andre stoffer som kroppen og spesielt immunforsvaret har god bruk for. Naturlige forbindelser er nå en gang det kroppen vår liker best fordi opptaket da skjer lettest.
Mange som er plaget med gikt har de siste årene oppdaget at de får lindring i hoftesmerter når de daglig tar nypepulver. Forbedringer får en rekke andre lidelser vil etter hvert kunne føyes til fordi nypepulveret først og fremst leverer stoffer som beskytter våre celler og vev mot de betennelsene som ligger bak en rekke lidelser – ting som neppe vil kunne avhjelpes hvis ikke kroppen og immunforsvaret får hjelp.
Friske nype kan inneholde opp til 1250 mg C-vitamin per 100 gram. Nypepulver vil inneholde noe mindre, rundt 800 mg per 100 gram, avhengig av sommersol og tørkeprosess, men nype er fortsatt den rikeste kilden til naturlig c-vitamin.
Nypepulver kan drysses over frokostmaten, røres i inn i en melkedrikk eller saft. For øvrig vil nypesaft være et bra alternativ for barn i stedet for brus.
Nypeprodukter kan kjøpes i Vitamina i Centro Idea som pulver, kapsler, te, marmelade og saft.
 

Hvorfor sove dårlig om natten?
En god nattesøvn er bra for helsen. Hjernen fungerer bedre, vi har mer energi og et mer positivt syn på livet når vi våkner om morgenen. Hvis du er en av dem som aldri får de anbefalte åtte timer med søvn, fordi du enten våkner midt på natten med smerter i ryggen, nakken, eller fordi du ikke føler deg tilpass i sengen, finnes de enkle løsninger som kan gjøre en stor forskjell.
Hvis du alltid kjemper for å få hodeputen til å ligge riktig slik at du ligger godt, er det mulig at du trenger en pute som gir mer støtte til nakken. Det finnes et lite, men godt utvalg av hodeputer som kan hjelpe. En pute av skum løfter hodet ditt slik at du slipper ubehag og smerter i nakken. Puter av dun eller fjær er også en god løsning, fordi de kan formes slik at nakken får den helt riktige støtten. Samtidig har disse putene vanligvis alltid et trekk framstilt av 100% bomull som i kombinasjon med enten fjær eller dun hjelper til med å regulere kroppstemperaturen.
Et annet alternativ er en hodepute med Memory foam. Teknikken er designet av NASA for å hjelpe astronauter med å motvirke tyngdekraftakselerasjonen ved høy fart på vei ut i rommet. Memory foam har funnet veien til mange soverom fordi denne typen hodeputer laget av viskoelastisk skum, former seg etter hodet og nakken. Det betyr også at mange tusen mennesker som har hatt søvnproblemer i en årrekke, nå har funnet en optimal løsning.
Memory foam kan også fås som madrassbeskytter som legges oppå madrassen og gir en deilig bløt fornemmelse, samtidig som den former seg etter kroppen. Ryggraden holdes rett slik at man unngår ryggsmerter, samtidig som det ikke legges press på hofter og skuldre. Blodomløpet fungerer også bedreslik at man ikke våkner opp med trette ben og føtter.
På grund av de høye sommertemperaturene i Spania, anbefales det å bruke en Memory foam- madrass på maks. 5 cm. Det skyldes at kroppen synker ned i madrassen, og hvis det er varmt, begynner man raskt å svette. Dessuten er det alltid best å bruke sengetøy og laken framstilt av bomull fordi det hjelper til med å holde kroppen kjølig.
Hvis du vil vite hvordan du kan få bedre søvn, så kontakt oss på tlf.: 952 197 577 eller info@yorkshirelinen.es eller besøk vår butikk Yorkshire Linen i Mijas Costa.

Kosten – hva er sannheten?

Av Anni Dahms, Anni’s Vitalshop

Sitat: Å undervise andre gjøres best med kjærlighet – når hjertet har forstått.

Jeg ble nylig voldsomt angrepet av en kunde som mente at jeg var mer interessert i å selge produkter enn å snakke om den viktige kosten.
Det ble jeg selvfølgelig litt lei av å høre, for jeg er absolutt av den mening at kosten må være det grunnleggende næringsmiddelet i våre liv. Jeg er utdannet hos Eva Lydeking som, etter min mening, er en av de mest kunnskapsrike rundt dette med kosten og dens betydning for oss, både psykisk og fysisk.
Jeg tillegger kosten stor betydning, men slik livet arter seg for oss i vesten akkurat nå, er det min erfaring at det er svært vanskelig, ja nesten umulig bare å spise seg til et optimalt fungerende liv, uten noen former for kosttilskudd. Mange sier at de spiser sunt, godt og variert. Når jeg så går kosten litt etter i sømmene, viser det seg ofte at kosten ikke er så god som vi trodde.

Forvirringen råder
I dag er det for øyeblikket mange forskjellige eksperter som hevder å ha funnet opp hver sin retning innenfor ernæring, og som selvsagt er den eneste riktige. Vi farer fra den ene ekspertens ord og holdninger til den andre hva angår nettopp riktig kost. Det hersker vill forvirring og uvitenhet både blant såkalte eksperter og vi vanlige mennesker. Det er både fint og godt at vi har alle ekspertene, det er alltid bra med informasjon og inspirasjon, men dessverre glemmer vi helt i denne ekspertverdenen å føle selv, tro på kroppens instinkter og vite at vi egentlig er ganske gode til selv å føle hva kroppen vår trenger å spise. Et lite barn som ennå ikke er ødelagt av sukker m.m. vil for eksempel selv velge ut de næringsmidlene som er bra for dem, dersom det blir satt opp en rekke tilbud foran dem.
For meg er det uhyggelig ironisk at tv viser hvordan vi her i vår vestlige verden hver dag kaster tonnevis av mat mens vi lar millioner av mennesker dø av sult og underernæring andre steder på kloden. Vi bøter på vår dårlige samvittighet ved å sende litt penger ved forskjellige veldedighetsarrangementer.
Hver tredje danske kvinne og annenhver danske mann er for tjukk. Jeg hadde en interessant diskusjon med ett av mine barnebarn som hevdet at det rett og slett ikke er nok mat til alle mennesker, mens jeg hevdet at det er mat nok. Det er bare fordelingen som er skjev. Jeg tror for eksempel ikke på at diverse overskuddslagre gagner noen.

Ulike kostretninger
Kroppen vår, hver eneste av våre trillioner av celler bygges opp av den maten vi putter i oss. Tenk på det neste gang du går i matbutikken. Maten påvirker i stort omfang hjernen vår, noe som er særdeles godt beskrevet i Jean Carpers bok ”Mirakelkost til hjernen”, men også både psyke, fysikk og humør påvirkes mye mer enn de fleste av oss tenker over i hverdagen. God mat er en enkel forutsetning for et langt, aktivt og godt liv.
Samtidig med kostforvirringen mener jeg også at det er en masse spennende, nye kostretninger. Mange av disse nye kostretningene har til det felles at du skal unngå sukker, slikkerier og raffinerte ferdigvarer. Det blir snakket en del om det glykemisk indeks, GI, som forteller oss om de gode og dårlige kullhydrater. De dårlige kullhydratene er de som sender blodsukkeret opp i rakettfart og speeder opp insulinproduksjonen slik at det går i ball den naturlige appetittreguleringen og fettforbrenningen. Det kaller vi kost med høy GI-indeks.
Av kostretninger som er spennende akkurat nå er Raw food, steinalderkost, vegetarisk og veganmat, South Beach-kuren, Spis etter blodtypen fin, m.m.
En av de litt vanskeligere er ”begrenset kaloriinntak”. Mange tror at det er nødvendig å spise mye for å forbli sterk og sunn. Teorien i denne kostretningen går i motsatt retning, nemlig at man går fra bordet før man er helt mett og egentlig har lyst til å spise litt mer. Etter min mening krever det virkelig oppmerksomhet å følge denne retningen, for det er jo også viktig å få den næringen kroppen trenger. Det er professor Roy Walford som står bak denne teorien.

Økologi og sunn fornuft
Mat er et maktmiddel av dimensjoner. Diskusjoner om mat blir ofte nesten helt fanatiske og nesten religiøse.
Etter min mening er det aller viktigste at mad er ren, uraffinert og naturlig. Økologi er vanlig sunn fornuft. Økologisk dyrking gir større grøde, er sunnere, smaker som regel bedre og inneholder flere næringsstoffer og antioksidanter enn de vanlig dyrkede matvarene. Jeg undrer meg fortsatt over at det på matvarene må stå når de er økologiske. Etter min mening burde det være omvendt, nemlig at det skal stå når en matvare ikke er økologisk, samt en forklaring på hvilke ubehageligheter som kan være forbundet med å innta hver enkelt av de tilsetningsstoffene som finnes i maten eller ”markens grøde”. For en salgsetikett det ville bli!
En annen tommelfingerregel er å spise det som naturlig vokser i vår klimasone. Det kan også være tjenlig å spise en liten smule fra resten av verden, fordi jeg tror vi på den måten blir åpne og bevisste på hele verden, at vi utgjør et hele som hører sammen på tross av våre ulikheter.
Vil vi spise en kost i balanse, uten alle dikkedarer, kan det være en god tommelfingerregel å fordele kosten med 40 % kullhydrater (av den gode typen) 30 % protein, 30 % fett.
Spis sunt slikkeri uten skadelig farge og andre tilsettingsstoffer , mørk sjokolade (minst 70 %), tørket frukt, nøtter, mandler og ristede nøtter.

Hjelp til selvhjelp gjennom forskjellige kostretninger
Det kan være nødvendig for noen mennesker å velge en kostretning som følges i en periode, inntil du opplever at du må frigjøre deg fordi du merker at kroppen din blir mer oppmerksom på hva den trenger. Noen ganger bør det prøves med forskjellige kostretninger, inntil man finner den som er best for deg. Når vi endrer kostvaner, er det som å lære et nytt språk. Det kan være vanskelig å ta kortere eller lengre tid. Det kan være interessant fordi det gir deg hjelp og øker interessen for maten og helsa. Ofte hører det ofte med både kurs og spennende oppskrifter med til flere av kostretningene.

Kosten og framtiden
Jeg tror personlig at kosten de kommende år vil dreie i retning av lettere og lysere mat og at flere mennesker spiser overveiende vegetarisk. Det henger sammen med at det å endre kostvaner samtidig endrer dype ting i en selv. Jeg tror at vi mennesker er på vei i en helt ny og lys retning der omsorgen for hverandre vokser særdeles raskt.
Er du tiltrukket av vegetarisk mat, men ikke riktig kan tenke deg å bli fulltidsvegetar, så husk at det ikke er nødvendig å være vegetar hver dag. Du kan starte med å være vegetar en gang i uka og så bygge det ut derfra. Husk at du ikke er noen hellig sunnhets-ku, selv om du bestemmer deg for å bli vegetarianer. Jeg ser alt for mange som med stolthet og litt selvtilfredshet forteller at de er vegetarianere, samtidig som mesteparten av kosten utgjøre av syltetøysnadder og lignende føde, og det er, etter min mening, ikke særlig hensiktsmessig. Det kan være en flukt fra den jordiske siden av våre liv.

Å spise med oppmerksomhet
Når du spiser mat, er det viktig at du spiser med alle sanser åpne, både med hørelsen, synet, lukten, sansene, smakssansen, m.m. Jeg understreker det sterkt fordi det at du opplever maten med alle sansene, hjelper til å aktivere dine fordøyelsesprosesser og ensym-produksjonen i tarmene. Det sies at ”Du er det du spiser”. Jeg vil hellere snu om på det og si:
Du er det du fordøyer og kroppen din tar opp.”

Tilskudd
Selv om vi gjør vårt ytterste for å spise optimalt sunt, har vi etter min og mange forskeres mening, særlig etter hvert som vi eldes, bruk for vitaminer og mineraler, bl.a. for å redde våre blodkar fra ødeleggelse og hjernen vår fra å gå i oppløsning, å holde våre celler borte fra å utvikle kreft og vårt immunforsvar fra å forsvinne.
Jeg synes det er helt urimelig at mange mennesker i aviser og artikler blir skremt bort fra å bruke sunne og tjenlige kosttilskudd. Det er ingen eller uhyre sjelden dødsfall som følge av aminosyrer, vitaminer, mineraler og urter – tvert imot viser min etter hvert mangeårige erfaring og mange vitenskapelige beviser, at bruk av gode tilskudd kan ha overveldende god effekt.
Spiser du sukkerholdige matvarer, krever eksempelvis omsetningen av sukker en del krom og B-vitaminer. Husk å ta hele B-vitaminet i balanse, fordi de har en innbyrdes balanse.

Sitat: Stilhet gir sinnet og dermed kroppen hvile, av og til er det den eneste medisinen som trengs.

Spør tannlegen

Av tannlege Christina Radics, Nordic Dental Centre

Hei Christina
Jeg var nylig hos tannlegen og han sa at jeg trengte å rotfylle en tann. Hva innebærer det? Han sa at den ser skadet ut. Det rare er at jeg ikke har vondt i tannen…
Med vennlig hilsen Sara

Hei Sara
Tannen har i sine sentrale deler en nerve (pulpa) som har til oppgave å reagere og gjøre vondt (advare oss) når vi biter så hardt at vi risikerer å knekke tannen. Om tannerven blir infisert, kan kroppens eget forsvar ikke stanse bakteriene.
Tannen må da rengjøres og rotfylles. Den vanligste årsaken til skade på nerven er karies eller slag mot tannen.
En rotfylling innebærer at tannens skadede nerver tas bort og rotkanalene fylles igjen. Læren om tannens sentrale strukturer og deres ulike sykdomstilstander kalles endodonti.
Om nerven skades kan den dø. Om skaden får utvikle seg videre, kan den spre seg videre via rotspissen til kjevebenet. I slike tilfeller kan skaden oppdages på røntgenbilder.
Tanninfeksjonen kan være akutt eller kronisk. Ved en akutt infeksjon kan du få feber, hevelser og kraftig betennelse. Er infeksjonen kronisk, har prosessen pågått i stillhet i lang tid symptom. Du har da ikke vondt i tannen.
En infeksjon må behandles, selv om den har pågått i det stille. Den leges ikke av seg selv. Derimot kan den bli akutt og spre seg til andre deler av kroppen.

Ved rotfylling tas tannens never bort. Rotkanalen rengjøres ved hjelp av filer og bakteriedrepende middel. Den kan siden fylles med en midlertidig rotfylling eller rotfylles permanent.
Etter en permanent rotfylling gjør man først en kompositt fylling, slik at man i framtiden kan bestemme om den trenger å forsterkes med f.eks. en krone.

Å rotfylle en tann kan ta svært ulik tid, avhengig av hvor mange rotkanaler tannen har og hvor forkalkede og svingete disse er. En vanlig oppfatning er at rotfyllinger er krevende behandlinger, men dette vil variere. Du trenger generelt likevel en bedøvning.
Fordi tannen er behandlet kan man få problemer med den. Vansker kan oppstå fra et par timer til et par dager etter tannlegebesøket og kan bestå av alt fra at tannen kjennes øm og for høy ut når man tygger på den til, i svært sjeldne tilfeller, verk og hevelser som kan trenge behandling med antibiotika. Om det skulle vise seg at tannen ikke leges etter rotfyllingen, kan behandlingen kanskje måtte kompletteres med et ”apikalkirurgisk inngrep”, altså der tannen rotfylles bakfra.
En rotbehandling er noen ganger en komplisert sak for tannlegene. Samtidig er det en god behandling på den måten at man redder tannen slik at man kan beholde den for framtiden. Problemer i form av hevelse, verk og lignende har vi nevnt tidligere.

Ytterligere komplikasjoner kan finnes sted;
• om det er vanskelig å komme til, for eksempel en kinntann langt bak
• om kanalen er bøyd
• om kanalen er smal og trang (sklerotisert)
• om kanalen forgrener seg

Har du noen flere spørsmål eller uklarheter så kontakta oss på Nordic Dental Centre.