Nyheter marts 2011

Gaddafis byggeprosjekt på Costa del Sol stoppet
Den spanske stat stanset 1. mars byggearbeidene til den libyske lederen Muammar Gaddafis byggeprosjekt på Costa del Sol.
Det kom mot slutten av februar fram at den libyske banken Libyan Foreign Bank som tilhører staten, eier 6.500 hektar land i Benahavís og at kommunen hadde mottatt en søknad om tillatelse til å bygge en 18-hulls golfbane og 1.915 boliger på tomten.
1. mars vedtok den spanske regjeringen – i tråd med sanksjonene fra både FN og EU – å stoppe alt arbeid i forbindelse med planene for byggingen. Sanksjonen betyr også at det nåværende libyske styret ikke vil kunne selge eller på annen måte utnytte eiendommen.
Ifølge utenriksministeriet eier Gadaffi og hans familie muligens flere eiendommer i Sør-Spania, eierforhold som myndighetene nå ser nærmere på. Det er dessuten mistanke om at familien har andre former for investeringer her i landet. Er det tilfelle, vil også de bli frosset.

Baltasar Garzón til sak mot Gadaffi
Den spanske dommeren Baltasar Garzón skal være rådgiver ved den Internasjonale domstolen i Haag i saken mot den libyske lederen Moammar Gadaffi.
Dommeren arbeider nå i Haag fordi han er suspendert som dommer i Spania. Det skyldes at han i sine undersøkelser rundt krigsforbrytelser begått under den spanske borgerkrigen skal ha gått utover sine fullmakter. Høyesterett undersøker for øyeblikket denne saken.
I samarbeid med sjefsdommeren, Luis Moreno-Ocampo, studerer han nå mulighetene for å saksøke den libyske lederen, hans familie og sammensvorne for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Det er FNs sikkerhetsråd som har bedt den Internasjonale domstolen om å se på situasjonen i Libya og vurdere om man kan rettsforfølge de impliserte.

Fiktive medarbeidere skaffer seg uberettiget pensjon i Andalucía
Skandalen kjent som ERE ruller videre i Andalucía der de lokale myndighetene har funnet flere tilfeller der fiktive medarbeidere har påstått at de arbeider for et offentlig støttet firma og at de derfor har rett til førtidspensjon. Det har vist seg at det likevel ikke var snakk om firmaer støttet av det offentlige lokalstyret, og pensjonen er derfor gitt på et feilaktig grunnlag.
Saken griper om seg etter at 33 nye saker om falske medarbeidere er funnet. Fram til nå er det snakk om 70 fiktive ansatte.
Bare 1.569 saker er inntil videre undersøkt av de 6.096 personene som mottar støtte. Derfor er det mulighet for at flere saker dukker opp.
– Vi skal helt til bunns i saken, sier Manuel Reico som er rådmann i Junta de Andalucía, til El País.
Skandalen begynte i februar da politiet fant et fond med 647 millioner euro til å hjelpe avskedigede, offentlige ansatte og firmaer med problemer etter finanskrisen. Det viste seg at noen firmaer utnyttet fondet ved å ansette folk i firmaer med dårlig økonomi for deretter å avskjedige dem slik at de kunne få førtidspensjon i forbindelse med nedskjæringene.
Skandalen har røtter helt opp i den lokale regjeringen der et tidligere medlem av og to andre medlemmer av PSOE er under mistanke for å ha mottatt støtte på falsk grunnlag.

Fire måneders fengsel for å sparke en kanin
Retten i Málaga har dømt en mann fra Rincón de la Victoria til fire og en halv måneders fengsel for å sparke en kanin som var naboens kjæledyr.
Kaninen hadde løpt inn på mannens tomt der den dømte først sparket til den, og deretter kastet den over hekken. Dyret var så medtatt at dyrlegen måtte avlive det.
Straffelovens paragraf 337 sier at mishandling av kjæledyr kan straffes med mellom tre måneder og opp til ett års fengsel. Domstolen i Málaga mente at kaniner virkelig er kjæledyr, og dømte til fordel for kaninene.
Mannen må også betale en bot på 50 euro for å har sparker dyret.

Fartsgrensene på motorveiene settes ned
For første gang siden oljekrisen på 70-tallet har Spanias regjering besluttet å senke fartsgrensen på motorveiene. Fra 7. mars ble farten satt ned fra de tidligere 120 km i timen til 110 km/t.
Årsaken er de økende drivstoffprisene i kjølvannet av urolighetene i Libya.
De høye oljeprisene anslås nå å koste Spania rundt 500 millioner euro ekstra i måneden. Mer enn 80 prosent av landets energi kjøpes i utlandet. I fjor ble det importert 25,51 milliarder fat olje, 10,3 milliarder fat mer enn i 2009.
Lavere hastighet forventes å føre til besparelse på rundt 1,5 milliarder i import, men samtidig gi staten et tap i avgifter på antatte 500 millioner euro.
Statsminister José Luis Zapatero har uttalt at han håper begrensningen blir kortvarig, men har samtidig sammenlignet med mer ”avanserte land” der fartsgrensen allerede er på 110 km/t. Han har også pekt på at initiativet vil bety besparelser for bilistene selv, i tillegg til at det vil redde menneskeliv og redusere forurensingen.
Partido Popular har kritisert initiativet og sammenlignet det med ”Sovjetaktige” tilstander. Talsmann Esteban González Pons har påpekt at det vil koste 250.000 euro å endre 6.000 veiskilt. Til det sist nevnte har visestatsminister Alfredo Pérez Rubalcaba svart at man jo bare trenger å sette på et klistermerke.
Samtidig ble det vedtatt å senke prisene på togbillettene med Renfe med fem prosent. Det skjer naturligvis for å få flere til å benytte seg av det offentlige transportmiddelet.

Fire antatt ETA-medlemmer arrestert
Guardia Civil har arrestert fire antatte medlemmer av ETA. De mistenkes for å stå bak flere attentater og drapet på politimannen Eduardo Puelles i 2009 som var det siste attentatet med dødelig utgang fra den baskiske terrororganisasjonen.
Tre arrestasjoner ble foretatt i Bilbao, den fjerde i Galdakao der politiet også fant våpen og 180 kilo sprengstoff.
Den siste operasjonen mot ETA fant sted i januar, en uke etter at organisasjonen hadde offentliggjort den nye våpenhvilen som fortsatt gjelder. Den gang arresterte politiet i alt 10 personer i hhv. Álava og Navarra, blant dem sønnen til talsmannen for det forbudte politiske partiet Batasuna, Txelui Morenos. Samme dag ble to andre antatte terrorister arrestert i Frankrike.

Snøt skattevesenet for 210 millioner euro
Juan Antonio Roca som er tiltalt i korrupsjonssaken Malaya som nå pågår ved retten i Málaga, har tilstått at han tok 210 millioner euro fra kommunekassen.
Roca hadde i 15 år posten som byrådsmedlem med ansvar for byplanleggingen i Marbella. Først var han avdøde ordfører Jesús Gils høyre hånd, mens hans under de senere ordførerne Julian Muñoz og Marisol Yagüe, lot til å være hjernen bak korrupsjonssakene.
Under avhøringen av Roca, tilsto han at han styrte i alt 71 selskaper hvis aktiviteter ikke ble oppgitt til skattevesenet, og det er den samlede formuen fra denne unndragelsen som han nå har erkjent og som løper opp i 210 millioner euro.
I alt 98 personer er tiltalte i korrupsjonssaken, blant dem tidligere ordfører Julian Muñoz, hans ekskone, Maite Zaldivar, samt hans forhenværende kjæreste, sangerinnen Isabel Pantoja.
Rettssakene startet 27. september i fjor og forventes å ta over et år.
Avhørene av den 57 år gamle Roca foregikk over flere dager. Han er også tiltalt for bl.a. korrupsjon og hvitvasking av penger og kan risikere opp til 30 års fengsel og å måtte betale diverse kompensasjoner og bøter.
Marbella kommune, anført av ordfører Ángeles Muñoz mener at de beslaglagte verdiene og bøtene løper opp i fire milliarder euro. Ettersom det er Marbella by som har lidt under alle årene med korrupsjon, bør pengene tilfalle byen og ikke statskassen, som ellers er normen, mener hun.

Bombe koster fem soldater livet
En bombe eksploderte i slutten av februar ved et uhell på det spanske forsvarets anlegg i Hoyo de Manzanares, nordøst for Madrid. Sprengningsulykken kostet fem soldater livet, mens tre ble såret.
Ulykken skjedde da soldatene skulle foreta en kontrollert sprengning av en bombe; én av de oppgaver som de var forventet å skulle utføre da de senere skulle ha blitt utstasjonert i Libanon der flere spanske tropper er tilknyttet FN-styrkene. Blant ofrene var noen av det spanske forsvarets beste bomberydningseksperter som blant annet arbeidet med å eliminere miner og bomber i Afghanistan.
Forsvarsminister Carme Chacón reiste øyeblikkelig til ulykkesstedet der hun blant annet sa: – Dette er en forferdelig ulykke. De forberedte seg på å redde andres liv, men i stedet mistet de selv livet.

Vannstanden i Middelhavet stiger foruroligende
I det siste århundret steg vannstanden i Middelhavet med 1,5 millimeter, men siden begynnelsen av dette århundret har vannstanden steget med tre millimeter i året.
Temperaturen i Middelhavet har de siste 50 årene steget med 0,5 grader.
Tallene er fra boka Cambio Climático en el Mediterráneo Español som det spanske oseanografiske instituttet (IEO) har gitt ut og som altså belyser klimaendringenes betydning for Middelhavet.

Overenskomst på plass med utskjelte flygeledere
Forhandlingsmannen Manuel Pimental har fått i stand en avtale mellom de spanske flygeledernes fagforening USGA og lufthavnsselskapet AENA.
I begynnelsen av 2010 kom det til nye konfrontasjoner mellom de to partene. Flygelederne var sinte for at ministeren for offentlige arbeider(Fomento), José Blanco, hadde senket lønna deres til rundt 200.000 euro i året.
Det var flygelederne likevel ikke tilfreds med, ettersom de fram til da hadde tjent gjennomsnittlig 350.000 euro i året. Det var for et arbeidsår på 1.200 timer, noe som ofte ikke var tilstrekkelig. Derfor tok mange av flygelederne overtid, noe som resulterte i årlige lønninger på over 700.000 euro i året.
De hadde dessuten rett til å gå av med en slags førtidspensjon ved fylte 52 år, uten at grunnlønna ble satt ned.
Saken kulminerte i forbindelse med helligdagene 6. og 8. desember da 442 flygeledere sykemeldte seg. Det berørte 650.000 strandede passasjerer, landets økonomi og dermed regjeringen som så seg nødt til å erklære en slags unntakstilstand. Flygelederne ble tvunget på arbeidet – alternativet var å bli stilt for en militærdomstol. I tillegg ble arbeidet deres overvåket av flygeledere fra flyvåpenet.
Siden da har man forsøkt å nå fram til en ny overenskomst, noe som altså lyktes i begynnelsen av mars. Avtalen går ut på gradvis å senke flygeledernes lønninger, men også arbeidstiden. På den måten blir forholdene lik dem i andre europeiske land, i tillegg til at risikoen for arbeidsnedleggelse nå skulle være minimal.

Verdens forbruk av cava steg med 11 prosent
Salget av den katalanske cava´en oversteg alle forventninger i 2010 da over 244 millioner flasker ble solgt. Det er en økning på 11 prosent i forhold til 2009, skriver den spanske avisen El País.
Spania står selv for det største forbruket med 95,6 millioner flasker, men det er også store avtakere i resten av verden. Nest flest flasker ble åpnet i Tyskland med 41 millioner, og i Storbritannia ble det solgt 32 millioner flasker. Selv i Frankrike der sjampanjen ellers pleier å være enehersker på markedet for musserende viner, er salget av cava også i vekst. Her var det en økning på 15 prosent i forhold til 2009.

De fleste smuglersigarettene kommer fra Kina
Samtidig som de offisielle salgstallene for sigaretter faller, øker den ulovlige smuglingen. I stedet for å komme med speedbåter fra Afrika, kommer de ulovlige sigarettene nå med større skip fra Kina, skriver El País.
De største havnene for smuglervarene er Vigo i det nordvestlige hjørnet av Spania, Algeciras helt i sør og Valencia.
Sigarettene kommer i pakker merket med Marlboro, Winston og Chesterfield, men inneholder tobakk av mye dårligere kvalitet. I fjor konfiskerte tollerne 12,5 millioner pakker som kom med båter fra Asia. De var skjult i containere med glass, porselen og tekstiler. Cirka 90 prosent kom fra Kina.

Toget kommer, kommer ikke
I mange år har innbyggere langs Costa del Sol håpet på å få den lokale jernbanen forlenget slik at den fortsetter fra Fuengirola til Marbella og Estepona.
I fjor skulle første spadetak på arbeidet vært gjort, men ingen møtte opp med spaden.
For første gang har Junta de Andalucía nå erkjent at det ikke finnes penger til å utvide togstrekningen. Josefina Cruz som er formann for offentlige arbeider, har sagt at lokalregjeringen er svært klar over kravet fra befolkningen, men at man søker flere private investorer i tillegg til at man søker økonomisk støtte fra bl.a. EU.
Omkostningene forventes å komme opp i fire milliarder euro, dersom arbeidet blir påbegynt nå.

Spanias befolkningstall usikkert
På grunn av kommunale besparelser og utlendinger som flytter uten å gi beskjed, er befolkningstallet satt en million for høyt.
– Det er 46 millioner i Spania, men det offisielle tallet er 47 millioner, sier sjef for sosiodemografisk statistikk i det statistiske instituttet INE, Antonio Argüeso, til El País.
Det voldsomme feilestimatet vil bli rettet ved neste folketelling som vil bli basert på en undersøkelse blant husstandene. Tidligere har folketellingen vært basert på empadronados, men det gir ikke nøyaktige tall.
Dessuten har kommunene også vært sløve med å melde fra om dødsfall, og det er også med på å opprettholde falske estimater av folketallet. Ifølge Antonio Argüeso kan kommunenes sløvhet skyldes at de får statsstøtte målt ut fra antallet innbyggere, derfor forsøker de å opprettholde det høyest mulige antallet.
Av INEs egen hjemmeside framgår det at befolkningstallet 1. januar 2011 var på 46.152.925.

Små firmaer betaler 94 millioner for mye i moms
Små og mellomstore firmaer, de såkalte Pymes i Andalucía betaler årlig omkring 94 millioner euro mer i moms (IVA) enn de trenger. Avisen Málaga Hoy skriver at det er ansatte i skattevesenet som har kommet fram til dette tallet.
Andalucía ligger med dette regnskapet på en tredjeplass, bare forbigått av Katalonia med 195,2 millioner og Madrid med 149,3 millioner euro.
At firmaer betaler for mye IVA, skyldes at de innleverer fakturaer til skattevesenet som fortsatt ikke er betalt. De betaler altså en moms som de ikke selv har mottatt. Loven sier at momsen må betales når en vare leveres eller serviceytelser er utført, og ikke når fakturaen utstedes eller når regningen betales.
Den eneste måten man i dag kan unngå å betale IVAen på ubetalte regninger er å be om utsettelse, noe som koster fem prosent av beløpet.
Europarådet så allerede i fjor på det skjeve forholdet og krevde et nytt system der firmaer betaler IVA når de har mottatt pengene. Fristen for innføring av dette systemet er satt til utgangen av 2012.

Hjortebestanden har eksplodert i Extremadura
Ifølge Ángel Rodrigúez, parkbestyrer i Monfragüe nasjonalpark, er parkens bestand av hjort nå oppe i 20.000 på 18.000 hektar jord, skriver El País.
Men det er ikke bare et problem i Monfragüe.
– Det viser seg også å være en økende bestand i resten av Spania, og for den saks skyld på hele den nordlige halvkule, sier Christian Gortázar fra det spanske forskningsinstituttet CSIC til avisen.
– Bestanden vokser med mellom 20 og 30 prosent hvert år, og jakten er nødt til å følge med.
Finanskrisen har vært skyld i et fallende antall jaktutflukter, slik at jakten nå bare sørger for et fall i bestanden på mellom 15 og 18 prosent, ifølge Christian Gortázar. Samtidig er reglene for jakt ifølge Ángel Rodrigúez for stramme til å kunne få ned bestanden. Det er nødvendig å lempe på reglene utenfor nasjonalparkene for å komme problemet til livs.
Forskere mener at det på en hektar jord kan leve mellom 0,2 og 0,4 hjort. Hvis antallet overstiger denne grense, blir bestanden en trussel for plantelivet og kan i verste fall overføre sykdommer som tuberkulose til kveg og husdyr.
Som en løsning på problemet er det foreslått å innføre ulver i områder med mye hjort. Det vil kunne få ned bestanden, men ulvene vil også være en trussel for får og husdyr. Ingen har derfor funnet en løsning på problemet ennå.

ETA S.A.
Den baskiske terroristorganisasjonen ETAs drap på 829 mennesker i årene fra 1968 og 2010 har kostet Spania over 11 milliarder euro. Det skriver bl.a. Diario de Navarra.
Det er Mikel Buesa, professor i økonomi ved Madrids Universitet, som har regnet ut at i tillegg til tap av menneskeliv har ETAs aktiviteter hatt store økonomiske følger for Baskerland.
Buesa har nettopp gitt ut boken ETA S.A. der han sammenligner organisasjonen med et selskap som via ”revolusjonsavgifter” har tappet regionen for privat initiativ, vært skyld i at mange forretninger har måttet lukke og at store statlige investeringer, som atomkraftverket Lemoniz, har kullseilet. Terrorisme har begrenset veksten i bruttonasjonalproduktet med 0,8 prosent, hevder Buesa.
Mellom 1978 og 2008 krevde organisasjonen inn over 115 millioner euro ved utpressing og ved 35 millioner i statsstøtte som gikk til sympatiserende politiske partier. Denne indirekte støtten forsvant da Batasuna ble bannlyst, skriver Buesa.
Siden september da den nåværende våpenhvilen trådte i kraft, har organisasjonen ikke sendt ut flere brev med krav om ”revolusjonsavgifter”, og Buesa mener da også at om man stopper all økonomisk støtte til ETA, vil organisasjonen lide en naturlig og snarlig død.