Spanias største rettssak noensinne er i gang

Rettssakene i forbindelse med korrupsjonsskandalen ”Malaya” i Marbella kommune er i gang i provinsdomstolen i Málaga, nærmere bestemt i rettsbygningen Ciudad de Justicia. 27. september lød startskuddet for saken som er den største i Spanias historie, så stor at man har måttet innrede et spesielt lokale for at alle kan få plass. Og når man ser nærmere på tallene, er de svimlende. De 95 tiltalte – politikere og embedsfolk, advokater, forretningsfolk og politifolk – er siktet for forskjellige kombinasjoner av underslag, hvitvasking av penger, bestikkelser og maktmisbruk og risikerer i alt 557 års fengsel og bøter på inntil fire milliarder euros.

___

Den første dagen i ”Malaya”-saken satt Juan Antonio Roca på første rekke blant de 95 tiltalte og deres horde av advokater. De var på forhånd blitt utstyrt med en manual over spillets regler – noen av dem spesialdesignet for denne uvanlige begivenheten.

200 journalister følger saken på nært hold. 100 politibetjenter står vakt utenfor – og der skal stå omtrent et års tid.
Nok en gang må man spørre hvordan det kunne gå så langt.

Audencia Provincial i Málaga, med sete her i rettsbygningen Ciudad de Justicia, leder den største rettssaken i Spanias historie.

Det kunne det fordi flesteparten av Marbellas innbyggere ikke bare én gang, men tre ganger stemte for partiet GIL. Fordi enkelte – eller i dette tilfellet en nokså stor flokk – følte de hadde rett til å stjele fra den kassen som tilhører alle. Og fordi den nærmeste og overordnede myndighet, Junta de Andalucía, åpenbart så en helt annen vei. Det samme gjorde tilsynelatende også skattevesenet som overvåker alle oss andre slik at lønnsutbetalingene står i forhold til forbruket og passer på at alle fakturaer utstedt eller utbetalt av et firma passer stemmer, helt ned til den minste cent.

Likevel kunne et byråd robbe en ellers velhavende by for alt. Og på tross av det kunne enkeltpersoners formue økes fullstendig uproporsjonalt i forhold til lønningene deres.

Den nåværende ordføreren i Marbella, Ángeles Muñoz, uttalte ved en tidligere anledning overfor Det Norske Magasinet, at hun mente at man i Junta de Andalucía var medvitende til det som foregikk i kommunen, blant annet fordi avgifter på all eiendomshandel går til lokalregjeringen.

Og det ble betalt og betalt og betalt, etter hvert som byrådet utstedte byggetillatelser til alle som sto klare til å betale, og det ble bygget og bygget og bygget i alle de 15 årene som GIL-regimet tok hånd om lov og rett.

Politikere, politifolk og alle de andre
Blant de anklagede ved retten i Málaga er selvfølgelig de to forhenværende ordførerne, Marisol Yagüe og Julián Muñoz. Førstnevnte var hun som da saken var i ferd med å bli rullet uttalte at hun bare hadde underskrevet dokumenter som de øvrige byrådsmedlemmene hadde bedt henne om.
Blant de mer fargerige blant de 95 tiltalte er sangeren Julián Muñozs ekskjæreste, Isabel Pantoja. Hun er tiltalt for å ha hjulpet kjæresten med hvitvaskingen og må trolig regne med tre års fengsel. Åh ja, Julián Muñoz’s ekshustru Maite Zaldivar er også anklaget for å ha hvitvasket deler av gemalens bestikkelser.

Den hovedanklagede, han som stod i kulissene og holdt i trådene på dem som nu hevder at de bare var marionettdukker, var den daværende byplanleggeren, Juan Antonio Roca. Den nå 56 år gamle Roca var som en bandeleder, blir det hevdet.

– Jeg har all makt. Jeg er byrådet, skriver avisen El País at han skal ha sagt til sin advokat. Han er også sitert på å ha sagt at han anså kommunens kasse som sin egen.

Også hans familie, nærmere bestemt hustruen Maria Rosa Jimeno Jiménez er tiltalt i saken.

Den eneste forklaringen, han hittil har lykkes å komme med, er at han gjentatte ganger vant store summer i lotterier. Faktisk hadde han vært så heldig at han i løpet av få år vant 80 ganger!

Hans formue anslås til å være på 2,4 milliarder euros, selv om han spiller rollen som den fattige som nå ikke er i stand til å betale sin egen advokat.

Forventede dommer i 30 saker
Statsadvokaten Juan Carlos López Caballero forlanger 30 års fengsel og en bot på 810 millioner euros til Roca, og én på 1,6 milliarder euros for hvitvasking av formuen, samt tre års fengsel for hans hustru. Fra blant annet ulike entreprenører skal Roca som takk for byggetillatelser, ha mottatt cirka 33 millioner euros i bestikkelser. Pengene ble brukt til å utsmykke badeværelset med et maleri av Miró, og innredet en zoologisk hage med løver og giraffer ved hjemmet sitt.

Marsol Yagüe kan regne med 20 års fengsel og en bot på 3,8 millioner euros, mens Julián Muñoz kan se fram til 10 års fengsel og en bot på 400.000 euros.

Begge deres to viseordførere, Isabel García Marcos og Pedro Román, sistnevnte har for øvrig flyktet, risikerer hhv. 12 og 21 års fengsel.

”Malaya” er bare én av flere saker i et helt spindelvev ar rundt 30 korrupsjonssaker, blant annet ”Saqueo” som Roca i dag soner en fengselsstraff på seks år for. I tillegg kommer ”Goldfinger-saken” der filmskuespilleren Sean Connery er involvert, fordi byrådet tillot at det på hans tomt plutselig kunne bygges en fireetasjes bygning.

Marbella kommune krever fire milliarder euros
I ”Malaya”-saken som kom ble avslørt i 2006, har myndighetene foreløpig beslaglagt verdier for 400 millioner euros.

Ángeles Muñoz, Marbellas nåværende ordfører (PP), mener at det de anklagede antas å ha stjålet, bør returneres til kommunekassen.

Ordfører Ángeles Muñoz mener at de beslaglagte verdiene og bøtene som i alt kommer opp i fire milliarder euros, bør tilfalle Marbella kommune, ettersom det er byen som har lidd mest under alle årene med korrupsjon, og ikke slik som vanlig er, at statskassen stikker av gårde med alt. Kommunen har rettet en skriftlig henvendelse til provinsdomstolen om saken.

Samtidig er man likevel i kommunen klar over at det er urealistisk å tro at de antatte bøtene på i alt fire milliarder euros vil bli betalt. Realistisk regner man med at det kan bli 400 millioner euros når saken, som forventes å ta over ett år og som består av rundt 200.000 sider med anklager, endelig kan avsluttes.

15 års korrupsjonsregime

1991
Jesús Gil og hans parti, Grupo Independiente Liberal (GIL), vinner kommunevalget. Velgerne gir dem 19 av bystyrets 25 representanter.

1995
GIL vinner på nytt valget.

2002
Jesús Gil dømmes i en sak rundt fotballklubben Atletico Madrid der han er storaksjonær og president. Det viste seg at Marbella kommune finansierte klubben. Han tvinges til å gå av, men regimet fortsetter, i første omgang med Julián Muñoz i ordførerstolen.

2003
Ved et mistillitsvotum, godt regissert av Roca, må Julián Muñoz gå av. Inn på scenen kommer nå Marisol Yagüe.

2004
Jesús Gil dør av blodpropp.

2005
Politi og domstol ruller opp saken, kjent som ”Ballena Blanca” (Hvit Hval), som involverer advokaten Fernando del Valle. To notarer og flere andre fengsles også.

2006
Partiet GIL har sittet ved makten i 16 år. Endelig lyktes det politiet å finne beviser nok til å starte rekken av arrestasjoner.
Telefonavlyttinger i forbindelse med Ballena Blanca fører til at ordfører Marisol Yagüe og hennes rådgiver innenfor byplanlegging, Juan Antonio Roca, samt 18 øvrige personer blir arrestert.

”Malaya”-saken er nå i gang.

Hos viseordfører Isabel Garcia Marcos finner politiet 360.000 i kontanter.

Senere vedtar senatet å nedlegge byrådet, og kommunen ledes under et settebyråd.

Tidligere ordfører Julián Muñóz, henholdsvis formann og administrerende direktør for Aifos, Jesús Ruiz Casado og Jenaro Briales, samt tidligere byrådsmedlem Pedro Pérez blir alle dømt til ubetinget fengsel.

Over 100 personer blir fengslet, noen blir løslatt uten tiltale, andre mot kausjon.

2007
”Hidalgo” er navnet på årets skandale. Også den handler om hvitvasking av svarte penger. Undersøkelsesdommer Francisco Javier de Urquía måtte likevel flytte over til anklagebenken, og ble dømt til to års fengsel for bestikkelse fra Juan Antonio Roca.

PP med Ángeles Muñoz i spissen vinner kommunalvalget, og det er nå hennes oppgave å gjeninnføre normale forhold i byen.

2009
Julián Muñoz løslates etter tre års fengsel.

2010
Marbellas byråd får endelig godkjent en ny byplan. Den siste, som Gil og GIL ignorerte, stammet fra 1986.
Mayala-saken, den største rettssaken i Spanias historie, innledes.

___

Om Gil y Gil og GIL

Jesús Gil y Gil skapte partiet GIL, Grupo Independiente Liberal, og vant kommunevalget første gang i mai 1991.

Før han nådde så langt, satt han fengslet for byggesnusk. Han oppførte et hotellkompleks i Segovia som styrtet sammen. 58 personer ble drept. Han satt bare fengslet i 18 måneder før han ble benådet av Franco. Han ble raskt rik igjen og eide en del eiendommer, blant annet i Marbella.

Gil selv var sjelden på rådhuset, men foretrakk å drive forretningen hjemmefra. Historiene svirret. Sigøynere, immigranter, og prostituerte ble kastet ut av byen. Bokstavelig talt. Politistyrken ble tredoblet. Det hjalp i Marbella, selv om de småkriminelle og prostituerte fant seg andre steder å drive butikken.

Palmer, trær og blomster ble plantet, uønskede hus ble revet ned, i en del tilfeller uten at eierne visste om det. Alt ble malt i byens farger, blått og hvitt, nye bygg skjøt opp, og det samme gjorde portaler med byens navn skrevet i kjempebokstaver, ved begge innfartsveiene til byen. Framtiden så lys ut for Marbella.

Arbeidene ble utført av lokale, private firmaer, som likevel ikke fikk full betaling. Det gjorde dem til lette ofre for overtakelse av de nylig opprettede kommunale selskapene. Gil tok æren for et fall i kriminaliteten, for økt sysselsetting og for den økte turismen, selv om det samme i denne perioden skjedde langs hele Costa del Sol.

Gil mente at en by skulle styres som et privat selskap. Han kjøpte fotballklubben Atlético Madrid og ga spillerne trøyer med Marbella skrevet på brystet. Han utstedte byggetillatelser til alle tomter i byen, og medlemmer av opposisjonspartiene saksøkte ham. Det skulle likevel gå åtte år før saken kom opp for domstolene. I mellomtiden ble det bygd rundt 30.000 ulovlige boliger.

Gils ambisjoner inkluderte ekspansjonen av partiet GIL. Partiet vant ikke bare i andre og tredje omgang i Marbella, men også i Manilva, Casares, Ronda, Ceuta, Melilla og Estepona, der Gils sønn fik ordførerposten.

Rettssakene mot ham hopet seg opp. Det samme gjorde kommunens ubetalte Seguridad Social-regninger. Det var likevel saken om fotballtrøyene som endelig knekte ham. I januar 1999 ble han dømt for underslag, svik og forfalskning av offentlige dokumenter. Han ble likevel løslatt kort tid etter på grunn av dårlig helse. Med en hær av advokater bak seg lyktes han tross alt i å holde fast på ordførerposten fram til mai 2002.

Hans parti etterlater seg likevel et lenge vedvarende ettermæle.