Vin, mat og kultur

Vi nordmenn er jo kjent for først og fremst å ta vare på vår egen kultur, da med tanke på Den Norske Aquaviten, og den er vi fryktelig stolte av. Da jeg var ung, hørte jeg jo mest om Løiten Linie og Gammel Oppland, men i dag er det ikke bare disse som er på moten. Nei, nå lages det aquaviter over hele landet, og det er ikke måte på så stolte vi er blitt over hele landet for denne edle drikken. Oslo aquaviten, Bergens aquaviten, Trondheims aquaviten, Tromsø aquaviten, Bacalao aquaviten, ja, sånn kunne jeg ha fortsatt i det uendelige, for det er ikke måte på så mange typer vi har.
Ja, for vi er jo glad i mat, særlig da norsk mat. Hvorfor i all verden skal vi spise bacalao her i Spania, for den er jo Spansk, når vi kan få importert norsk torsk, eller som det så kjekt heter, skrei – lever og rogn med det deilige kokte hodet, med struttende øyer, som titter fortvilet på oss, mens vi koser oss gløgg i hjel med torskeøyne og alt tilbehør.
Og for de som ikke er så veldig begeistret for fisk, så har vi smalahove, da. Sauehodet som blir servert hel på tallerkenen din, rykende varm, med øyne, tunge, deilige kinn, – etter at huden er revet bort.
Ja, ja, vi nordmenn er noe for oss selv, spesielt også med tanke på at vi fortsatt ønsker å kose oss med norsk mat og drikke, mens vi bor og oppholder oss i Spania.
Men, kanskje det ikke er så rart allikevel, for vi tar jo vare på en kultur, en norsk kultur som også gjør at utlendinger blir glad i vår mat og kultur. I min egen restaurant har jeg sett nå at noe av det fineste spanjolene kan spise, er enten røkt laks med eggerøre, gravet lask med sennepsaus, skandinaviske reker og majones, dansk leverpostei med sjampinjong og bacon, og, når jeg ser hvor glade de blir for disse rettene, blir jeg både stolt over å være norsk og skandinav.
Jeg er faktisk programforpliktet til å ha norsk laks på menyen, enten da steamet i ovn eller pannestekt, servert med en pikant hvitvinsaus med kapers, friske grønnsaker og kokte poteter. Bare det å skrive om det her i spalten, gir meg en følelse av 17. mai, og jeg ser for meg folk i bunader og med norske flagg.
Ja, ja, så er jeg vel norsk da. Og aquaviten, den er ikke så lett å selge til spanjoler, men det er noe det med å få smaken for dette. De som har prøvd dette en 10 eller 15 ganger, begynner etter hvert å spørre etter aquavit.
Men faktisk, nå er vi altså i gang med en egen spalte for mat, vin og kultur her i Det Norske Magasinet, og jeg gleder meg til å komme med fortellinger og anekdoter i de neste månedene framover.
Som kokk, servitør og vinkelner (somelier), vil jeg ta for meg vårt emne fra mange forskjellige land og kulturer, og hvis leserne har spesielle ønsker, er det bare å skrive inn. Jeg vil prøve så godt jeg kan å ta for meg spesielle temaer, og spesielt når vi er inne på vin, er dette en liten verden helt for seg selv.
Men husk, uten drue, ingen vin, og det er allerede her den mystiske spenningen rundt vinen begynner.

Druer og mad
Vi har en gammel lov som sier at vinen ikke må være kraftigere enn maten, slik at smaken på maten blir ødelagt. Det betyr lett vin til lett mat, og tyngre vin til tyngre mat.
Selv må jeg ha litt ekstra smak på vinen, og jeg ville nok ha valgt en litt fyldig vin fra Rioja, da helst med 100 % tempranillo drue. Men, det er meg, og jeg tror nok de fleste ville ha glede av en litt bløtere vin, og da tenker jeg på en vin fra Ribera del Duero. Finn gjerne en vin med blanding av druer for eksempel tempranillo, merloth og litt cabernet sauvignon.
Luft vinen en times tid før drikking, og la flasken stå i romtemperatur slik at den blir aromatisk sammen med påskelammet. Hmmmm…
En liten anekdote helt på slutten; "En vindyrker sto en vakker morgen i døren til sin kjeller da presten kom forbi. De utvekslet hilsener og diskuterte været. Vindyrkeren som visste at presten satte pris på et godt glass med vin, spurte om han ikke ville komme inn og prøve den nye vinen.
"Monsieur le Cure" smakte på vinen og sa som den presten han var; "En utmerket vin, helt vidunderlig!! Du burde være takknemlig for at den gode Gud har gitt deg en slik vin."
"Ja, naturligvis er jeg det", svarte vinbonden; "men jeg tør ikke tenke på hvordan det ville blitt om han skulle ha tatt hånd om den helt alene!!