Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Det blir verre å være røyker i Europa. Irland, Norge, Italia og Sverige var blant de første landene som innførte røykeforbud på restauranter, barer og andre offentlige plasser. I alle EU-land finnes dessuten bestemmelser far å beskytte mennesker fra passiv røykning og dets skadevirkninger. Reglene varierer likevel kraftig fra land til land. Nå vil EU intensivere kampen mot røyking og gå et steg videre. Et forslag finnes om å forby røyking utenfor offentlige bygninger, på togperronger, i skolegårder, på friluftsarenaer, m.m.
Spania innførte i januar 2006 en lov som bl.a. omfatter totalforbud mot røyking på arbeidsplasser, både ved offentlige – og private foretak, samt i alle offentlige innendørs lokaler. Små barer og restauranter får selv velge om de vil tillate røyking, men om lokalet er større enn 100 kvadratmeter, må de ha en spesiell, avgrenset avdeling for røykere med eget ventilasjonssystem. Dessverre følges loven dårlig opp, fordi majoriteten av berørte barer og restauranter ikke har innført røykstopp.

Helserisker ved røyking
I mange år har sammenhengen mellom røking og sykdom vært kjent, og nærmere et hundre tusen vitenskaplige undersøkelser er publisert om røykingens skadevirkninger. Annenhver røyker dør en tidlig død pga. røyking og mister i gjennomsnitt sju år av forventet livslengde. Sigarettrøyk inneholder drøyt 4.000 kjemiske stoffer, mer enn 50 av dem er kjent som kreftframkallende. I sigarettrøyk finnes stoffer som er forbudt i alle andre sammenhenger, som for eksempel nitrosaminer, kadmium og benzpyrener. Ettersom stoffene tas opp i blodet via lungene føres de rundt i kroppen og når ut overalt. Jo mer man røyker og jo lenger man har holdt på, desto større er risikoen for å rammes av ulike sykdommer.
Det er vitenskapelig bevist att tobakk kan gi lungekreft, kreft i andre organ, hjerte- karsykdommer, kronisk obstruktiv lungesykdom(KOL), Crohns sykdom, samt sår i magesekken og i tolvfingertarmen. Den øker til og med risikoen for løse tenner, visse former av syns- og hørselsnedsettelser, ryggplager, impotens, beinskjørhet, minsket fruktbarhet hos både kvinner og menn, graviditetskomplikasjoner og plutselig spedbarnsdød. Ja, listen kan gjøres betydelig lengre!
For voksne ikke-røyker er passiv røyking en risikofaktor for samme sykdommer som rammer røykerne selv, naturligvis avhengig av eksponeringsgraden av tobakksrøyk. Det er velkjent at barn er spesielt vare for passiv røyking. Risikoen øker for å at de kan få infeksjoner i luftveiene og ører samt at astma og allergier kan utvikles eller forverres.

Å slutte å røyke
Tobakk er den dødsårsaken som er blant de letteste å forebygge. Hvert år dør rundt 650.000 mennesker i EU som følge av røyking. Hver tredje EU-innbygger – rundt 170 millioner – røyker. Å slutte å røyke er det beste man kan gjøre for å minske risikoen for å rammes av sykdom. Det lønner seg alltid å slutte, fordi risikoen øker jo lengre man har røkt.

De aller fleste røykere vil slutte å røyke og behovet for støtte til dette kan variere. En sak synes likevel alle røykere å være enige om, ifølge undersøkelser; de kan få råd av sine leger for å slutte å røyke. Ofte kan motivasjonen øke hos røykeren om doktoren kan vise til at røykingen har en negativ effekt på kroppen. Å påvise for røykeren at lungefunksjonen er nedsatt på grunn av røykingen, pleier å holde godt. Et slikt funn er nemlig et varsel om at man kan utvikle kronisk obstruktiv lungesykdom(KOL). Undersøkelser utført med såkalt dynamisk spirometri er en av mange undersøkelser som inngår i en stor helsekontroll ved Nordic Medical Clinic (se følgende). Så om du ønsker å kutte røyken, men savner ordentlig motivasjon – ring 952 521 500 og bestill time for en konsultasjon.

Helsekontroll ved Nordic Medical Clinic, Nerja omfatter et besøk og består av:
*Blodprøver (blodverdier, blodsukker, kolesterol, lever- og nyrefunksjoner, CRP, prostataprøver – PSA)
*Stor EKG (12- kontakter) * Dynamisk spirometri(lungefunksjonstest)
*Analyse av urinprøve
*Syn, lengde og vekt
*Blodtrykk
*Inspeksjon av hudforandringer med s.k. dermatoskop
*Undersøkelser av evt. sykdomsproblemer
*Avsluttende gjenomgang av resultater, protokoll, rådgivning og eventuell oppfølging.
*Evt. reseptforskrivning
*F-Hb (screeningtest tarmcancer).

Av Dr Anders Carlsson, Nordic Medical Clinic, www.nordicmedicalclinic.com

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet