Månedsmagasinet på Costa del Sol
Spanias mystiske språkgåte

Euskara, baskernes språk, regnes som et av verdens vanskeligste. Spørsmålene står i kø, for ingen har hittil klart å finne ut av den baskiske språkgåten.

”Zure Etxea – Zure Erreinua” står det på forsidene av IKEA-katalogen i Baskerland (2009-utgaven). At det på spansk blir ”Tu Casa – Tu Reino” (”Ditt hus – Ditt Kongerike” på norsk) ville jeg aldri ha klart å finne ut av på egen hånd. Trøsten får være at jeg ikke er alene om ikke å forstå disse fremmede og merkelige kombinasjonene av bokstaver!

800.000 brukere
I mer enn hundre år har nemlig forskere prøvd å løse den baskiske språkgåten. Så langt uten hell. Samtidig er det lansert en rekke mer eller mindre fantastiske teorier om hvor i dette språket kommer fra.
Baskisk – eller altså euskara – er et språk uten kjent slektskap til noe annet språk. Det er, sammen med samisk, østersjøfinsk og maltetisk, det eneste isolerte språket på det europeiske kontinentet.
Forskerne regner med at språket i dag blir snakket av nesten 700.000 mennesker i Baskerland og 100.000 mennesker utenfor de nordspanske og franske baskerområdene.

Fra Atlantis?
Legenden om det sunkne paradiset Atlantis lever i beste velgående i enkelte miljøer. Den amerikanske kongressmannen Ignatius T. T. Donnelly, som levde på 1800-tallet, mente at det en gang må ha eksistert en stor øy i Atlanterhavet, ved munningen av Middelhavet eller Gibraltar-stredet. Derfra var ikke veien lang til å hevde at baskerne er det eneste overlevende folkeslaget etter at øya Atlantis, ifølge mytene, sank i havet.

Fra Sahara?
I moderne tid har spanske forskere lagt frem teorier om at baskisk kommer fra Afrika. De hevder å ha funnet likhetstegn mellom baskernes euskara og egyptisk språk. Stemmer dette, kan egyptere, berbere, guancher (urbefolkningen på Kanariøyene) og baskere ha fellesspråklig bakgrunn.
Forskerne støtter seg på antakelsene om at ørkenen Sahara for 8.000 år siden var et frodig landskap der det levde jegere og samlere. Et klimaskifte skapte imidlertid en ørken i deler av Nord-Afrika, og dette førte til at folkegruppene emigrerte i flere retninger.
Noen dro mot øst og bosatte seg ved Nil-deltaet. Andre dro i sivbåter over til Kanariøyene. Men de fleste dro over Gibraltar-stredet og til den iberiske halvøya.
At en framherskende blodgruppe blant baskerne er en annen enn den som er vanlige blant resten av den spanske befolkning, understreker ytterligere det spesielle med baskerne og deres språk.

Klimaflyktninger?
Gibraltar-stredet var en gang i tiden smalere enn i dag og skal til og med ha hatt en øy (Atlantis?) i midten. Noen av ”klimaflyktningene” fra Sahara bosatte seg langs Middelhavskysten, mens andre dro innover i landet.
Har vi her opprinnelsen til den iberiske urbefolkning? Utgjorde berberne (beriber, iber, ebro) den delen av den ibero-keltiske befolkningen som i sin tur nesten ble utryddet av romerne, men som likevel klarte å overleve i det nordøstlige hjørnet av halvøya, som baskere? Slike spørsmål sliter forskerne med å finne ut av.
Biologer har gjennom å undersøke genene, funnet et slektskap mellom dagens berbere i Nord-Afrika og baskerne. Språkhistorikerne har funnet flere likheter mellom egyptisk – og baskisk språk, samtidig som begge språkene viser klar distanse til spansk.

Fra Kaukasus?
Noen språkforskere hevder til og med å ha funnet grammatiske likheter mellom enkelte kaukasiske språk og baskisk. I følge disse teoriene kan altså baskere være etterkommere av en utvandret stamme fra Kaukasus, områder som i dag ligger i Russland, Georgia, Armenia og Aserbajdsjan. Dessuten skal det for eksempel i Georgia finnes noen spesielle dialekter med ord som kan slekte på det baskiske språket.
I dag er det ikke mange forskere som fester lit til denne forklaringen. De hevder i stedet at dette må skyldes tilfeldigheter. Det blir nemlig vist til at euskara har rester fra flere fremmede språk. Det skal finnes ord som likner eskimoisk, finsk, iberisk, keltisk og latinsk.
Sammen med grønlandsk rangeres gjerne baskisk som det språket i verden som det er vanskeligst å lære. Det er skrevet en hel bok om bare bokstaven H i baskisk språk og om bokstavens ulike betydninger, utvikling og muligheter. Du kan i tillegg finne flere baskiske ord som inneholder en hel setning. Og på toppen av det hele er bøyningsformene mange og rare!

Fra urtiden?
Kanskje er det slik det ofte er, nemlig at det enkleste er det beste? En del språkforskere mener at baskisk er de eneste restene etter et språk som eksisterte i Europa før indoeuropeiske språket inntok både den iberiske halvøya og resten av Vest-Europa.
For eksempel inneholder latinske innskrifter av romersk opphav som er funnet i Aquitaine (Sør-Frankrike) flere ord som ligner svært mye på baskiske. Det gjelder for eksempel personnavnene Nescato og Cison (neskato og gizon betyr jente og mann på moderne baskisk). Dette språket ble kalt aquitansk, og ble trolig brukt i dette området før romerne brakte med seg latin til disse områdene i Pyreneene. Men fordi romerne ikke brydde seg noe særlig om regionen, og fordi baskerne selv alltid har vært opptatt av å verne om sin kultur, kan baskisk ha klart å overleve som språk.
De andre språkene ikke-indoeuropeiske språkene som må ha eksistert på den iberiske halvøya, blant andre iberisk og tartessisk, døde etter hvert ut og ble erstattet med latin (et indoeuropeisk språk).
Konklusjonen blir dermed at det fortsatt ikke finnes bevis for at baskisk er i slekt med noe annet språk eller er del av noen annen kjent språkfamilie. Derfor er baskernes euskara fortsatt like gåtefullt og mystisk.

Av Arne Bjørndal

Del

Kanskje du også vil like

© 2009-2019 Det Norske Magasinet – Norrbom Marketing.
Designed and developed by yummp.

Søk på Det Norske Magasinet

Planlagt vedlikeholdsarbeid: Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.