Månedsmagasinet på Costa del Sol

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive om jul. Om julestemning, julelys, juletre og julepynt, julegaver, julemat, juleselskaper og alt som vi forbinder med denne feiringen. Så slo det meg at når nesten hele verden akkurat nå bare tenker jul, så kan vel jeg skrive om noe helt annet. Derfor skal det denne gang handler om LYKKE.
Med ujevne mellomrom serveres det nye undersøkelser som viser hvilke land som er best, rikest, har lengst levealder, best utdanningssystem, osv. På slike internasjonale rangeringer har de nordiske landene alltid gjort det svært bra. Sånn sett har både dansker, nordmenn, svensker, finner og islendinger god grunn til å juble av selvgodhet.
Av FNs utviklingsprogram har lille Norge flere ganger blitt kåret til verdens beste land å bo i, senest nå i år. Vi slår oss til brystet i enda mer selvgodhet og legger selvsagt diskret merke til at bittelille Danmark nå er helt nede på 16. plass.
Danskene raser selvfølgelig over dette og hevder at …"ja vel, kanskje lever vi litt kortere enn nordmennene, men vi lever i alle fall et bedre liv og er mer lykkeligere og gladere enn dem. Hadde slike ting som lykke blitt tatt med i undersøkelsen, ville vi ha vunnet."
Og ja, våre danske venner har faktisk et poeng. For i en undersøkelse fra European Social Survey fra 2005 der også livskvalitet ble vurdert, er nemlig danskene kåret til Europas lykkeligst folk, med finner, sveitsere, nordmenn og svensker på plassene bak. Og sånn kan vi fortsette den vennskapelige småkranglingen i vår lille nordiske andedam.
Forleden kom jeg over nok en undersøkelse. Denne gangen var det forskere fra Erasmus University i Rotterdam som sto bak. Målet var å finne ut i hvilke land innbyggerne opplevde mest lykke. Forskerne gjennomførte spørreundersøkelser og hentet fram statistikker over forventet levealder i 148 land rundt om på kloden. Deretter satte de opp sin rangering av lykke, og for en gangs skyld ble de nordiske landene puffet ned fra førsteplassen.
Det er nemlig i Costa Rica at innbyggerne kan regne med å leve flest lykkelige år! Landets drøyt fire millioner innbyggere sier selv at på en skala fra 0 til 10, har de en lykkefølelse på 8,5. Sammenholdt med en forventet levealder på 78 og et halvt år, kan innbyggerne i dette lille latinamerikanske landet i gjennomsnitt se fram til 66,7 lykkelige år. (I rettferdighetens navn skal det tilføyes at Island og Danmark følger som nummer to og tre på lista med henholdsvis 66,4 og 65 lykkelige år. Sverige har 62,8, Norge 62,4 og Finland 62,3).
Men kan vi stole på slike undersøkelser? Er det virkelig mulig å finne ut hvilket folk som er lykkeligst? Kan det være at "lykke" i Costa Rica betyr noe annet enn "lykke" i Norden? Jeg vet ikke. Det eneste som er helt sikkert er at vi alle – trolig uansett nasjonalitet – er på febrilsk leting etter mest mulig lykke.
Avisen Dagbladet kan fortelle at nordmenn er verdensmestere i oppussing og at for oss gir det lykke å bruke masse penger på hus og hjem. En trendanalytiker forklarer at vi kobler lykke med vellykkethet, og dermed blir store hus og hytter og raske biler og båter et mål på hvor lykkelige nordmenn er.
Men her er det noe som skurrer, for mye penger gjør oss ikke nødvendigvis mer lykkeligere. Til tross for en massiv økning i den norske velstanden de siste 25 årene, er vi ikke blitt lykkeligere. Undersøkelser viser at rundt 20 prosent av alle nordmenn betegner seg selv som "svært lykkelige", mens 10 prosent svarer "ikke spesielt lykkelige". Og mens vi er rikere enn noen gang (Oljefondet har est og nå er proppfull av milliarder), er vi nemlig like lykkelige – eller ulykkelige – som for 25 år siden.
Professor i statsvitenskap Ottar Hellevik (Universitetet i Oslo) har skrevet boka "Jakten på den norske lykken". Boka er basert på forskningsmateriale fra intervjuprosjektet Norsk Monitor. Siden 1985 er fler enn 400.000 nordmenn hvert andre år blitt intervjuet om lykke. For deg som er på leting etter virkelig lykke, kan du kanskje ha nytte av Helleviks konklusjoner:

" Mennesker med idealistiske verdier har mye større sjanse for å bli lykkelige enn de som tror mest på materielle verdier
" Kvinner er oftere lykkeligere enn menn
" Lykketoppen i livet er for de fleste når parforholdet er etablert og før barna blir født. Så synker lykkefølelsen etter hvert som barna fødes og blir eldre
" For kvinner synker lykkefølelsen ytterligere når barna har flyttet hjemmefra. Mens akkurat den opplevelsen bidrar til et lite lykkehopp for menn
" Bunnivået for å være misfornøyd med kroppen sin er i aldersgruppen 25 til 34 år
" Graden av lykke er langt høyere for dem som trener eller benytter seg av friluftsliv flere ganger i uken
" Å se mye på tv er oftest en lykkedemper i folks hverdagsliv
" De som uttrykker moderat bekymring for miljøtrusselen, er lykkeligere enn de som ikke bekymrer seg overhodet. Det laveste lykkenivået har den lille gruppen som mener det er for sent å unngå katastrofen. (Kilde: gd.no)

Av Arne Bjørndal

Del

Kanskje du også vil like

© 2009-2019 Det Norske Magasinet – Norrbom Marketing.
Designed and developed by yummp.

Søk på Det Norske Magasinet

Planlagt vedlikeholdsarbeid: Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.