Den tradisjonelle lypærens skal bort

Fem milliarder euros og 15 millioner tonn CO2. I året. Så mye regner ekspertene med at EU-borgerne samlet kan spare ved å kutte ut den mer enn hundre år gamle lyspæren.
EU har siden 1. september forbudt forretninger å kjøpe flere lyspærer, og de vil dermed gradvis forsvinne. Nå er det lysstoffrør som gjelder. Altså ikke de lange, stygge røren vi har hatt i mange år, men en mindre og mer letthåndterlig type.

Lyspæren siden 1800-tallet
Thomas Edison som selv skal ha vært mørkeredd, tilskrives vanligvis æren for å ha oppfunnet lyspæren. Men det er likevel mer korrekt å si at han kommersialiserte den. Allerede i 1820 lekte oppfinnere med glødetråder som de lukket i glass med vakuum.
Edison videreutviklet designet, og den første lyspæren slik vi kjenner den, ble solgt på slutten av 1800-tallet.
Men mindre enn seks prosent av den energien en lyspæren bruker, går med til å skape lys. De resterende 94 prosent brukes til varmen pæren avgir.

Ny opplysningstid
Vi skal nå vende oss til to forskjellige sparepærer:
– Små kompakte lysstoffrør som varer 10 ganger lenger og forbruker 75 prosent mindre energi enn den gamle lyspæren.
– Halogenglødelamper som sparer mellom 25 og 50 prosent av den elektrisiteten lyspæren brukte.
De koster fra knapt sju euros og opp til over 40 euros stykket, men beløpet skal i løpet av få måneder tjene seg inn gjennom lavere strømregninger. En gjennomsnittlig europeisk familie kan spare mellom 25 og 50 euros i året å bruke de nye lyspærene.
Skiftet vil samlet spare EUs innbyggere for det som tilsvarer el-forbruket til rundt 11 millioner husholdninger.

USA henger etter
USA vil innføre de samme endringene som EU, men ikke før i 2012.
Skiftes alle de tradisjonelle lyspærene i USA ut med lysstoffrør, vil det spare en energimengde som tilsvarer å kutte bort 7,5 millioner biler.

Ikke alle ser lyset
Det er ikke alle forbrukere som er like lykkelige for de små lysstoffrørene. Det skyldes ikke bare at de avgir et mer kaldt lys og ser helt annerledes ut enn den tradisjonelle lyspære, men også en mer relevant bekymring for det helseskadelige kviksølvet de nye pærene inneholder.
Fordi sparepærer inneholder kvikksølv, kan de ikke kastes i søppelbøtten, men leveres til forhandleren eller til kommunale miljøbiler.

Vær forsiktig
Kvikksølvet kan bli frigjort hvis pæren går i stykker. Mengden er likevel mindre enn om f.eks. et gammeldags kvikksølvtermometer eller – barometer går i gulvet.
Skjer det, bør man ikke røre kvikksølvet, men bruke tykke gummihansker når det blir tørket opp. Bruk ikke støvsuger eller kost, da kan kvikksølvet spres i rommet. Saml opp bitene med pappkartong og hell det i en glassbeholder. Luft deretter grundig ut i rommet.

Siste mann slukker lyset
De tradisjonelle lyspærene finnes fortsatt i supermarkedenes hyller og skal selges så lenge lageret finnes.