Arveplanlegging

Den spanske arveavgiften er som regel høyere enn den norske og følger en stigende skala. Arveavgiften begynner på 7,65 % og i verste fall kan den komme opp i 81,6 %. Arveplanlegging behøver ikke å være en kostbar affære og tatt i betraktning den spanske arveavgiftens størrelse kan man lett spare betydelige beløp.

Noen stikkord som kan bespare arveavgiften
1. Fordel arven på flest mulige personer.
2. Planlegg arv før undertegning av skjøtet ved kjøp av fast eiendom
3. Unngå uskiftet bo problematikken
4. Reduser nettoverdi på fast eiendom med pantelån

Fordeling av arven
De ulike arvingene vil oppnå et bunnfradrag som skal trekkes fra i arveavgifts- grunnlaget før beregning av arveavgiften. Bunnfradraget gjelder pr. arving og bunnfradragets størrelse avhenger av slektsforhold. Dette innebærer at arveavgiften vil reduseres dersom arven fordeles på flere arvinger som har nær tilknytning til avdøde.

Planlegging før undertegning av skjøtet
Skjøteoverdragelse i Spania er forbundet med en rekke kostnader. For det første vil det påløpe 7 % overføringsskatt, notar og tinglysningskostnader, (dokumentavgifter), plusvaliaskatt og advokathonorar. Vanligvis utgjør kostnadene ved en eiendomstransaksjon ca. 10 % av skjøteprisen på den faste eiendommen. Dersom du etter skjøteoverdragelsen ombestemmer deg mht. hvem som skal stå som eier av boligen må du betale transaksjonskostnadene en gang til! For å unngå denne situasjonen bør enhver som kjøper fast eiendom i Spania tenke seg godt om før vedkommende undertegner skjøtet.
Det er mange som har en klar oppfatning vedr. hvem som skal arve og i mange tilfeller kan det for eksempel være en fordel å sette ditt barn som eier av eiendommen. Fordelen med denne fremgangsmåten er at det ikke blir skatt og avgift å betale i Spania når du selv faller fra. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at forholdet kan bli betraktet som gave og herunder påløper gaveavgift.. Denne situasjonen kan imidlertid unngås ved at det opprettes låneavtale mellom foreldre og barn.
Vi gjør oppmerksom på at den som står i skjøtet også vil være den offisielle eier av den faste eiendommen. Dette innebærer at vedkommende kan selge eiendommen, leien ut eller ta opp lån. Det er derfor viktig at du påser at dine egne interesser er ivaretatt. Du kan for eksempel sikre deg en bruksrett på boligen som registreres på den faste eiendommenns grunnboksblad i eiendomsregisteret.
Dersom barnet er umyndig kan også overformynderiet komme inn i bildet og du er bl.a. avhengig av overformynderiets samtykke dersom den faste eiendommen skal selges.

Unngå uskiftet bo problematikken
Uskifte betyr at den avdødes ektefelle har rett til å overta alt hva avdøde eide i såkalt uskiftet bo. Skiftet blir utsatt inntil lengstlevende ektefelle faller bort. Så lenge uskiftet varer begrenses den gjenlevende ektefelles råderett over uskifteeiendelene. Vedkommende kan for eksempel ikke gi bort fast eiendom eller andre gaver som står i misforhold til formuen i boet. Vedkommende kan heller ikke testamentere bort mer enn det som skal tilfalle vedkommendes egne arvinger når han dør. Gjenlevende kan bare gi forskudd på arv til arvingene når alle får like store deler av arven sin eller gir samtykke. I Spania eksisterer det ikke regler om uskiftet bo så spørsmålet er hva som skjer med boligen i Spania dersom man har fått uskiftet bo bekreftelse fra Norge? Har dette evt. avgiftsmessige konsekvenser i Spania?

Vi vil belyse problemstillingene ved et praktisk eksempel: Avdøde Ola var gift med Marte. De var begge bosatt i Norge. Sammen har de sønnen Kristian. Ekteparet har ikke opprettet testament – verken i Norge eller Spania. Den vesentlige delen av ekteparets formue befinner seg i Norge, men ekteparet eier (50% – 50%) også en bolig i Spania. Ved Oles bortgang velger Marte å sitte i uskiftet bo.

I Spania (jfr. Codigo civil art. 9, nr. 8) er hovedregelen nasjonalitets- prinsippet hvilket innebærer at arven skal fordeles etter loven i det landet hvor arvelateren på dødstidspunktet var statsborger. Norsk internasjonal privatrett fastslår derimot domisilprinsippet som innebærer at arven skal fordeles i det landet hvor arvelateren hadde sitt siste domisil. I dette tilfellet oppstår det ingen konflikter mellom norsk og spansk internasjonal privatrett da Marte og Ola var bosatt i Norge og hadde norsk nasjonalitet. Norsk arvelov skal følgelig legges til grunn. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at dette kun gjelder de materielle arverettslige reglene, med andre ord arveregler i forhold til pliktdelsarv etc. og har ingen betydning for hvor arveavgiften skal betales.

Dette innbærer med andre ord at man i utgangspunktet skal kunne sitte i uskiftet bo med fast eiendom i Spania.

Den neste problemstillingen refererer seg til gjennomføringen av uskiftet bo i Spania. Uskifteinstituttet slik vi kjenner det fra norsk rett eksisterer ikke i Spania. Etter spansk rett får gjenlevende ektefelle som hovedregel en livsvarig bruksrett til eiendommen, mens selve eiendomsretten vanligvis overføres til livsarvingene. Bruksretten etter spansk rett er som hovedregel absolutt og innebærer at en person som har eiendomsrett må avstå fra bruk av eiendommen så lenge lengstlevende ektefelle er i live.

Basert på vår erfaring har problematikken rundt uskiftet bo i Spania i praksis blitt løst ved at den faste eiendommen overføres til gjenlevende ektefelle og vedkommende blir stående som 100 % eier av den faste eiendommen. Gjenlevende ektefelle er dog avhengig av at ingen av avdødes øvrige livsarvinger bestrider innsettelse av lengstlevende ektefelle som arving. Denne løsningen er etter vår oppfatning langt fra tilfredsstillende. Som nevnt inneholder norsk arvelov en rekke regler vedr. uskiftet bo som begrenser gjenlevendes ektefelles disposisjonsrett og retten til å sitte i uskifte. I det spanske eiendomsregisteret vil det derimot ikke komme til uttrykk at vedkommende sitter i uskiftet bo. Spørsmålet har etter vår viten heller aldri vært oppe for spanske domstoler.

I vårt eksempel må Marte foreta et såkalt hjelpeskifte hvor hun da blir stående som 100 % eier av boligen.

Etter norske regler er ektefelle fritatt for arveavgift. Dette er imidlertid norsk intern lovgivning og gjelder ikke for formue beliggende i Spania. Iht. spanske arveavgiftsregler må en arving som ikke er bosatt i Spania betale arveavgift på all formue, som direkte eller indirekte, skriver seg fra spansk territorium. I vårt eksempel vil dette innebære at Marte må betale arveavgift på Olas andel av boligen. Ved Martes bortfall må igjen sønnen Kristian betale arveavgift på den totale boligens markedsverdi. Denne situasjonen innebærer arveavgift i 2. ledd – først ved at gjenlevende ektefelle arver og deretter ved at sønnen arver. Denne situasjonen kan imidlertid lett unngås ved opprettelse av et testament der begge ektefellene for eksempel testamenterer boligen direkte til sønnen, evt. kan man innta en klausul i testamentet om at gjenlevende ektefelle skal arve en bruksrett. I vårt eksempel ville Marte da fortsatt eie 50 % av boligen og i tillegg ha en bruksrett på den andre halvdelen. Eiendomsretten på 50 % av boligen hadde da gått direkte over på sønnen Kristian.

Reduser nettoverdien på fast eiendom med pantelån
Det er netto markedsverdi som skal legges til grunn ved beregningen av den spanske arveavgiften. Dette innebærer at arveavgiften kan reduseres betraktelig dersom det hviler et pantelån på eiendommen. En rekke banker tilbyr pantelån som ledd i arveplanlegging.

Det er videre nødvendig å vurdere den sparte arveavgiften opp mot kostnader ved å etablere og opprettholde et pantelån. Pantelån som ledd i arveplanlegging er en noe komplisert affære og vi vil anbefale deg å søke kyndig rådgivning for en vurdering av din situasjon.

Vi vil også tillegge at spansk lovgivning åpner for gjennomskjæring dersom det bl.a. ikke foreligger en reell lånesituasjon, men pantelånet kun er etablert med sikte på å redusere/unngå arveavgiften.

For å få en total oversikt over arveavgiften er det også i mange tilfeller nødvendig å studere arveavgiftsloven i det landet avdøde hadde fast bopel. Norsk arveavgiftslov § 1 fastslår for eksempel at det skal svares arveavgift til Norge "etter reglene i denne lov når arvelateren ved sin død, eller giveren da gaven ble ytet, var bosatt i riket eller var norsk statsborger". Videre fremgår det av bestemmelsen at "Av fast eiendom og andre midler som nevnt i tredje ledd blir avgift ikke å svare når eiendommen eller driftsstedet ligger i utlandet og det blir godtgjort at arveavgift eller tilsvarende avgift er svart til den stat der eiendommen eller driftsstedet befinner seg".