Ville og herreløse katter og hunder i Spania

Mange ting er komplisert her i Spania på grunn av det tunge byråkratiet. Det er likevel én ting som er lettere her enn i Skandinavia – nemlig å få seg hund.
Hvis du i det hele tatt er på jakt etter kjæledyr, kan du ikke unngå å få et nytt, lite firbent familiemedlem. Tilbudet av kjæledyr er enormt. Små hundevalper som bare er et par uker gamle, selges for en slikk og ingenting på markedene. Ellers forlates kattunger og hundevalper ofte i pappkasser og håpet er at noen snille mennesker forbarmer seg over dem og tar seg av dem. Noen mennesker gir ofte bort små valper og kattunger til barn, mange ganger uten at foreldrene er blitt spurt. Kanskje ser du en liten og fortapt hund vandre langs landeveien, og da klarer du ikke å motstå fristelsen å stoppe opp og ta den med hjem.

Herreløse hunder
En sikker måte å få hund eller katt på er å besøke en kennel for eierløse hunder. Det finnes hunder i alle størrelser og raser; valper, fullvoksne, raserene og blandingshunder.
For rundt 100 euros kan du få en fullt vaksinert, sterilisert, identitetsmerket og dyrlegeundersøkt hund eller katt.
Ulempen er at det synes å være like lett for folk å kvitte seg med en hund som det er å anskaffe den. Resultatet av denne håndteringen er at det i Spania finnes hundretusenvis av ville, eierløse hunder som går en ukjent skjebne i møte. Disse hundene føder årlig en million valper, og det lykkes bare et fåtall av dem å finne seg et godt hjem.

Hvem har skylden?
Hvem har skylden for at det finnes så uhørt mange eierløse dyr i Spania? I første omgang er det dem som anskaffer seg et kjæledyr uten å tenke på ansvaret, dessuten myndighetene som ikke er i stand til å ta seg ordentlig av problemet.
Men man kan ikke skyve hele skylda over på den spanske befolkningen, ettersom problemet synes å være større ved turistområdene. En årsak kan være at visse land har svært strenge regler for innførsel av dyr. Når fastboende utlendinger eller turister forlater Spania, er de derfor nødt til å etterlate kjæledyrene sine her.
For noen år siden var det umulig å importere hunder til Storbritannia fra det europeiske kontinentet. Det er derfor vanskelig å si hvor mange dyr som ble forlatt på grunn av dette.

En inhuman løsning
Problemet med eierløse og ville hunder er kompleks og uten noe entydig svar. En løsning kunne være å gjøre som man gjorde i England da man konsekvent utryddet alle ville hunder og katter. Men denne drastiske beslutningen ble ikke godt mottatt i befolkningen. Likevel førte handlingen til at etterspørselen etter dyr ble større enn tilbudet, og det førte til at dyrenes status ble høyere. I dag kan man i England bli tvunget til å stå i kø og betale opp til 150 pund for å bli eier av en vanlig huskatt. Eierne av disse kjæledyrene er oftest velmotiverte og har nøye overveid beslutningen om å skaffe seg et husdyr.

Private organisasjoner
I Spania er det mange eksempler på at private organisasjoner har minsket flokken av herreløse katter. Ettersom katten er et nyttedyr som holder rottebestanden nede, har flere urbanisasjoner forsøkt å løse problemet med å holde kattebestanden på et passende nivå ved først å vurdere, hvor mange katter man har bruk for.
Etter at disse har blitt undersøkt av dyrlege, blir de vaksinert, sterilisert og får ormekur. For å kunne bli gjenkjent, skjæres en liten bit av det ene øret bort. De andre kattene avlives. Hvert år telles og inspiseres kattene. Syke og forsvunne katter erstattes av nye.

Kulturell innstilling
Selv innen Europa er det stor forskjell på hvordan man betrakter hunder og katter. I det multikulturelle Andalucía gjenspeiles de forskjellige nasjonalitetene måte å tenke på i holdningen overfor dyr. Barn i for eksempel Skandinavia lærer tidlig at dyr er levende vesener med følelser som man må vise respekt for: Indira Ghandi har en gang sagt at et lands utviklingsnivå kan måles på hvordan man behandler dyrene sine. Mon tro om det ikke ligger mye sannhet i denne påstanden.

contact@petvetkamu.com

www.petvetkamu.com

Tlf. 952 667 333