Min dag: Ville til Amerika, havnet på Solkysten

Da Robert Borgersen pensjonerte seg, seint på 1980-tallet, var planen å bosette seg i Amerika. Nå har han bodd 20 år i Calahonda i stedet.

– Du kan nok si at det var litt tilfeldig at det ble Spania på kona mi, Wenche, og meg. En flygerkollega fra Widerøe hjemme i Norge pratet så varmt om Calahonda, sier Borgersen; – Da kollegaen senere omkom i en flyulykke, ble det bare til at vi nettopp flyttet hit.

Aldri besøkt Spania
– Vi hadde dessuten truffet på en husselger som også overbeviste oss om at Calahonda var stedet. Dermed solgte vi huset, pakket alt vi ville ha med oss i den nyinnkjøpte bilen og stakk av gårde til Spania og til leiligheten vi hadde kjøpt usett.
– Vi hadde aldri tidligere vært i Spania, men vi slo raskt rot. Nå er det uaktuelt for meg å flytte tilbake til Norge, sier Robert som forlengst har blitt resident.

Aktiv i alle retninger
Blant mange nordmenn, skandinaver og andre fastboende utlendinger på kysten, er Wenche og Robert Borgersen kjente navn. Gjennom mer enn 20 år har de vært aktive i en rekke foreninger og organisasjoner.
– Wenche var utrolig sånn. På kort tid her nede ble hun mer spansk enn norsk. Hun lærte språket flytende og ble etter hvert engasjert i spansk lokalpolitikk i Mijas kommune, forteller 89-åringen Robert om kona som gikk bort i 2004, bare 60 år gammel:
– Vi hadde det fantastisk bra sammen.

Æresmedlem
Selv er Robert utnevnt til æresmedlem i Den norske skolen etter at han var en av dem som sørget for at norske barn og ungdommer fikk et norsk skoletilbud på Solkysten. Dessuten har Wenche i en årrekke vært aktiv støttespiller i Den norske foreningen i Fuengirola, mens Robert også kan plusse på Sjømannskirken og Frimurerlosjen på CV´en.
Og på toppen av det hele kan folk som jevnlig spiller boule her nede, neppe ha unngått å møte på Robert. For han spiller boule i ulike foreninger, hele uka igjennom, til sammen åtte ganger. Kamper og turneringer kommer på toppen.

Elsker å reise
– Både Wenche og jeg var alltid aktive og engasjerte mennesker. Da vi gikk av med pensjon, fant vi raskt ut det ikke nyttet for oss å sitte så nært innpå de bedriftene vi tidligere hadde jobbet i i Norge. Dermed måtte vi komme oss bort, forteller Robert.
Reising var i mange år Wenche og Roberts store interesse. Jo lenger bort, dess bedre. To ganger har de reist jorda rundt. Særlig var paret glad i Hawaii.
Etter at Wenche gikk bort, har Robert fortsatt å reise, og i fjor var han både i Egypt og Russland.
– Jeg er svært opptatt av å ta vare på alle gode minner. Derfor har jeg nå satt i gang og skanne alle bildene fra turene våre og lagre dem på en nyinnkjøpt harddisk.

Fascinert av Spania
Men også mange byer og steder i Spania har Robert besøkt. Særlig er han fascinert av Cordoba, Sevilla, Barcelona og Madrid. Men også mange pueblos blancos(hvite landsbyer) opp i fjellene og dalsidene her i Andalucía har hatt besøk av Robert.
– Jeg synes det er så morsomt å oppdage at veiene opp til mange av disse hvite landsbyene ofte kan minne om den gamle Trollstigen på Vestlandet, sier han.

Gikk gradene
Robert Borgersen har gjennom sitt yrkesaktive liv først og fremst vært tett knyttet til flyselskapet Widerøe. Han begynte som revisor, steg i gradene og endte etter hvert som økonomidirektør. Han var også sjef for den nyetablerte dataavdelingen i flyselskapet. Interessen for data dyrker han fortsatt.
Hver dag kan han sitte foran en av de tre pc´ene han har i leiligheten, lese og skrive e-post og følge med på hjemlige nyheter, i tillegg til å lagre alle papirbildene digitalt.
Dessuten er datamaskinen i flittig bruk når Robert daglig tar sine leksjoner i spansk. Han synes nemlig det er viktig poeng at vi som har flyttet ned til Spania også lærer oss mest mulig av språket.
– Spansk er ikke så vanskelig å lære, det er vanskelig å huske, sier han.

Ulike miljøer
Robert er et sosialt dyr. Han elsker å omgås mennesker og har flust av bekjente i ulike miljøer.
– Jeg synes det er bra for miljøene at de blandes opp med ulike typer mennesker. Fortsatt liker jeg å omgås mange. Det var nok grunnen til at jeg blant annet ble med i Frimurerlosjen da Wenche døde.
– Men i min alder er problemet først og fremst at folk forsvinner rundt meg, avslutter 89-åringen.

6 spørsmål til Robert Borgersen

Hva liker du best med Spania?
– Alt. Spania er et flott land med utadvendte mennesker. Jeg savner ikke vinter og snø. Her har vi sol og varme, og jeg kan aldri tenke meg å reise bort herfra.

Hva savner du mest fra Norge?
– Veldig lite, svarer Robert Borgersen og tenker seg om en gang til: – Jeg kan ikke si at jeg savner noe som helst.

Hvem kunne du tenke deg å være for en dag?
– Jeg har det bra på alle måter og har ikke behov for å være noen annen. Jeg nyter livet. Det holder i massevis.

Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Nei, nå vet jeg ikke. Jeg har ikke lest bøker på lang tid for jeg blir så trett i øynene. Men tidligere leste jeg mange engelske og amerikanske bøker.

Bør Norge inn i EU?
– Ja. Vi burde vært med fra første stund! Det har vært så mange kriger i Europa gjennom historien. Nå, etter at EU er på plass, er det forhåpentligvis slutt på det. Men jeg ser at det både er negative og positive sider. Men det hadde jo også vært enklere med en felles valuta.

Snakker du spansk?
– Un pocito, svarer Robert som gjennom årenes løp har tatt flere spanskkurs. Nå har han skaffet seg et par kurs til, bl.a. et til pc. – Spanjolene er jo ekstra imøtekommende når de møter noen som vil snakke deres språk, sier han.

Roberts hverdag
08:00: Står opp, tar en pille og en kiwi
08:30: Morgengymnastikk i senga
09:00: Står opp, spiser frokost
10:30: Drar ut for å spille boule
13:30: Lunsjtid
14:00: Til El Campanario for kaffe
16:00: Tid for data
22:00: Kveldsmat
24:00: Til sengs

Robert Borgersen
• Født i Bærum i 1920
• Bodd fast i Spania siden 1988
• Gift med Wenche(døde i 2004)
• To voksne barn
• 4 barnebarn