Nedjusteringer, likevel lyspunkt

Det er forsiktige tegn til taktskifte i verdensøkonomien. Flere ledende indikatorer har sluttet å falle og viser forsiktig oppgang. Veksten i Kina synes allerede å ta seg opp som en følge av kraftige innenlandske stimulanser. Noen av indikatorene for boligmarkedet i USA kan ha nådd bunnen. Videre ser det ut til at bedriftenes lager er kommet ned, noe som gjør at bedriftene normalt kan øke produksjonen noe igjen.

Signalene om at det snur er skjøre, og det er fortsatt betydelig usikkerhet om uviklingen fremover. Ikke minst kan tapene i banksektoren fortsatt bli store i flere land. Det vil kunne skape nye skuffelser og snu utviklingen i en mer negativ retning igjen.

Gryende positive, eller riktigere sagt, mindre negative signaler om fremtiden kommer samtidig med skuffende historiske veksttall. Økonomiene i de industrialiserte landene har utviklet seg svakere i 1. kvartal enn det vi ventet i forrige utgave av Økonomisk Oversikt (januar). Fallet i BNP var ventet å bli noe mindre det kvartalet enn i fjorårets siste. Første kvartal ser imidlertid ut til å ha vært minst like ille som kvartal før. I fjorårets siste kvartal var det i stor grad privat forbruk som ga fall i samlet etterspørsel. I årets første kvartal var det næringslivets investeringer og fall i lagerinvesteringer som trakk veksten ned. Det er helt normalt at bedriftenes investeringer er etterslepende i et konjunkturforløp.

Et svakere utgangspunkt etter 1. kvartal gjør at vi gjennomgående har nedjustert våre internasjonale vekstanslag for innværende år. For neste år er det bare mindre nedjusteringer. I Økonomisk Oversikt fra januar anslo vi en vekst i verden på 0,6 % i år og 2,9 % i 2010. Nå venter vi en vekst i år og neste år på henholdsvis -1,5 % og 2,6 %. Det vil si en dypere nedgang etterfulgt av en bratt oppgang. Som tabellen under viser er det nedjusteringer for så å si alle land. Kina er et viktig unntak. I januar var vi med et vekstanslag for Kina på 6,7 % i år relativt optimistiske. Likevel har vi marginalt justert opp antatt vekst til 7 %.

Lavere renter, lavere inflasjon og finanspolitiske stimulanser, blant annet i form av skattelettelser, gjør at husholdningene hos Norges viktigste handelspartnere i år får god vekst i disponibel realinntekt. Lav sparing i utgangspunktet og/eller sterk økning i jobbusikkerheten gjør at mye av inntektsveksten går til sparing. Men privat forbruk vil i mindre grad enn så langt i konjunkturnedgangen trekke veksten ned. Det samme gjelder for boligbyggingen. Etter at igangsettingen av boliger i USA siden toppen har falt med 80 % er man nå nær bunnen. Trolig vil boligprisene falle mer, men i et langsommere tempo og prisene vil kunne flate ut mot slutten av inneværende år.

Euroland opplever et større tilbakeslag enn USA, og Japan et enda større enn Euroland. For begge er det i hovedsak fallet i eksporten som har trukket produksjonen ned. Japans eksport anslås å falle med 30 % fra 2008 til 2009. Det meste av dette har imidlertid allerede skjedd. Av de store Euroland er eksportlandet Tyskland hardest rammet av nedgangen internasjonalt generelt, og av svikten i sentraleuropeiske land spesielt. Frankrike opplever en mildere svikt. Den spanske økonomien faller også mindre enn tilfellet er i mange andre land til tross for landets alvorlige boligkrise.

I alle land er det satt inn massive penge- og finanspolitiske tiltak. Når økonomiene i 2010 igjen kommer over i positive vekstrater og finansmarkedene begynner å fungere mer normalt vil nok inndragning av likviditet være det første som skjer. Deretter vil trolig rentene heves og finanspolitikken strammes til. Vi regner ikke med at sentralbankene internasjonalt vil begynne å heve rentene før i siste halvdel av 2010.

I de land hvor finanskrisen har vært mest omfattende vil det være etterdønninger i flere år fremover. Av de store landene gjelder det spesielt for USA og Storbritannia. Finansinstitusjonene vil fortsette å være forsiktige. Regjeringene skal komme seg ut av ulike eierposisjoner i bankene. Omfattende oppkjøp, fusjoner og restruktureringer må påregnes. Offentlige budsjetter bør strammes til og komme på plussiden. Og husholdningenes nedbygging av gjeld vil trolig fortsette i en tid fremover.

Når slike vekstdempende faktorer vil gjøre seg gjeldende i store land som USA og Storbritannia, pluss i en del mindre land, vil det merkes på veksten i verdensøkonomien. I tillegg venter vi at oljeprisen vil komme kraftig opp igjen når etterspørselen stiger. Allerede i slutten av 2010 venter vi en oljepris på rundt USD 80 pr. fat. En slik oljeprisoppgang vil virke negativt på importlandenes disponible realinntekt, og dermed være vekstdempende. Ser vi noen år frem tror vi derfor veksten internasjonalt i gjennomsnitt vil bli lavere enn det vi opplevde forut for nåværende resesjon. Profilen på veksten kan bli som illustrert i figuren under; høy vekst som endte i dyp resesjon og så ganske kraftig oppgang igjen. Men deretter en lengre periode med mer moderat vekst.

Svakere internasjonal vekst i år betyr at norsk eksport faller mer enn det vi la til grunn i forrige utgave av Økonomisk Oversikt. Når eksporten rammes, faller produksjonen i typiske eksportvareindustrier. Nedbemanningene blir større og bedriftenes investeringer faller mer. Samlet blir likevel norsk industri og norsk økonomi langt mildere rammet enn tilfellet er for de fleste andre land. Norsk tradisjonell eksport ventes i år å falle med 7 % i volum og investeringene i industrien med nær 25 %. Men industriinvesteringene utgjør en relativt liten del av de samlede næringslivsinvesteringene i Norge. Fortsatt positiv vekst i oljeinvesteringene demper kraftig det samlede fallet i næringslivsinvesteringene.

Ved årsskiftet var vi ganske alene om å vente fortsatt vekst i privat forbruk i år. Lavere inflasjon og nedgang i renten ga etter vår vurdering en økning i husholdningenes disponible realinntekt på 4-5 %. Vi venter fortsatt en så sterk vekst i folks kjøpekraft. Selv om husholdningenes sparerate normaliseres, blir det også rom for en svak vekst i privat forbruk. På grunn av svakere forbruksutvikling enn ventet på slutten av fjoråret og i første del av 2009 har vi imidlertid nedjustert noe forbruksveksten i år.

Noe svakere forbruksvekst, større fall i eksporten og i investeringene gjør at samlet vekst i norsk økonomi også blir svakere enn tidligere anslått. Et fall i Fastlands- Norges BNP på drøyt ½ % er likevel lite sammenlignet med det nære handelspartnere opplever. Vårt naboland Sverige regner vi med får et fall i BNP på nær 4 %. Vi hadde ventet at de kraftige rentekuttene ville gi oppgang i boligprisene i slutten av 2009, men oppgangen kom raskere. Gjennomsnittsprisen på brukt boliger ligger fortsatt noe lavere enn toppnoteringen fra 2007, men den kan passeres allerede senere i år. Det gjør at vi venter økt igangsetting av boliger inn i 2010. Neste år ventes også høyere vekst i privat forbruk og en viss oppgang i tradisjonell eksport. Investeringene i næringslivet vil derimot henge noe etter samtidig som oljeinvesteringene anslås å falle noe. Samlet oppgang i Fastlands-Norges BNP antas å bli mer moderat enn i mange andre land. Først i siste del av 2010 ventes veksten i Norge å være så sterk at arbeidsledigheten slutter å øke. Ledigheten vil da kunne ha nådd nær 5½ %.

Bortsett fra effekten av høyere oljepris, vil inflasjonsimpulsene være svake i prognoseperioden. Vi regner med at NOK vil styrkes slik at EUR/NOK kommer ned til sitt tidligere normale leie. Sammen med mye ledig produksjonskapasitet internasjonalt tilsier det svak utvikling i importerte konsumpriser. Høy ledighet og lav kapasitetsutnyttelse i norsk økonomi innebærer at også innenlandske prisstigningsimpulser blir svake.

En situasjon med lav prisstigning og negativt produksjonsgap (ledig produksjonskapasitet) gjør at vi venter
at Norges Bank ikke begynner å heve renten før i siste del av 2010. Bunnen for styringsrenten ventes å bli 1,25 %.

I tillegg til utviklingen i internasjonal økonomi, er det særlig to usikkerhetsfaktorer som kan gi et annet vekstforløp for norsk økonomi; Det er husholdningenes adferd og oljeselskapenes investeringsplaner for 2010. Husholdningene kan komme til å spare mer og være forsiktigere med pengebruken enn det vi venter. Veksten i norsk økonomi blir da svakere enn her anslått, og renten kan komme yterligere noe ned. Det er imidlertid også en risiko for at husholdningene vil reagere kraftigere på de lave rentene. I så fall vil renten kunne stanse før den når 1,25 %, og kunne begynne å stige tidligere enn her anslått.

Når det gjelder oljeinvesteringene, har vi anslått et fall i dem neste år på 7,5 %. Lav oljepris i år kan ha fått oljeselskapene til å kutte investeringene mer. Det vil i tilfellet bidra til en langsommere oppgang i norsk økonomi.

Offentliggjort i samarbeid med Nordea Bank S.A. www.nordea.lu.