Velkommen til Det Norske Magasinets juni-utgave 2021!

Med hjertet i to land

Her om dagen sendte sønnen min meg en video fra Norge. Han var ute og løp og stoppet og filmet broen som går fra Tønsberg og over til Tjømelandet. Jeg så på fjordarmen langt der nede som jeg har seilt så mange ganger med min far, på den norske skjærgården, svabergene og det glitrende havet. Det var så utrolig vakkert og så veldig norsk at jeg ble slått av et dypt savn.

Det er klart at vi har vår her i Andalucía også, og den er veldig vakker. Men våren i Norge er noe helt spesielt. Bare den gleden og vitaliteten folk i nord føler når vinteren er over. Det er noe som andalusierne nok aldri vil kunne fatte. Og uansett hvor langt og lenge vi ha vœrt borte, så har vi fremdeles navlestrengen fortøyd i en eller annen fjordarm.

Norge er jo tross alt om ikke vårt hjemland lenger, vårt fødeland. Vi som har bodd lenger ‘ute’ enn ‘hjemme’, vil nok alltid føle en viss dragning mot nord. Ta Spania. Det er nok en kjensgjerning at uansett hvor glade vi som bor her er i vårt nye hjemland, og hvor godt vi trives med det spanske lyset, tapasene, vinen, olivenene, musikken, blomstene og middelhavslivsstilen, så lengter en del av våre hjerter tilbake til gamle Norge.

Jeg har hørt folk som bor utenlands snakke om hvor splittet de føler seg, men å ha et ‘delt’ hjerte bør ikke nødvendigvis være en dårlig ting. I stedet for å se det som noe negativt, er det ikke bedre å tenke på det som at vi har et hjerte som har plass til begge (eller alle) hjemlandene hvor vi har hengt stråhattene våre? «Ja, vi elsker dette landet», lyder nasjonalsangen, men for noen av oss så elsker vi ikke bare dette landet.

Denne måneden hadde jeg den store gleden å intervjue den norske fotografen Frits Solvang og høre om hans fantastiske liv. Nå når han forbereder en ny utstilling uken etter sin 80. fødselsdag, så er den også et produkt av to land. En norsk kunstner med spanske skymotiver som er strukket opp på lerret i Norge og shippet tilbake til Andalucía, hvor de skal utstilles i Casa de Cultura i Almuñecar. En slik multikulturell cocktail kan gjøre enhver litt svimmel, men slik er nok livet for de fleste av oss som har valgt å bo ute.

Selv om vi noen ganger kan lengte ‘hjem’ så det gjør nesten vondt, er det jo et sant privilegium å kunne skape et liv over landegrensene. Så hvis du, som jeg, til tider lengter til Norge, så gjør det, men gjør det med glede. Det er OK å ha hjertet i to land.