Velkommen til Det Norske Magasinets april-utgave 2021!

«Jeg velger meg april», pleide min gamle far å deklarere høyt og brusende på denne tiden av året. Hans utsagt kom fra et dikt av Bjørnstjerne Bjørnson fra 1870-tallet, men jeg har faktisk ikke lest hele diktet før i dag. Utrolig nok så klinger det velkjent selv nå 150 år senere:

Jeg velger meg april

I den det gamle faller,i den det ny får feste;det volder litt rabalder,-dog fred er ei det beste,men at man noe vil.

Jeg velger meg april,fordi den stormer, feier,fordi den smiler, smelter,fordi den evner eier,fordi den krefter velter,-i den blir somren til!

For 26 år siden var jeg stormgravid og drøyt en uke over tiden, men vesenet inni magen min ville ikke komme ut uansett hvor mange ganger jeg løp i trappen og løftet vannbøtter og alle andre ting de advarte mot fordi det kunne sette i gang fødselen. Jeg antok at den ukjente ville vente til den 23. april, som var min fars fødselsdag, men så sprengte nyskapningen seg ut på den 18. april. Jeg visste ikke hva datoen betydde den gangen, men da jeg annonserte fødselen på telefonen fra Canada til mine foreldre i Norge, fortalte far at det også hadde vœrt bursdagen til min sønns oldefar. Ikke nok med det, men han hadde fylt 100 år akkurat den dagen. 

Sånt kan da ikke vœre en tilfeldighet? 

Jeg trodde den gang, og tror fremdeles, at min lenge avdøde bestefar og min hittil ufødte sønn plottet dette sammen fra stedet hvor før- og etterliv møtes, og bestemte seg for at min pode skulle komme til verden som familiens forener ved å bli født samme dag som sin oldefar, med akkurat ett århundre mellom dem. De kunne ha valgt en annen dag og en annen årstid, men de valgte seg april.

Og hvorfor ikke? April er en fantastisk frisk og levende måned. Nettopp denne tiden og dette spesifikke året er utrolig vanskelig for mange mennesker som bekymrer seg for helse, økonomi, familie, jobb og alt mulig annet. Vi er fremdeles midt i stormen, men vi nå kan vi iallfall skimte at det ‘smiler’ litt på horisonten.  

Her om dagen på tur passerte vi en varde. Den må ha vœrt laget av en av disse balansekunstnerne som setter steiner på toppen av hverandre på helt umulige og ulogiske vis. Figuren hadde et stort steinhode og en hanglete foroverbøyd kropp. Allikevel sto den der i vinden og lo tyngdekraften rett i ansiktet. Det var som om denne steinskapningen (som kanskje også hadde kommet fra stedet der før- og etterliv møtes?) ville si: «Husk å trosse tyngdekraften! Alder er bare et nummer. Volum er relativt.» Så om vi er trette i løypa og føler oss litt gamle og knirkete i leddene, eller hvis dagens situasjon føles tung å bære, kan også vi velge å trosse tyngdekraften. Vi kan også velge oss april.