Stein Winther debuterer som krimforfatter

Vi rakk å møte Stein i redaksjonen før de dro tilbake til Norge litt tidligere enn planlagt pga. corona-krisen. 

Stein, du debuterer som krimforfatter nå i april. Hvordan har det seg at du i så moden alder begynte å skrive en kriminalroman?

Jeg har vært aktiv i en skrivegruppe i Fuengirola (nærmere omtalt nedenfor). Før vi skiltes en sommer for noen år siden, ble vi enige om at vi skulle ha som utfordring å skrive hver vår kriminalnovelle. Det gjorde vi, og da vi møttes om høsten, hadde alle hver sin novelle klar. For meg var det imidlertid tydelig at jeg hadde stoff til mer enn bare en novelle, og dermed begynte romanen å vokse fram. 

Dette er din første krimroman. Planlegger du flere romaner i fremtiden?

Kanskje. Hvis jeg finner det riktige plottet, noe som inspirerer. Jeg vil gjerne at romanen min skal gi noe mer enn bare å være et «hvem gjorde det»-mysterium. At jeg også skal sette pekefingeren på noe som fortjener oppmerksomhet. Det vil si at boka skal ha en «moral», men uten å være prektig eller doserende. 

Er det noen forfattere du har hentet inspirasjon fra?

Jeg synes vi har svært mange gode krimforfattere i Norge. Det samme gjelder Sverige. Her er det mange gode forbilder, for mange til å begynne å ramse dem opp. Og det er mange sjangre innen krim. Derfor må man finne sin egen stil, og for meg er den ganske klassisk, uten de helt store actionsekvensene. Det vil si at jeg vil at plottet skal være praktisk og psykologisk troverdig, og det samme gjelder karakterene. De må være troverdige. Jeg kan ikke skrive som Jo Nesbø, som bygger opp en intens spenning, der svært makabre drapsmetoder er en vesentlig ingrediens. Og mine etterforskere slipper å være alkoholikere! 

Dere måtte forlate Spania litt tidligere enn planlagt pga. corona-krisen. Kan nettopp krisen medvirke til at tidspunktet for bokutgivelse er fordelaktig, eller skaper det logistikkproblemer?

Hjemreisen skapte ingen problemer når det gjaldt trykkingen av boka. Den ble faktisk ferdig før planen, som var 15. april.  Allerede onsdag 17. mars var boka ferdig trykt. Men lanseringen, som var planlagt uka etter påske på et bibliotek her i Drammen, blir det nok ikke noe av. Men til gjengjeld vil biblioteket lage et videointervju med lesing fra boka. Det tror vi skal fungere bra. Og boka har blitt gjort kjent på Facebook. På den måten er det solgt en del allerede, og jeg har fått mange fine tilbakemeldinger. Terningkast 5 på en gruppe som heter Bokelskere! Og så er den antatt av et lydbokforlag, så om en stund vil den også komme ut som lydbok.

Gratulerer med en spennende bokutgivelse, og lykke til med nye prosjekter, som vi følger med på i spenning!

Om forfatteren Stein Winther

Stein ble født i Oslo i 1943, og kom til Svelvik i 1950 fordi faren hadde fått jobb som lærer på realskolen. Senere ble han rektor på ungdomsskolen.

Svelvik var et flott sted å vokse opp for Stein, med nærhet til både sjø, skog og mark. Han har mange gode minner fra den tiden, og noen av dem har blitt delt i Svelviksposten.

I 1964 ble det militærtjeneste, deretter utdanning og arbeid i Oslo. Han tok grunnfag i matematikk og kjemi på universitetet, men skiftet så over og begynte på lærerskolen. Den var to-årig den gangen. Etterpå ble det pedagogikk grunnfag før han begynte å undervise på Skøyenåsen ungdomsskole i Oslo.

Deretter begynte han å studere pedagogikk, samtidig som han ble involvert i arbeidet med å lage en lærebok i matematikk for ungdomstrinnet i samsvar med den kommende mønsterplanen, M74. Den ble en suksess, 28 000 solgte eksemplarer det første året den kom ut, og arbeidet med matematikk og matematikkundervisning ble en rød tråd i Steins yrkesaktivitet.

Etter to år på Uranienborg ungdomsskole i Oslo begynte han som konsulent i Grunnskolerådet, et sakkyndig organ for Kirke- og undervisningsdepartementet. Der var han også i to år, før han gikk tilbake til skolen og ble lærer på Haugenstua ungdomsskole i Oslo.

Så underviste Stein to år på Sagene lærerskole, samme skole som han hadde gått på som lærerstudent. Deretter underviste han i to år til på lærerhøgskolen på Notodden.

I 1983 ble Stein avdelingsleder for grunnskoleavdelingen i Gyldendal. Der var han frem til 1991. Da startet han sin egen frilansvirksomhet der han utførte redaksjonelle tjenester for en lang rekke forlag.

I 1996 flyttet Stein og hans kone Beate til Svelvik. De jobbet begge med frilans forlagsarbeid, noe som også inkluderte oversettelse av bøker fra primært engelsk. Dessuten startet de et eget forlag, Svelvik Forlag. Det ble aldri et stort forlag, men de ga blant annet ut to bøker skrevet av Beate, som ble innkjøpt av Kulturrådet.

Ellers er det verdt å nevne at i tilknytning til Den Gode Hensigt laget ekteparet en historisk byvandring to år på rad. Det var først og fremst Beate som sto for den kunstneriske utformingen og instruksjonen, mens Stein opptrådte som historiefortelleren, ikledd vekteruniform. Hvis du vil se hvordan det foregikk, kan du gå inn på denne lenka: https://www.youtube.com/watch?v=_6GJi5yXtyI

I 2002 la de ned frilansvirksomheten, og Stein begynte som lærer på Killingrud Ungdomsskole i Solbergelva. Der var han frem til han ble pensjonist i 2011.

Nå tilbringer ekteparet vintrene i Fuengirola på Costa del Sol, og bor i Drammen i sommerhalvåret. I Spania har Beate og Stein engasjert seg sterkt i skrivevirksomhet. De startet en skrivegruppe i Norsk Forening, hvor de møtes en gang i uka med tekster de har skrevet ut fra et oppgitt tema. Selv vant Stein en skrivekonkurranse arrangert av Det norske Magasinet. Teksten kan leses her: https://www.norskemagasinet.com/4082-skrivekonkurranse-1-premie

For øvrig har Stein også tidligere blitt intervjuet av dette magasinet i forbindelse med 500-årsjubileet til Cervantes, forfatteren av Don Quijote. Lenke: https://www.norskemagasinet.com/4394-don-quijote-verdens-beste-roman

Skrivegruppa eksisterer fremdeles, men Beate og Stein er ikke lenger med i den. De har satset på sine egne skriveprosjekter. For Steins vedkommende den krimmen som omtales her. Beate har for sin del skrevet en roman som nå er i sluttføringsfasen. Men før de sluttet, var de med på å gi ut en bok: Danse i regnet, med bidrag fra alle deltakerne i skrivegruppa. Beate sto for det redaksjonelle, og Stein hadde ansvaret for produksjonen. 

Om boka, «Siste time»

Når ungdomsskoleeleven Marion blir funnet drept på selveste 17. mai, virvles det opp sterke beretninger fra 16-åringens korte liv. Marion var en ledertype, men også en urokråke. Hun kom lett i konflikt med både elever og lærere og gikk ikke av veien for å ty til drastiske virkemidler for å få det som hun ville. Etterforsker ved Drammen politikammer, Ingvald Dagsland, i tett samarbeid med rektor Håkon Hansen, får en rekke kompliserte og til dels urovekkende brikker å jobbe med i jakten på Marions drapsmann. Parallelt med Marions til tider skruppelløse atferd får vi et innblikk i en sårbar ungjente som savner sin jamaicanske far intenst. Når etterforskningen etter hvert ledes mot uventet hold, faller brikkene på plass.

Slik lyder teksten på baksiden av boka, og etter å ha mottatt et anmeldereksemplar før utgivelse kan Det Norske Magasinets journalist med glede bekrefte at dette er en spennende krimroman! Den er ikke så lang, boka er på ca. 150 sider totalt, og undertegnede leste hele boka samme dag, da den så absolutt havner i kategorien av bøker som er vanskelig å legge fra seg når man først har begynt å lese. Helt til siste slutt holdes man i det uvisse om hvem gjerningsmannen kan være, blant flere alternative gjerningsmenn som alle på et eller annet vis er både tilknyttet saken og kan tenkes å ha motiv. Anbefales!

Her følger et kort sammendrag av boka:

Det er 17. mai, og elever og lærere ved Sundland ungdomsskole i Drammen står og venter på at barnetoget skal komme i gang. Men rektor Håkon Hansen er stressa, for Marion, en av de to fanebærerne, har ikke møtt opp. 

Neste morgen får rektor Hansen en telefon fra politiet; Marion er funnet drept under noen rododendronbusker i hagen ved Gulskogen gård, en gammel herregård som nå er museum. Hun var ute på byen med to venninner 16. mai da hun fikk en melding som fikk henne til å bryte opp. Hun avtalte å treffe venninnene senere, men dukket aldri opp.

Ingvald Dagsland ved Drammen politikammer i samarbeid med rektor Hansen setter nå i gang en intens etterforskning for å komme til bunns i saken. Hvem var Marion? Hvem drepte henne? Og hvorfor?

Gjennom boka blir leseren kjent med den sekstenårige Marion Ellefsen White, som bor sammen med moren sin etter at faren, den jamaicanske musikeren George White, forlot dem da Marion var åtte. 

Marion er en energisk cheerleader og en toneangivende personlighet hvor enn hun befinner seg. Elsket av mange, fryktet av mange. Marion har en sterk tiltrekningskraft på alle rundt seg, ikke minst på gutter, som ekskjæresten Pål, populær bandyspiller og velkjent hissigpropp, samt den spanske flamencodanseren Fransisco. Hun er elsket i venninnegjengen, «cheerleaderne», men avskydd av motstanderne, «modellene». 

Ikke overraskende kommer Marion lett i konflikt med lærerne, der hun blant annet legger gymlæreren Karimette for hat fordi hun blir forvist fra gymtimen pga. mobbing av en medelev. 

Etter hvert rulles det opp en lang rekke saker som Marion har vært eller mistenkes for å være involvert i. Enkelt sagt går hun ikke av veien for å ty til drastiske virkemidler for å få det som hun vil, eller for å hevne seg. Blant annet lurer hun Karimette med på en video som legges ut på youtube der det virker som om gymlæreren beføler brystet til Marion. 

I påsken blir Karimette funnet druknet. Politiet ser det som en ulykke, men noen, blant annet broren til Karimette, er overbevist om at hun begikk selvmord. 

Parallelt med Marions til tider skruppelløse atferd får vi et innblikk i en sårbar ungjente som savner faren sin intenst. 

Etterforskerne, i tett samarbeid med rektor Håkon Hansen og hans stab, har altså fått en rekke brikker å jobbe med for å finne fram til Marions drapsmann. Gradvis faller brikkene på plass og morderen blir avslørt.

Når det gjelder muligheter for å kjøpe boka, er det meningen at den skal være å få på Casa Nordica, like ved den norske forenings lokaler og Recinto ferial i Fuengirola. Men dessverre går det ikke post til Spania for tiden, så for øyeblikket er ikke det mulig å få sendt bøkene nedover fra Norge. 

I Norge kan boka kjøpes hos bokhandlere, nettbokhandlere, eller – hvis noen ønsker et signert eksemplar: send en mail til stein.winther@live.no, så kommer den i posten.