Månedsmagasinet på Costa del Sol
Sensasjonelle Andalucía

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Syn, lyder, lukter, smaker og berøringsinntrykk fra Sør-Spania

Da jeg besøkte India for noen år tilbake, tok jeg flere tusen bilder. Likevel satt jeg igjen med noen minner som jeg aldri kunne ha greid å fange på film. Ta for eksempel Chai Wallah-ene, som løp langs togvognene på stasjonene for å selge te til de reisende. Hvis jeg lukker øynene, kan jeg fremdeles se dem strekke de dampende teglassene inn gjennom togvinduet. Jeg kan høre stemmene deres i en blanding av indisk og engelsk, idet de høflig, men raskt mottar noen få mynter tilbake. Jeg kan føle det glovarme glasset i hånden min, kjenne aromaen og smake den søte, lett krydrete teen. Intet enkelt bilde kan beskrive en slik opplevelse. Som så mange av våre minner, er det en følelse som går langt forbi en enkelt ramme.

Her i Sør-Spania blir vi overveldet av endeløse, vidunderlige sanseimpulser. Det er selvsagt altfor mange å nevne, så jeg må begrense meg til en håndfull for hver sans. Disse er noen syn, lyder, lukter, smaker og berøringer som for meg er essensen av det sensasjonelle territoriet Andalucía.   

VISUELLE INNTRYKK

Andalucía er solfylt, luftig, steinete, tidløs og rett og slett fantastisk.   

Valmuer: Den første gangen vi besøkte Andalucía i 2012, kjørte vi inn til den lille landsbyen Nigüelas for å ha lunsj. En saueflokk som krysset veien, tvang oss til å stoppe. Hadde de ikke gjort det, hadde vi kanskje gått glipp av det synet som åpenbarte seg for oss mellom oliventrœrne. Hvis Monet hadde vœrt med oss i bilen den dagen, ville han ha hoppet ut og insistert på å male inntrykket. Valmueåkeren har blitt vår referanseindeks for blomstrende valmueåkrer, og hittil har vi ikke funnet dens like. 

La Mezquita de CórdobaCórdobas kjente moské er i mine øyne et av verdens gjenstående syv underverker. Det spiller ingen rolle hvor mange bilder eller dokumentarprogrammer man har sett – når du faktisk står der inne og ser det med egne øyne, er bygget simpelthen utrolig. Andalucia har mange fabelaktige steder som er verdt et besøk, men La Mezquita er for meg et trinn over alle andre.

Farger: Når jeg tenker meg Andalucía, ser jeg varme og livlige farger, som de klassiske bygningene i Málagas gamleby.

LYDINNTRYKK

Lydene i det rurale Andalucía er totalt forskjellige fra de man hørere i urbane strøk. I stedet for et kontinuerlig trafikksus avbrutt av en og annen sirene, er våre ører fylt med brekende sauer og skravlende naboer. Disse er noen av mine favoritt-lydinntrykk fra Andalucía. 

Kirkeklokker døgnet rundt: I Vancouver, hvor vi bodde før, hørte vi aldri kirkeklokker. De var trolig forbudt på grunn av den overutviklede kanadiske politisk korrektheten. Selv om hverken mannen min eller jeg er katolikker, så elsker jeg å høre kirkeklokkene på morgenen, midt på dagen eller før vi sovner, som en påminnelse om tidens ustoppelige gang. 

Jeg har blitt fortalt at klokkene i kirken Santa María la Mayor i Ronda ble dratt i gang for hånd med tau for bare 10 år siden! Klokkene har forresten forskjellig ringing alt etter hvilken type messe de kaller inn til, fra feiende stormklokker for spesielle høymesser, til de sakte, dystre luto klokkeslagene for å annonsere at en av byens borgere har gått bort. 

Bœœœing eller møøøøing: Dyr som klukker og knegger, som i sangen Old Mac Donald, er vanligvis ikke lenger en del av folks daglige lydbilde. Av den grunn er det spesielt hyggelig å våkne opp til brekende sauer eller den umusikalske jamringen til et ensomt esel nede i bakkehellingen.

Impromptu forestillinger: Andalusiere er spontane. Våre venner vil reise seg ganske uoppfordret og begynne å synge så det ljomer, eller danse la Sevillana ved enhver sosial anledning. Man kan bare beundre deres patos og innlevelsesevne. 

DUFTINNTRYKK

Når det gjelder nesen, overgår Andalucía seg selv med olfaktoriske gleder (og noen mindre attraktive lukter …) 

Azar-himmelenSelv om Sør-Spania velsigner oss med masse blomsterdufter, så er det ingen som for meg lukter mer guddommelig enn appelsinblomsten, eller azar. For å oppleve appelsintreet på sitt beste, bør du dra til Lecrín-dalen i Granada- provinsen i mai – du vil tro at du har kommet til Nirvana.

Hellig røkelse: Siden vår første påske i Spania, vil nesen min alltid huske lukten av røkelse på Semana Santa. Duften henger i luften og flyter ut fra forretninger, boliger og kapeller. Jeg har vœrt fristet til å knabbe en av de fine røkelsesholderne som de svinger rundt i kirken i løpet av messen, men hittil har jeg greid å holde meg. Lukten av hundrevis av stearinlys som bestråler det mørke kirkerommet, kombinert med den nesten berusende røkelsen, føles mystisk, tidløs, og selv for en kvasihedning som meg, hellig. 

Ville urter: Som ivrige turgåere i Andalucía, finner vi alltid viltvoksende urter på stien. Dyrkede urter kan lukte godt, men det er ingenting som er skjønnere enn å stikke nesen dypt ned i en viltvoksende timianbusk, en himmelsk duftende lavendel eller en busk med vill rosmarin. 

SMAKSINNTRYKK

Her blir det valgets kvaler! Andalucía er smakerens paradis, spesielt siden man kan få retter i perfekt prøvesmaksvennlig tapasformat. Mer eller mindre all frukt og grønnsaker under solen kan vokse i Sør-Spania. I tillegg finner du lokaldyrket økologisk olivenolje, nydelig ost laget på sauemelk, egg fra frittgående høner med skitten på, og selvsagt utmerket rødvin – om ikke fra naboen, så fra omegnen. Vanskelig som det er å utpeke de beste smaksinntrykkene, her er tre favoritter.

Tomates aliñados: For alle de mer forseggjorte rettene på menyen, så liker jeg best det enkle. Når de enorme tomatene Corazon de Toro (tyrens hjerte) er modne, er det ingenting som smaker bedre enn tomates aliñados– tomater skåret i tykke skiver med grovt havsalt og en god olivenolje. Noen legger til grovkuttet hvitløk eller en klype tørr oregano, men når det kommer til denne retten, er jeg en purist.

Fra havet: Med både Middelhavet og Atlanterhavet på nœrt hold, er vi bortskjemte når det gjelder fersk fisk og skalldyr (mens det ennå er liv i havet …). Hvis du ikke har prøvd det ennå, bestill lokalbefolkningens favoritt, et spyd med sardiner grillet over levende flammer på en Chiringuito strandbar. Denne fantastiske sommerretten bør ideelt nytes med et glass tørt Manzanilla sherry, en lett bris og lukten av en tjæreimpregnert brygge.  

Café con leche: Jeg må innrømme at jeg har en svakhet. Jeg pleide aldri å like kaffe hjemme i Canada, hvor Java vanligvis betydde Starbucks lysebrune skvip i et enormt, miljøødeleggende papirkrus. Men siden vi flyttet til Spania, har jeg blitt ‘hekta’. En dag i Málaga satt jeg med min altfor sunne urtete og observerte kaffen de serverte til mannen min. Kelneren slang et slitt glass med kullsort espresso på bordet og fylte deretter opp glasset med melk etter ønske. Presentasjonen var som en temperamentsfull flamencodans. Senere lærte jeg at kombinasjonen av kaffe og melk kan gi ett dusin fargevarianter, for i Málaga liker vi ikke livet i 50 shades of grey, men i sjatteringer av mokkabrun.    

BERØRINGSINNTRYKK

Av alle sansene våre er trolig berøring den sansen vi er minst klar over eller i kontakt med. De fleste av oss er for opptatt med alle de visuelle og auditive stimuliene som kommer vår vei til å merke de mer subtile sanseinntrykkene under våre fingertupper. Så her er noen av Andalucías sterkeste taktile inntrykk.  

Touch wood: “Touch wood”, sier man på engelsk når man ønsker at noe skal skje eller håper at noe ikke kommer til å skje. Treverk symboliserer på en måte sikkerhet for oss mennesker. Denne følelsen er spesielt sann når man er nœr El Castaño Santo, et ærverdig 800 år gammelt kastanjetre som står på den tradisjonelle gangveien mellom Ronda og San Pedro. Hvem kan motstå å klemme denne vennlige kjempen?

Berør historien: Ronda er stein. Vi bor på en steinklippe som er splittet av en dyp kløft. Landskapet en dekket med stein, og hvor enn man løfter blikket ser man den raggete fjellkjeden Serranía de Ronda. Stein var byggematerialet for broene over Tajo-kløften, murene som beskyttet vår by gjennom århundrene, og hjemmene som ga dyr og mennesker ly og husrom. Steinene kom lenge før oss og vil vœre der lenge etter oss. Å berøre andalusisk stein er derfor å røre en del av vår tidløse historie.  


Dine yndlings-sanseinntrykk er sikkert helt annerledes enn mine, siden vi alle ser, hører og lukter ting på vårt eget vis. Det viktige er ikke hva vi føler, men at vi føler, så husk å feire de sensasjonelle syn, lyder, lukter, smaker og berøringsinntrykk hvor enn du bor. 

Av Karethe Linaae

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

NORSKE

PLUSS+

SPAR 20%

00
Dager
00
Timer
00
Minutter
00
Seunder

Spar 20% på ditt første år med NorskePluss+

Bruk koden:

pluss2021

Søk på Det Norske Magasinet