PARSELLHAGEGLEDE - Langt mer enn ferske grønnsaker

Uansett hva man synes om skitne negler, så er hagearbeid, i likhet med matlaging og kunstmaling, en aktivitet som kan spre mye glede. Det er klart at ikke alle som går forbi en blomstrende hage blir overveldet av dens skjønnhet og hypnotisert av dens duft, men det er noe unektelig magisk ved å kunne observere liv sprenge seg ut av karrig jord.

Hvis du savner en hageflekk å grave i, så er en parsellhage, eller huerto urbano som spanjolene kaller det, et sosialt og morsomt alternativ.

Fra Romertiden

En parsellhage er et jordstykke som er dyrket av en gruppe mennesker vanligvis i byer eller forsteder. Hagen kan ha individuelle eller delte parseller hvor los hortelanos har tilgang til dyrkingsjord så de kan plante egne pryd- og nyttevekster. Her i Spania drives parsellhagene ofte av en ideell organisasjon mens tomten eies kommunalt eller privat. Leietakerne betaler leie for deres parsell og vannbruk, som også dekker vedlikehold av fellesarealer. De fleste parsellhager driver økologisk landbruk og anbefaler planter som passer til sone og klima. Mange hager har også undervisning og sosiale oppgaver som lokalsamfunnet kan dra nytte av.

Ideen om å sette av områder til kollektiv hagedyrkning begynte allerede i Romertiden og ble videre utviklet under den industrielle revolusjonen, da storbyutviklingen førte til mangel på parker og grøntanlegg. Vi ser alltid en økning i grønnsakshager i økonomiske krisetider. Gjennom både den første og den andre verdenskrig hjalp tiltaket Poor Gardens til å motvirke matmangel. Parsellhager ble populære igjen i slutten av det 20 århundre, da ukonvensjonelle steder som nedlagte jernbaner og tak ble omgjort til offentlige grøntområder. Konseptet at bybefolkningen kan bidra til sin egen matforsyning fikk enda mer fotfeste da man begynte å bli klar over den økonomiske-, helse- og miljømessige byrden ved matimport. 

Parsellhager i Andalucía

Parsellhager er en relativ ny ting i Sør-Spania. Rurale andalusiere har alltid hatt landområder hvor de dyrker olivener, frukt og grønnsaker. Siden folk i storbyer vanligvis ikke har denne muligheten, har byene begynt å avsette plass til kommunale hager eller huertos. Den eldste er Miraflores utenfor Sevilla fra 1991. Hagen har 170 parseller og en lang venteliste av ivrige byboere som ønsker å være del av denne grønne storbylungen.

Landbruksøkologen og distriktsutviklingsspesialisten Patricia Montesinos Maestre forklarer hvorfor huertos urbanos er så viktige i Andalucía:

“Hagene utnytter ofte forlatte tomter som har vært et konfliktområde for lokalsamfunnet, som for eksempel et sted hvor narkomane har vanket eller hvor folk har kastet søppel. Ved å restituere landet, gir man det både liv og verdi og gjør det til noe nyttig for lokalbefolkningen. Parsellhagen er et sted hvor folk fra forskjellige bakgrunner kan møtes med én ting til felles – hagedrift. Det er ikke det samme å kjøpe noe på supermarkedet som å spise noe du har dyrket selv. Det er fantastisk å kunne dyrke sin egen mat..”

Patricia er en teknisk rådgiver for den ideelle assosiasjonen Silvema som etablerte den første økologiske parsellhagen i innlandsbyen Ronda i 2013.

“Det opprinnelige målet var å restituere tradisjonelle arter av spiselige planter som er i ferd med å forsvinne. Det er dessverre få steder som er dedikert til denne type arbeid i Spania, så vi var de første i Andalucía med denne visjonen. Våre planer er å etablere huertos urbanos i alle nabolag som gradvis skal kunne bli selvstendige.”

Patricias firma La Indiana Rural er del av et Andalusisk nettverk av frøbanker, som igjen er del av det nasjonale frønettverket.

”Det er livsviktig å hjelpe og styrke tradisjonelle korn og andre nyttevekster på det nåværende tidspunkt. Man kan bli støttemedlem av den Andalusiske frøbanken (Red Andaluza Semillas) og motta frøsendinger et par ganger i året. Man kan også bestille tradisjonelle frø gjennom deres katalog, bytte frø eller bli fadder til en truet tradisjonell plante.” 

Mange goder

Målet med parsellhagedrift er langt mer enn å tilby byboere muligheten til å bli delvis selvforsynte. Gjennom utveksling av idéer, frø, planter og råd, oppmuntrer hagene til sosial omgang og aktiviteter på tvers av generasjonene.  Noen hager samarbeider med lokale skoler og lærer elevene om regnvannssamling, kompostering og økologisk landbruk. I tillegg tilbyr mange parsellhager kurs, frøbytte, åpne dager, foredrag og naturutflukter m.m.

De helsebringende fordelene ved kollektiv hagedrift er innlysende, mens andre goder er mindre opplagt. Parsellhager kan gi bier, frosker og andre små skapninger et tilfluktssted i et ellers uvennlig urbant miljø. De fremmer biologisk mangfold og øker respekten for jorden. Hagearbeid innebærer alltid en viss grad av eksperimentering og har ubegrenset plass for kreativitet. Noen mennesker ser også på det som en slags meditasjon.

De 30 parsellene i vår egen parsellhage, Huerto Leveque, er drevet av barnefamilier og pensjonister, folk som jobber og arbeidsløse, studenter, leger, kunstnere og en politiker. Jeg spurte noen av dem hvorfor de er hortelanos. Pensjonisten Juan vil gjøre noe produktivt med tiden sin, Mari Carmen liker at det innebærer fysisk aktivitet og José Antonio nyter å sitte under sitt kvedetre og se at plantene gror.

De fem familiene som deler den største parsellen har alltid en kjøleboks med øl på bordet, så for dem er hagen en grunn til fest. Laura forteller at hennes far døde under Coronakrisen, så for henne er parsellen et sted hvor hun kan finne styrke til å fortsette videre med livet sitt. For mange er parsellhagedriften en slags terapi.

Selv om jeg alltid har brukne negler og oppskrapte armer, elsker jeg vår lille hageplett. Den er et grønt og fredelig tilfluktssted. Jeg kan grave og vanne i vårt mini-Eden mens jeg lytter til fuglesang og biesumming fra lavendelen. En firfislefamilie bor i rosmarinbuskene og en gang i blant kommer en slange ut for å sole seg. Vi har flust med maur, biller, mark og sommerfugler. Hvert år gir vår 9 x 10 meter hageflekk rikelig med grønsaker til å dele med venner og naboer. Selvsagt innebærer det en del jobbing, men man kan si at det er et positivt slit. Ugresset gror alltid fortere og dypere enn våre spiselige planter, men selv de er del av parsellhagens magi.

Som utlending i Spania vil en parsellhage gi deg en sjanse til å møte venner, lære nye ferdigheter, bli kjent med lokale jordbrukstradisjoner, forvalte grønne verdier, spare penger for treningssenteret og utvide din spanskkunnskap. I tillegg blir man også sunnere og gladere av å spise sin egen økologiske avling!

Vil du vite mer? De fleste spanske parsellhager er kommunalt drevet, så ta kontakt med ditt lokale rådhus (ayuntamiento). Hvis du ikke får svarene du leter etter her, gå på nettet eller best av alt, spør dine spanske naboer.