På den andre siden: Blir de sosiale skillene nå enda større?

Beskjeden fra den europeiske sentralbanken er mer enn klar:

”Inflasjonen er nå den største utfordringen for å skape ny vekst og nye arbeidsplasser”.

Akkurat i det vi trodde at vi har vært igjennom det verste av Covid-19 pandemien, så står vi overfor en ny utfordring – selv om de naturligvis ikke kan sammenlignes.

Men … sentralbankens uttalelse er ikke tatt rett ut av luften. Vi står, litt for brått, overfor en ny type utfordring, som ellers hørte fortiden til.

Det gjelder både for næringslivet og menigmann. Det er ingen hemmelighet at store deler av det spanske næringslivet henger etter og har ikke kommet skikkelig i gang igjen grunnet pandemien. Og astronomiske energipriser, kombinert med en rekordhøy inflasjon på syv prosent som leder til dyrere råvarer og tjenester, er noe av det siste et Corona-trett næringsliv trenger.

Det samme gjelder for husholdningene, som langt i fra har fått mer å rutte med under pandemien. Og det er – veldig urettferdig – husholdningene som nå rammes hardest.

Problemet er ikke at tobakken stiger og at kaffen på lokalbaren går fra 1,20 til 1,30 euro. Har man ikke råd til det, får man bare røyke litt mindre eller nyte kaffen hjemme. Problemet er derimot at de allerede stramme husholdningsbudsjettene sprekker når strømregningen stiger med 40-50 prosent og grunnleggende dagligvarer som kjøtt, kylling, fisk, melk, poteter, frukt, grønnsaker, tannpasta og rengjøringsartikler stiger med mellom 10 og 15 prosent på ett enkelt år. Dette har skjedd, vel å merke, uten at lønninger og trygdeytelser på noen måte har fulgt det samme tempoet. De spanske pensjonene har riktignok steget med to prosent fra årsskiftet, men utover dette hører lønnstigninger til en sjeldenhet på et hardt trengende arbeidsmarked.

Som besøkende eller fast gjest på Costa del Sol hverken merker eller ser man mye til dette. Men går man litt utenfor komfortsonen og inn i de tettbefolkede bydelene, kan man ikke unngå å merke vanskelighetene. Køene ved matbankens leveringssteder for gratis matvarer blir lengre og lengre. Kommunens sosialrådgivere advarer om det stigende antall innbyggere som har vanskeligere å vanskeligere for å skrape sammen til husleien og betale for sine grunnleggende behov. Det er, like plutselig, den nedre delen av den store spanske middelklassen, som har fått problemer. Coronakrisen har herjet i snart to år og nå legger energikrisen og inflasjonen mer salt i såret.

Både staten, regionene og kommunene gjør alt for å få oss ut av Covid-19 krisen – og de gjør det bra. I motsetning til andre EU-land innfører de f.eks. ikke unødige restriksjoner og massestengninger av bedrifter. Man har forstått at politiske beslutninger ikke er nok til å få oss ut av pandemien. Til gjengjeld står man nå, uforskyldt, med noen enorme sosiale problemer. Og hvis ikke energiprisene og inflasjonen blir bragt under kontroll i det første halvåret, blir problemene bare enda verre. Sosiale problemer er nesten alltid relatert til økonomi og den mest effektive løsningen er å tilby folk en skikkelig betalt jobb. Derfor må det skapes vekst og nye arbeidsplasser. Og akkurat det er vanskelig med den usikkerheten og forhindringene som de galopperende energiprisene og inflasjonen skaper. Derfor sier den europeiske sentralbanken som den gjør. De fleste er klar over det – men er ikke like villige til å snakke om det.

2022 blir et år med masse utfordringer. Vi kan bare krysse fingrene for at Covid-19 pandemien er på retur – og at energiprisene og inflasjonen raskt kommer under kontroll.