Når alt kollapser

DANA-stormen sist måned gjorde mer enn å ødelegge store deler av Valencia. Den ødela også vår siste tillit til myndighetene. Både sentralregjeringen i Madrid og regionalregjeringen i Valencia sviktet, og før alarmen ble sendt ut i Valencia og før hjelp fra Madrid ble sendt, hadde flertallet av de 215 ofrene allerede mistet livet.

Vi spoler tilbake

Gjort er gjort – og det er helt uforståelig. Hvis vi skal gjøre et forsøk, må vi forklare de forksjellige myndighetene og deres myndighetsområder.

Spania er delt inn i 17 regioner. Hver region har så store fagfelt at de på mange måter kan beskrives som delstater. Spesielt innen utdanning og helsevesen har regionene frie hender, men også når det gjelder skatteforhold og politistyrker.

Hver region har sin president og sine ministerier med sine ‘ministre’, for å beskrive det slik. Etter det siste regionalvalget i Valencia-regionen i 2023 kom Partido Popular til makten. Det innebar en rekke endringer, nye investeringer og sparing. Ett av sparetiltakene var oppløsningen av en liten varslingsenhet for naturkatastrofer på alle nivåer, som ikke hadde vært til noen merkbar nytte på flere tiår. Dette betyr i praksis at myndighetene per dag bare har en vanlig værmelding å holde seg til. Og dagen før DANA-stormen ankom lovet denne værmeldingen «styrtregn og vindkast av storm styrke».

Da uværet nærmet seg Valencia-regionen, ble det klart at det var mye verre enn som så. Men det var bare ingen med ansvar for å være i forkant av utviklingen og slå alarm. Det beste – eller verste – eksemplet er sjåføren som forlot bilen sin og klatret opp i et tre. Der satt han i elleve timer. Da han kom i sikkerhet kunne han fortelle at han hadde hatt radioen på hele dagen – også i bilen. Først da han satt i treet hørte han myndighetenes advarsel om å holde seg innendørs via radioen på mobiltelefonen. Som alle andre, var han forvirret over myndighetenes langsomme handling. Samtidig var han glad for at han kom seg ut av bilen og opp i et tre. Herfra så han hvordan flodbølgen tok bilen hans noen minutter senere, og han har ikke sett den siden.

Udugelige og ubesluttsomme

Det var nettopp i bilene de fleste mistet livet. På få minutter falt det så mye regn at elvene i området rant over sine bredder. Like etter var alt overstømt. Bilistene kunne ikke komme seg ut av de underjordiske parkeringshusene og druknet i bilene sine. Sjøfører på veiene mistet kontrollen over kjøretøyene sine og ble kastet rundt av de voldsomme stormen. Vannmassene bragte dem inn i nærmeste tunnel, oversvømmet av vann og andre biler – uten sjanse til å unngå drukningsdøden.  

Med en advarsel noenlunde i tide fra myndighetenes side hadde nok (nesten) alle holdt seg unna parkeringshus og bilene sine. På samme måte hadde huseiere i nærheten av elvene og innbyggere som bor på grunnplanet hatt muligheten til å komme seg ut av hjemmene sine og i sikkerhet. I stedet druknet noen i hjemmene sine. Det var ingen hjelp å få. Og det var nettopp hjelpen de ledende politikerne i Valencia tilsynelatende var for stolte til å be om. Men verken Valencia-regionen eller noen andre regioner har ressurser til å håndtere slike voldsomme naturkatastrofer på egen hånd. Men det har militæret. Forsvaret hadde også rykket i posisjon, men ville ikke rykke inn uten grønt lys fra regionen. Hvorfor Valencia ikke umiddelbart ba sentralregjeringen i Madrid om hjelp, er fortsatt uklart. Det er like uklart hvorfor Madrid ikke bare sendte inn militæret, siden det var snakk om en nødsituasjon. Noen av det spanske militærets største baser ligger nettopp i Valencia, og flere av de øverstkommanderende har bekreftet at «vi var klare». Men da lederne i både Valencia og Madrid viste sin udugelighet og ubesluttsomhet, fikk katastrofen fritt spillerom. Da de samme inspektørene besøkte de verst-rammede områdene én uke senere, ble de møtt av en bølge av gjørme og overgrep fra lokalbefokningen. Adferden deres kan ikke forsvares, men den kan lett forstås. For først fem dager etter at uværet hadde lagt seg, ble de nødvendige militær-, politi- og hjelpearbeiderne sendt ut.

Strømmen av frivillige

I de kommende månedene, eller kanskje årene, vil handle om rengjøring, oppussing og ombygging i Valencia-regionen. Regionen blir også gjenstand for en grusom debatt, hvor landets politikere vil gi hverandre skylden for manglende varsling og det haltende hjelpearbeidet. De bør heller bruke energien sin på å tenke fremover og gjøre alt for å sikre bedre hjelp neste gang katastrofen inntreffer.  

30. oktober 2024 kollapset hele i Valencia-regionen. Ingen gjorde noe før det var for sent. De eneste som gjorde alt var innbyggerne og EU. Sistnevnte sto klar med en økonomisk hjelpepakke, og allerede 72 timer etter katastrofen hadde over 50 000 (!) frivillige innbyggere fra hele landet dratt til Valencia for å hjelpe til med nød- og oppryddingsarbeidet. Dette er mennesker med store hjerter som viser stor handling – når alt kollapser.