Møt Solkystkunstneren KAI EIDE

De aller fleste nordmenn over en viss alder kjenner sangen Mil etter Mil som ble ‘verdenskjent’ etter at den fikk null poeng på Melodi Grand Prix i Paris i 1978. Men svært få husker navnet på mannen bak notene og teksten. Nå bor musikeren og kunstneren Kai Eide (67) på Costa del Sol.  Det Norske Magasinet ble med på atelieret for å høre om livet hans som har strakt seg mangfoldige flere mil og penselstrøk enn hans mest kjente komposisjon.

Vi avtaler å møtes på Norsk Forening i Fuengirola som ligger bare noen kvartaler unna atelieret hans. Det er ingen tvil om hvem som er artisten jeg skal intervjue, der han sitter med en karakteristisk Monet-type stråhatt på snei. Hammerfestingen som vokste opp på Østlandet, forteller at han og konen Heidi flyttet til Colinas del Faro i Mijas da de pensjonerte seg for et par år siden. Men kunstnere pensjonerer seg jo sjelden helt, så Kai begynte umiddelbart å lete etter et atelier. Norsk Forenings malegruppe Arctic Circle hadde en ledig plass i deres fellesatelier, og nå er Kai en av seks kunstglade som deler studio der. Mens vi rusler til atelieret, forteller Kai at medlemmer av Norsk Forening som har lyst til å prøve å male, kan komme på tirsdager og torsdager fra 12-14. Der får de låne utstyr, staffelier og maling og får hjelp og råd av de mer erfarne malerne.

Så snart vi låser oss inn på atelieret, bemerker jeg at Kais store, dristige lerreter står i betydelig kontrast til de små maleriene av pittoreske spanske gater, blomsteroppsatser og lune landskap som pryder resten av studioveggene. Men Kai er heller ikke en hvilken som helst kunstner.

«De store mesterne jobbet jo med olje og jeg lære mye om oljeteknikk og fargeblanding av Odd Nerdrum»

Fra modell til kunstmaler

Kais kunstkarriere startet hverken med kunstskole eller tidlig tegnedilla. Han ville bli musiker, men så måtte han jo tjene penger ved siden av, så da tok han jobb som modell.

-Jeg jobbet i Odd Nerdrums atelier fra jeg var 17 til 23 år og var modell for mange av hans verker som i dag henger rundt i verden. Samtidig lærte jeg mye håndverksmessig ved å observere ham i arbeid. Senere satt jeg også modell for billedhuggeren Josef Grimeland som bl.a. laget Krigsseilermonumentet på Bygdø og Oslo-piken ved rådhuset. Både Nerdrum og jeg var faktisk modeller for Kain og Abel, så vi er evig forenet i en bronseskulptur på Høvik-stranden. Grimeland lærte meg mye om tegning i kull og blyant. Det var en veldig inspirerende tid hvor det føltes som om jeg var på kunstskole hele tida selv om jeg bare var modell.

Kai jobbet parallelt med kunst og musikk og holdt sin debututstilling i København i 1983. Siden har han hatt både separatutstillinger og deltatt i forskjellige fellesutstillinger i Danmark og Norge.

-Jeg prøvde å bygge opp en kunstkarriere da vi bodde i København, men den eneste utdannelsen jeg hadde var hva jeg hadde lært av Nerdrum og Grimeland. Drømmen var å gå på kunstskole for å lære alt det jeg ikke hadde lært før, og i 1994 fikk jeg muligheten via en gjenopptrening etter en ryggoperasjon. Jeg tok tre år på en kunstskole i Oslo, og etter det ble jeg veldig produktiv. Musikken ble langt litt mer til side, men jeg kunne likevel ikke unngå å skrive noen låter og utgi et par plater.

«Det er slektskapet når det gjelder komposisjon, fargebruk og ekspressiv penselføring som jeg synes er viktig å påpeke»

Soloalbum og eget band

Kai har alltid hatt to store lidenskaper – musikk og kunstmaling. Hans første drøm var å bli profesjonell musiker, og han både komponerte musikk og skrev tekster fra en tidlig alder.

-Jeg utga mitt første soloalbum i 1976 da jeg var 19. Den gang var myndighetsalderen i Norge 20 år, så moren min måtte underskrive kontrakten med direktøren for plateselskapet. Jeg spilte gitar og sang alle låtene mine, men jeg var jo ganske uerfaren, så Svein Gundersen (som bl.a. skrev sangen for OL på Lillehammer i 1994) orkestrerte debutplata mi. Etter hvert fikk jeg også mulighet til å jobbe med mange kjente og etablerte norske rockemusikere.

Kai startet som visesanger, men skiftet snart genre og plateselskap og utga tre rockealbum mellom 1978 og 1983. Samtidig startet han sitt eget band hvor han var forsanger og reiste Norge rundt i bandbussen til Kai Eide Band. Alle sanger han komponerte var nå på engelsk, for han begynte å få ambisjoner om å dra til England, men livet hadde andre planer for den unge musikeren. 

«Musikken ble langt litt mer til side, men jeg kunne likevel ikke unngå å skrive noen låter og utgi et par plater»

Mil etter Mil

Hva Kai kanskje er mest kjent for, er sangen Mil etter Mil, som han komponerte og skrev teksten til lenge før den kom til Melodi Gran Prix.

-Jeg skrev låta i 1976 etter en lang tur med spilling på gata i Europa. I utgangspunktet het den Mile after Mile, for det ble jo mange mil etter hvert. Da jeg kom hjem, ble sangen liggende i en skuff. Jeg trengte en straight jobb ved siden av spillingen og var pakker på lageret til plateselskapet CBS i Oslo. En dag kom artistlederen for CBS, Kristian Lindemann, ned på lageret og spurte om jeg hadde noen låter liggende som de kunne bruke på debutplata til Maj Britt Andersen. Jeg tok Mile after Mile ut av skuffen, oversatte den til norsk med ny tekst og spilte den inn på kassett hjemme i stua. Etter at Lindemann hørte på sangen, foreslo han at vi skulle sende den inn til Melodi Grand Prix. Den gangen kunne man ikke bare levere inn et bånd, man trengte et partitur med noter og tekst. Jeg skrev ikke noter da en gang, så han skrev dem ned for meg. Låtene ble spilt på et piano på NRK, mens juryen plukka ut først 40 og så de ti beste av de 600 låtene som ble levert inn det året. Jeg husker at NRK ringte og sa at Mil etter Mil var med i finalen. Egentlig bestemte de hvem som skulle synge finalesangene, men siden både Inger Lise Rypdal og Benny Borg hadde sagt nei, spurte de om jeg hadde noen forslag.

Da Kai van ung bodde Teigen-familien over gjerdet for dem i Tønsberg og når foreldrene til Kai skulle ut, var Jahn Teigen hans barnevakt. Da var Jahn rundt tolv og Kai var fem år. Senere i voksen alder møttes de til tider gjennom musikkmiljøet i Oslo.

-Jeg foreslo til NRK at Jahn Teigen skulle synge sangen, da han for meg var en av Norges beste sangere på det tidspunktet. Vi møttes hos manageren hans og jeg spilte låta på gitar og sang og spurte om Jahn ville synge den i Melodi Grand Prix. «Det hadde vært kult», sa han.

Da Teigen vant den norske finalen og skulle synge vinnersangen på slutten av programmet, vinket han Kai opp på scenen, slik at de sang Mil etter Mil sammen med armene rundt hverandre. NRK var Norges eneste TV-kanal den gangen, og selv om folk i Norge betraktet det som Teigens sang, fikk Kai også oppmerksomhet. Da han gikk på Tonsenhagen-bussen dagen etter finalen, begynte plutselig alle i bussen å klappe og heie for de hadde sett ham på TV kvelden før.

«Jeg foreslo til NRK at Jahn Teigen skulle synge sangen, da han for meg var en av Norges beste sangere på det tidspunktet»

Hva som skjedde videre, var nok helt uventet. Mil etter Mil fikk null poeng i den internasjonale sangkonkurransen og kom derfor i Guinness Book of Records, for det hadde aldri skjedd før i The European Song Contests historie.

-Teigen spilte på at han var årets taper. For ham ble låta en kjempesuksess, den som lå lengst på listene og solgte mest. Det var helt vanvittig.

Den spanske perioden

Kai møtte kvinnen som senere ble hans kone en dag han sto og spilte på Karl Johan på 1970-tallet.

-Det samla seg ofte en god del folk for å høre på. Den gang var det ikke lov å spille på gata, så hvis politiet kom, måtte man bare ta gitaren og løpe. Da jeg tok en pause, kom Heidi bort for å snakke med meg. Vi endte opp med å gå til Speakers Corner som hadde Oslos billigste øl, havna i seng, ble kjærester og giftet oss i 1976. Nå har vi to barn og to barnebarn.

Paret kom for første gang til Fuengirola i 1982, da Kais foreldre vant en rekkehusleilighet i Colinas del Faro i et lotteri. Foreldrene flyttet ned på 1980-tallet og bor der ennå. I senere år har Kai og hans tre søsken også kjøpt seg egne boliger i det samme strøket, hvor Kai og Heidi ble fastboende i 2021. Et par år senere finner man ham nesten daglig i atelieret sitt. Selv om de fleste kunstnere i dag jobber med akrylfarger i stedet for den tidskrevende og kompliserte teknikken som kreves i oljemaling, jobber Kai kun med olje.

-De store mesterne jobbet jo med olje og jeg lære mye om oljeteknikk og fargeblanding av Nerdrum. Han baserte mye av sin egen teoretiske kunnskap på Rembrandt, og 500 år senere henger Rembrandts bilder som om de ble malt i går! Ellers må jeg innrømme at jeg er inspirert av Munch, særlig linjeperspektivet hans. Før i tida innrømmet man aldri at man var inspirert av slike store kunstnere, men i dag er det nok mer akseptabelt. Jeg kopierer jo hverken Munch eller Van Gogh, men det er slektskapet når det gjelder komposisjon, fargebruk og ekspressiv penselføring som jeg synes er viktig å påpeke.

I likhet med musikktekstene hans, handler Kais bilder først og fremst om mellommenneskelige forhold og hverdagsopplevelser. Han ønsker å fortelle en historie med bildene sine og vil at tilskuerne opplever noe med det de ser.

– Bildene mine er tidskapsler av det jeg ser rundt meg. De har ganske alvorlig innhold, så det handler ikke om ting som skal henge til pynt på veggen. De som kjøper dem, har glede av hva det betyr. På kunstskolen handlet mye om at alt skulle være anatomisk riktig. Til en viss grad skal det jo være slik, men det har aldri vært så interessant for meg å være naturalistisk. Hvis ting beveger seg litt utover hva som er anatomisk riktig, sier det noe mer.

« Bildene mine er tidskapsler av det jeg ser rundt meg. Det handler ikke om ting som skal henge til pynt på veggen»

Flere år tilbake spurte Teigen om Kai ville male et bilde til hjemmet hans på Aker brygge. Bildet skulle hete Mil etter Mil og måtte ha noe med sangen å gjøre.

-Det to-meter lange formatet var utfordrende, men det var spennende å prøve, og Jahn ble veldig fornøyd. Etter at han døde, holdt arvingene en auksjon over hans plater, malerier, dresser og ikke minst sko. De som driver Teigen-museet i Tønsberg fikk kjøpt opp nesten alt, inkludert bildet mitt, så nå henger det der. Jeg opptrådte forresten på brygga i Tønsberg i 2018 på en allsang med Teigens sanger. For første gang i mitt liv sang jeg en av Teigens låter som heter Min første kjærlighet. Det var litt av en stemning med 3000 mennesker som sang sammen.

De neste penselstrøkene

Kais ønske er å holde en separatutstilling på Solkysten, og nå leter han etter et passende utstillingslokale for sine omfangsrike lerreter.

-Jeg følger nok temaet med mellommenneskelige forhold videre her i Spania. Det er mange som sliter her, og det er noe som jeg føler at spanske kunstnere ikke ser. De er mer opptatt av å male ‘pene’ bilder enn å fortelle sannheten om ting rundt seg, så det er noe jeg vil ta fatt i.

«Hvis ting beveger seg litt utover hva som er anatomisk riktig, sier det noe mer»

De som er interesserte kan se et par av Kais malerier på Arctic Circles kommende fellesutstilling på Sjømannskirken i Calahonda fra den 8. mars til den 18. april. Generelt foretrekker kunstneren å jobbe i store formater, men for tiden jobber han med å få ferdig et par mindre malerier for utstillingen på kirken. Og hva er motivet på bildene? Jo, det er selvsagt musikere på scenen, et tema som forener Kais to store lidenskaper – musikk og kunstmaling.