Med hjertet i to land

Her om dagen sendte min sønn meg en WhatsApp-video fra Norge. Han var ute og løp en vårtur på Tjømelandet utenfor Tønsberg og hadde stoppet på Vrengen bro for å dele utsikten med sin mor i Spania.

Langt der nede kunne jeg se fjordarmen hvor jeg har seilt så mange ganger med min far, vannet som glitret, granittklippene glattskurt av hav, bølgeskvulp og måkeskrik og røde og hvite hytter spredt rundt i skjærgården. Det var så utrolig vakkert og så fullstendig norsk at jeg ble fylt av en dyp lengsel etter mine røtter.

Klart vi har vår her i Andalucía også, som uten tvil er spektakulær, men våren i Norge er liksom noe helt spesielt. Ingenting kan måle seg med den livsgleden og vitaliteten som vi nordiske sjeler føler når den lange vinteren endelig slipper taket. Det er noe som folk i Andalucía trolig aldri vil oppleve, og derfor aldri kan begynne å fatte.

Norskekysten. Foto © Karethe Linaae

Spanskekysten. Foto © Karethe Linaae

I hvert fall når jeg snakker om meg selv og mine landsmenn, uansett hvor langt geografisk unna vi er og hvor lenge vi har vært borte fra vår hjembygd, så vil vi alltid ha en hjertestreng knyttet til en eller annen fjordarm eller fjellskrent. Norge er tross alt, om ikke vårt hjemland lenger, så i alle fall vårt fødested. Selv de av oss som har bodd lenger ute enn hjemme, vil som et kompass alltid føle en viss dragning mot nord.

Uansett hvor glade vi nordiske menn og kvinner som bor i Sør-Spania er i vårt adoptivland og hvor mye vi enn setter pris på det spanske lyset, solen, tapasene, vinen, olivenene, musikken, blomstene, landskapet og Middelhavs-livsstilen, vil alltid en del av hjertet vårt tilhøre Norge, inkludert kulden, mørket, snøen, stormene og det hele!

Sauer på veien, Norge. Foto © Karethe Linaae

Sauer på veien, Spania. Foto © Karethe Linaae

Den norske nasjonalsangen begynner med «Ja, vi elsker dette landet» Og det er jo sant, men noen av oss elsker altså ikke bare dette landet, men også et annet land. 

Åkerlandskap, Norge. Foto © Karethe Linaae

Olivenlandskap, Spania. Foto © Karethe Linaae

Jeg har flere ganger hørt folk som bor i utlandet snakke om hvordan de føler seg splittet ved at ‘hjemme’ nå er i et annet land. Men å ha et hjerte i to land er ikke nødvendigvis en vond ting.

Gallionsfigur, Norge. Foto © Karethe Linaae

Madonnafigur, Spania. Foto © Karethe Linaae

I stedet for å se på det som noe negativt og splittende, er det ikke bedre å se oss selv som noen som har et hjerte som har plass til flere steder? Vår kjærlighet for vårt hjemsted kan inkludere begge eller alle våre hjemland, hvor enn i verden vi tilfeldigvis har besluttet å henge fra oss hatten.

Gul vegg, Norge. Foto © Karethe Linaae

Gul vegg, Spania. Foto © Karethe Linaae

Selv om hjemlengselen til tider kan være nesten smertefull, er det et sant privilegium å kunne bo og skape et hjem uavhengig av landegrenser og verdenshav. Så hvis du som jeg til tider lengter ‘hjem’ til ditt opprinnelige hjemland, så gjør det med glede.

Det er helt OK å ha sitt hjerte i to land.

Mellom øyer. Foto © Karethe Linaae