Av Helsepsykolog Kari Laliberte
Bilder av Øyvind Vincent Johannessen
Når vi spør hva kreativitet er, tenker vi oftest på kunst. De fleste er enige i at skuespillere, malere, musikere, skulptører og forfattere er alle veldig kreative. Det er hva psykologer beskriver som de «Big-C»-kreativitet, altså anerkjent kreativitet på et profesjonelt nivå. Her kan man også inkludere nye vitenskapelige ideer i matematikk, medisin, kjemi, fysikk, biologi, astronomi osv.
Kreativitet foregår alltid i en kulturell sammenheng, som gjennom tid kan forme den, men også lamme den. Gjennom historien har mangfoldige originale ideer ikke vært tillatt grunnet sosiopolitiske eller religiøse rammer, og det finnes mange eksempler på kunstnere og vitenskapsmenn som ble kjent først etter deres død: Van Gogh, Emily Dickinson, Oscar Wilde, Franz Kafka, eller Galileo Galilei.
Men hva med kreativitet hos oss andre, «Lille-C»? Det omtales i psykologien som kreativitet i mindre skala. Det er noe vi alle uttrykker i hverdagen, som å finne på nye oppskrifter, vitser eller historier, fikse noe, starte et nytt livsprosjekt eller komme med en original idé. Dagliglivet krever handlinger av oppfinnsomhet og nye løsninger; i denne forstand besitter alle en viss grad av kreativitet.
Alle har hørt at høyre hjernehalvdel kontrollerer kunst, musikk og kreativitet mens venstre hjernehalvdel er mer analytisk, men dette er langt fra sannheten. Venstre hjernehalvdel samarbeider i kreative oppgaver akkurat som i andre kognitive prosesser, så kreativitet involverer hele hjernen.
Hvis du tror at å være kreativ er en evne du enten har eller ikke har, så tenk igjen! Hjernen vår er naturlig koblet til kreativitet for å utforske uendelige muligheter og stille spørsmål om verden rundt oss. Men akkurat som enhver muskel, trenger den trening for å opprettholde styrken. Ved å jobbe med de kreative “hjernemusklene”, synapsene, kan du faktisk øke dine originale prestasjoner – som betyr at du kan trene hjernen til å være mer kreativ.
Tenk på barns egenskap til å forestille seg ting. Barn er en uendelig kilde til kreativitet og fantasi. Når de begynner å utforske og forstå verden rundt seg, stiller de stadig spørsmål ved alt og alle de møter. Når vi blir eldre, begynner livserfaringene våre å forme måten vi tenker og takler problemer på – vi begynner å sette grenser for hva vi tror er oppnåelig, eller til og med tenker er umulig.
Psykologer måler kreativ tenkning ved å be folk tenke på uvanlige bruksområder for vanlige gjenstander, for eksempel en kopp eller en pappeske. Svarene kan analyseres for eksempel med det totale antall ideer samt originalitet. Overraskende nok sliter mange mennesker med denne tilsynelatende enkle oppgaven og foreslår bare bruk som ligner på de typiske bruksområdene for objektet. Det samme skjer i tester som krever ideer som går utover det vi allerede vet (dvs. tenke utenfor boksen). Slike oppgaver vurderer bare ett aspekt av kreativitet. Mange nye tester utnytter andre kreative ferdigheter, fra visuospatiale evner som er avgjørende for design, til vitenskapelige evner, som er viktige for innovasjon og oppdagelse.
Men hvor kommer kreative ideer fra, og hva gjør noen mer kreative enn andre? I motsetning til romantiske forestillinger om en ren spontan prosess, er det i dag økende bevis på at kreativitet krever kognitiv innsats – delvis for å overvinne distraksjonen og rigiditeten grunnet forkunnskaper. Derfor kan vi vurdere generell kreativ tenkning som et dynamisk samspill mellom hjernens hukommelse og kontrollsystemer. Uten hukommelse ville sinnet vært et blankt ark – ikke fremmende for kreativitet, som krever kunnskap og ekspertise. Uten mental kontroll ville vi ikke være i stand til å presse tenkning i nye retninger og unngå å bli sittende fast i det vi allerede vet.
Ja det kan man. For det første kan man begynne med en kreativ hobby, som å ta opp det musikkinstrumentet du spilte som liten. En undersøkelse som trente elever i å spille musikk, rapporterte økt musikalsk kreativitet over tid. Uansett øker kreativitet dopamininnholdet i hjernen, og mange forskere snakker om «flow» (flyt) eller «å være i sonen»: en følelse av subjektivt velvære, tilfredsstillelse eller ekstatiske opplevelser.
På jobb kan kreativitet være knyttet til produktivitet og motivasjon. Psykologen og forskeren Csikszentmihalyi har funnet at nytelsestilstanden man opplever i kreativitet ikke bare tilhører kunstnere, men er noe vi alle kan oppleve når vi liker det vi gjør. I hjernen skjer det også fysiologiske endringer. I en svensk undersøkelse fra 2010 om klassiske pianister, viste musikerne som kom inn i “flyten” dypere pust og redusert hjertefrekvens.
For å oppsummere: vi er alle naturlig koblet til kreativitet og avhengige av den for å utforske muligheter og stille spørsmål ved verden rundt oss. Men som enhver muskel, trenger de kreative “hjernemusklene” trening for å holdes ved like og øke muligheten for komme opp med nye ideer. Det betyr at du kan trene hjernen din til å være mer kreativ. Her følger en liste av ting du kan gjøre for å øke kreativiteten din. Å utforske aktiviteter vi liker, vil stimulere hjernekapasiteten, øke velværet og kanskje til og med gi deg en «flow» av nye ideer og en følelse av berikelse og tilfredshet:
Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tlf.: 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com
PUBLISERT AV:
D.L. MA-126-2001