Et tilbakeblikk på påsketradisjonene

I disse dager er forberedelsene til den store spanske religiøse høytiden, Semana Santa, i full sving. La oss gå tilbake i historien og se på hvor tradisjonene stammer fra.

Opprinnelsen til ordet påske finnes i det hebraiske ordet pesach som betyr å gå forbi eller skåne. Pesach er festen over alle fester for jødene. Hele 2. Mosebok handler om påskens innstiftelse og israelittenes opphold og utvandring fra Egypt tilbake til Kanaans land. Moses og Aron var Guds utvalgte, som førte dem gjennom ørkenen.

For jødene er denne historien like kjent og tradisjonsbundet som juleevangeliet er for oss. Historien forteller om israelittenes fangenskap i Egypt. Gud sendte ti plager over egypterne og Faraoen for å få ham til å la israelittene vende hjem til deres eget land. Etter den siste plagen – drapet på alle landets førstefødte sønner, ga Faraoen seg og jagde israelittene ut av landet. Før plagen instruerte Gud Aron og Moses i hvordan israelittene skulle forholde seg når Guds engler utførte straffen over egypterne, så de kunne vite hvor Guds folk bodde. Israelittene måtte ofre et lam og smøre lammets blod på dørstolpene. Samme natt skulle familien samles og spise lammekjøttet med bitre urter og usyret brød. Måltidet skulle inntas i største hast med sko på og stav i hånden, for å være klare til å dra av sted. Når de kom tilbake til Kanaans land skulle de overholde denne skikken og kalle den et påskeoffer for Herren, fordi han hoppet over israelittenes hus. I dag inntar fremdeles jødene påskemåltidet sammen, og ritualene er i overensstemmelse med bibelhistorien. Det viktigste budskapet i jødenes påskefest er Guds frelse. Gud inngår en pakt med mennesket hvor Gud lover frelse, hvis folket til gjengjeld overholder de ti bud.

For kristne fikk påsken et annet innhold, nemlig Jesu korsfestelse, død og oppstandelse. Men likevel er det elementer hentet fra Jødedommen og rent tidsmessig faller de to høytidene sammen. I Kristendommen er lammet blitt til Gudslammet, som er Kristus som ofres og gir sitt blod for menneskets skyld. Påskemåltidet i den kristne tradisjon er ikke til minne om utdrivelsen, men et minne om det siste måltidet mellom Jesus og hans disipler. Måltidet går altså igjen som religiøst fenomen. Med Jesu’ død og oppstandelse skjer det en fornyelse av pakten, og det blir en påminnelse om den nye pakten som er inngått mellom Gud og mennesker i Jesus Kristus. Denne nye pakten består i at Gud viser sin godhet, denne gang ved å ta menneskets synder på seg ved å la sin sønn dø og gjenoppstå.

Etter hvert som Kristendommen bredte seg gjennom Europa i middelalderen og de hedenske vårfestene ble erstattet med nye kristne tradisjoner, kom egget til å spille en sentral rolle. Egget har stor symbolsk betydning, da det representerer det innelukkede, hvorfra alt liv oppstår. I førkristen tradisjon hadde man en fest rundt vårjevndøgn, hvor det første lagte egget var sett på som hellig. Vårens første egg måtte selvfølgelig inneholde en spesiell kraft, og fra rundt 1100-tallet velsignet tyske prester eggene som folk brakte til kirken. Man kan se hvordan kirken forsøkte å forene de gamle hedenske tradisjonene og festdagene med det kristne budskapet. Egget og Kristus ble likestilt og det nylagte påskeegget ble kirkens offisielle symbol på oppstandelsen. Men protestantismen på 1500-tallet forbød prestene å velsigne eggene, som en konsekvens av avskaffelsen av sakramentene. Mange munker som var blitt arbeidsløse, fortsatte allikevel å velsigne egg i all hemmelighet og tjente på den måten til deres daglige brød. Senere begynte folk selv å forvandle deres hønseegg til påskeegg. Tradisjonen har overlevd til i dag, hvor vi dekorerer eggene sammen med barna. Den religiøse karakteren er altså forsvunnet og hvis man tenker over det, er det ikke noen umiddelbar sammenheng mellom egg og Jesu lidelseshistorie.

Det er interessant å se hvordan de forskjellige religiøse tradisjonene faller sammen rent tidsmessig. De har jo ganske ulike grunnhistorier, israelittene som blir ført ut

 av Egypt og Jesus som korsfestes, men begivenhetene faller på nøyaktig samme tid av året. Og begge tradisjonene faller sammen med den hedenske vårjevndøgn. De religiøse elementene i tradisjonene går også igjen: måltidet, lammet og ofringen samt symbolikk som har med liv å gjøre.

Men hvor har det ellers blitt av symbolikken og de religiøse ritualene i Nord-Europa? Det religiøse budskapet i påsken er nærmest blitt glemt, og vi har sluttet å lure på hva sjokoladeegg og kyllinger har med Jesu korsfestelse å gjøre.

I Spania er situasjonen en helt annen. Her er det årets helligste høytid hvor de religiøse tradisjonene blir etterlevd fullt ut. Jesu lidelse, død og oppstandelse blir gjennomlevd med prosesjoner av religiøse broderskap som bærer store troner med Jesus- og Maria-figurer rundt i byene. Lukten av røkelse henger i luften, høytidelig trompetmusikk gir gjenklang og gatene er tettpakket med mennesker som stimler sammen for å ta del i den religiøse feiringen. La Semana Santa er en 500 år gammel tradisjon som lever i beste velgående, og når det hele er overstått, begynner de med en gang å forberede neste års påskeprosesjoner. Rundt om på barer kan man se de typiske Semana Santa-kalenderne som teller ned til det følgende års begivenheter.

Hvis du ikke allerede har gjort det, er det absolutt verdt å ta en tur inn til Málaga by for å oppleve opptogene og føle den helt spesielle stemningen. Det er mange prosesjoner å velge mellom hver dag gjennom hele påskeuken. De største dagene er Palmesøndag, Skjærtorsdag og Langfredag. De religiøse påskespillene som forteller Jesu lidelseshistorie, kan man også oppleve i noen av de små landsbyene i provinsen.

God påske!