Da lille Unicaja ble en storbank

Vi må litt mer enn 70 år tilbake i tiden. Det tok ni år for å bli klart, og da man endelig kunne legge ned den røde løperen, gikk det helt galt. Byråkrati og manglende kapital utsatte det lenge avventende prosjektet flere ganger. Støtten fra myndighetene manglet ellers absolutt ikke. Fylkesrådet stilte velvillig både personal og møblement til rådighet, slik at Málagas første sparekasse kunne åpne sin filial på Calle Alarcón Luján i Málaga sentrum. Sparekassen ble født som Caja de Málaga, men gleden og optimismen gikk raskt over til bekymring. På de første tre månedene klarte den nye sparekassen bare å åpne 273 kontoer og tapte til og med 26.000 pesetas. Og enda verre: man hadde ikke fått fotfeste hos de tøffe konkurrentene – sparekassene fra Antequera og Ronda. Men man ga ikke opp. Kampånd og nytenkning ledet til en ny finansieringsmåte som sikret at sparekassens kunder kunne gjøre innkjøp på avbetaling i en lang rekke lokale bedrifter. Det lønnet seg, og fire år etter innvielsen av den første filialen i Málaga, kunne Caja de Málaga ønske nye kunder velkommen i sine filialer i Vélez-Málaga, Cómpeta, Algarrobo og Rincón de la Victoria. Sparekassen holdt de gamle prinsippene om nærvær og service og kunne i 1968 sette neste milepæl i historien sin ved å runde 1.000 millioner pesetas (6 millioner euro) i aktiva. Den utmerkete jobben og medvinden blåste fortsatt over Málagas lokale sparekasse som i 1989 fikk filial nummer 66, og hadde sin hittil beste årsrapport. Det var også det året at ledelsen så smått begynte å lufte tanken om fusjon. Det kunne vœre lønnsomt å forene seg med de gamle lokale rivalene fra Ronda og Antequera, for sammen å rette blikket mot det øvrige Andalucía. Derfor ble Caja de Málaga i 1991 omdøpt til Unicaja. Like etter ble sparekassene Caja de Cádiz og Caja de Almería også integrert. Málagas sparekasse hadde fått voksesmerter – akkurat som byens basketballag. Den nye Unicaja tok nemlig over sponsoravtalen fra Caja de Ronda. Og med ny kapital og fornyet sportslig ledelse fikk Málagalaget en ny mulighet til å etablere seg blant de beste i landet. De lyktes bra etter det og banken fikk den samme privilegerte posisjonen, til tross for flere humper i veien.

Lever ikke over evne

Starten av 90-årene var preget av kaotiske tilstander på det spanske finansielle markedet. Renten eksploderte, konstruksjonsindustrien kollapset og den nye frie konkurransen i EU var en alvorlig trussel for de spanske bankenes hjemmemarked. Men Unicaja klarte å navigere seg gjennom stormen. Sparekassen hadde godt hold på lokalmarkedet og hadde, som en av de få, ikke giret sine lån hverken til krenkende entreprenører eller boliglån til folk som var i fare for å lide rentedøden. Unicaja kom faktisk styrket ut av krisen – klar til å erobre nye markedsandeler. Historien skulle gjenta seg bare tyve år senere da finanskrisen brøt ut og spesielt sparekassene var truet på livet. Men igjen hørte Unicaja til en av de få spillere på det finansielle markedet som ikke hadde levd over evne, og som fortsatt hadde likviditet til å kjøpe opp andre som nå lå på knærne. Banken Ceiss, en fusjon av de ellers to sterke sentral- og nordspanske sparekassene Caja España og Caja Duero, var et godt kjøp og den best tenkelige anledningen til å komme ut i hele landet og samtidig bli børsnotert. Nettopp børsnoteringen og overgangen fra sparekasse til bank har i de siste tre årene sikret Unicaja en fast plass av Spanias Top 10 største banker. Spesielt de eldre kundene fra ‘Caja de Málaga’-tiden må klype seg i armen. For mens lokale banker og sparekasser fra langt større byer som Valencia, Zaragoza og Sevilla har blitt slukt opp av andre med årene, har Málagas lille ‘ubetydelige’ sparekasse vokst seg stor og sterk – og blir tilsynelatende nå enda sterkere.

Etter et par års forhandlinger med Liberbank som har ledet til en større fusjon mellom en rekke andre sparekasser, ble de to bankene enige om å slå seg sammen i begynnelsen av januar. Unicaja blir toneangivende – igjen. Men fusjonen er på ingen måte et uttrykk for stormannsgalskap. Det er derimot et strategisk trekk for å være foran utviklingen som sier færre, men sterkere banker. Utviklingen sier også færre filialer og færre medarbeidere. Derfor skal Unicaja i de kommende årene igjennom en markant omstrukturering for å redusere antallet av de nåværende 1.600 filialene og 10.000 medarbeiderne fordelt over hele Spania. Man kan si at det er baksiden av medaljen. På den andre siden er ikke presidenten for Junta de Andalucía i tvil om å overrekke Unicaja en medalje for å bevare sin identitet og andalusiske aksent. «Unicajas hovedsete forblir i Málaga, hvor størstedelen av ledelsen fortsetter som den har gjort. Jeg mener det er viktig at vi har en sterk bank i ryggen i forkant på den økonomiske gjenreisningen. Det er et stykke lokalhistorie som vi bør være stolte av,” har Juanma Moreno uttalt flere ganger. 

Det tok sin tid, men så skjedde det – stikk imot alle odds er Unicaja Banco i dag vurdert som Spanias sjette største bank.