Castillo Sohail

Slaget i Fuengirola – polakker, briter og spanske partisaner

Det er nesten umulig å ikke bli kjent med i hvert fall noen av Málaga-provinsens 90 borger, men likevel er det mange av oss som ikke skjenker dem en tanke i det daglige. Det er en skam, for festningene var knutepunkter i et maktspill om kongeriker, og hver har deres egen spennende og unike historie å fortelle.

Her følger historien om en av de mest kjente og besøkte borgene for oss skandinaver – Castillo Sohail i Fuengirola. Men kjenner du historien om dens siste blodige slag?

Året var 1810. Napoleon hadde på dette tidspunktet tvunget Fernando VII av tronen og innsatt sin bror Joseph som José 1. Slaget fant sted som en del av den spanske uavhengighetskrigen. Det sto mellom greven av Warszawas garnison av Castillo Sohail i Fuengirola, ledet av Kaptein Franciszek Mlokosiewicz, mot den langt mer tallrike anglo-spanske hæren ledet av general Andrew Blayney.

Den engelske generalen og den polske kapteinen

Den 14. oktober 1810 innledet den britiske generalen Lord Blayney en ekspedisjon fra Gibraltar til Málaga havn for å innta denne i et overraskelsesangrep. Strendene nær den lille borgen i Fuengirola virket som det perfekte landingsstedet for troppene hans. På det daværende tidspunkt huset den nærliggende borgen knapt 300 polske menn – ingen tilsynelatende trussel for Blayneys 1200 menn, fem kanonskip og to fregatter.

En budbringer fra Blayneys hær dro til borgen for å gi de stakkars polakkene en mulighet til å overgi seg, men disse valgte overraskende nok å kjempe. ”De er helt sprø, ” tenkte sikkert Blayney da han lot kanonkulene regne over borgen som konsekvens. En av fortets egne kanoner greide likevel å senke ett av de engelske skipene, men General Blayney lot seg ikke avskrekke. Han strammet opp sine tropper og installerte to kanoner på høyden ovenfor borgen. Dette skulle nok få kaptein Mlokosiewicz og hans menn til knes.

Flere polakker til unnsetning

Ryktet hadde imidlertid spredt seg, og den polske garnisonen i Mijas satte ut for å hjelpe sine landsfeller. Polakkene snek seg gjennom den britiske rekken og sluttet seg til forsvaret av borgen. Nok en polsk garnison i Alhaurín ønsket å komme til unnsetning og satte kurs mot kysten. Dette fikk imidlertid Blayney høre om og sendte straks en styrke mot innlandet for å hindre polakkenes fremgang. Mijas ble derfor åsted for et slag av dimensjoner.

Den neste morgenen var angrepet fra Blayneys styrke stadig i gang, og et av borgtårnene ble sprengt i luften. Enda et spansk skip ankom til Fuengirola og forsterket Blayneys tropper med 900 mann til. Det må ha vært en strekt presset kaptein Mlokosiewicz som laget en slagplan for hvordan de skulle stå imot angrepene. Han lot sine sårede soldater bli og holde fortet og listet seg ut av borgen med sine resterende rundt 130 menn. Med et overraskelsesangrep tok han de spanske soldatene som voktet kanonhøyden på sengen, og disse gjorde rask retrett. Britenes kanoner var nå i polakkenes hender. Kanonmunningene ble snudd mot de britiske troppene og polakkene fyrte løs mot Blayneys leir. Likevel var det ikke spesielt dødelige skudd, da de polske styrkene som var fotsoldater, ikke hadde noen infanteritrening. Det meste av kruttet landet derfor forbi målet. Blayneys hær var stadig overlegen, og generalen samlet raskt sine menn til et motangrep. Kort tid senere hadde de gjeninntatt kanonhøyden. Men her ventet det dem en overraskelse – det fantes nemlig ikke noe krutt å lade kanonene med. De listige polakker hadde sørget for å brenne alt kruttet før de trakk seg tilbake til borgen.  

I mellomtiden hadde polakkene som overlevde slaget i Mijas, kommet frem til Fuengirola. De innledet et bakholdsangrep mot Blayneys tropper, og 200 mann falt på slagmarken. Faktisk greide også polakkene å ta den engelske kapteinen til fange, mens resten av troppene hans flyktet ut til skipet deres som stadig var under angrep fra de polske troppene på borgen.

Så dette er historien om hvordan 300 polakker forsvarte seg og vant over 1200 britiske og spanske partisaner! Mlokosiewicz mottok senere en hedersmedalje av selveste Napoleon for sitt heltemodige forsvar. Først fire år senere ble general Blayney løslatt, og slaget i Fuengirola ble forunderlig nok ikke tildelt noen større betydning i hans memoarer … Det er ellers en av de få gangene hvor polske soldater har kjempet mot britiske tropper. Det er også et av de få store nederlagene som britene led i den spanske uavhengighetskrigen. På 200-årsdagen for slaget i 2010 oppførte 200 personer, primært spanjoler og polakker, slaget på borgen i Fuengirola for å gi et levende inntrykk av hvordan det hele utspilte seg.  

En kulturmagnet

Etter krigen var borgens strategiske plassering ikke mye verd, så den ble solgt på auksjon og gikk over på private hender. Borgen ble forlatt i en sørgelig tilstand i over hundre år, inntil kommunen besluttet å investere i en restaurering i 1989 i håp om å gjøre den til en storslått turistattraksjon for byen. Og det kan man si at den har blitt, da den nå er stedet hvor en lang rekke konserter holdes i løpet av sommeren.