Aktuell kommentar: Blir Paco aldri sliten?

Det er en 82 år gammel mann som denne måneden feirer sitt 25. år som ordfører i Málaga. Man skulle kanskje tro at alder ikke er noen hindring. Francisco de la Torre har i det minste klart å overvinne alle hindringer for å fortsette som ordfører i mange år til. Hans egne fremtidsutsikter går til 2031. Det er lange horisonter for en mann av hans alder, men ordføreren i Málaga er tilsynelatende utrettelig.

Han virket litt svak i knærne da han før kommunevalget i 1995 nærmest ble ‘dyttet’ inn på Partido Populars valgliste. Francisco de la Torre, som foretrekker å bare bli kalt Paco, hadde en rutinejobb i offentlig administrasjon etter at hans daværende sentrumsparti, UCD, hadde blitt oppløst. Hva mannen til Celia Villalobos, PPs sterke kvinne i Málaga den gangen, så i Paco, er ukjent. Men det var han som anbefalte denne funksjonæren til partiets valgliste. Paco hadde en beskjeden plass på valglisten, men fant seg raskt til rette og jobbet seg like raskt opp i hierarkiet i PP som vant et fantastisk valg. Partiet gikk til valget med hovedprosjektet om å pusse opp Málagas gamleby. Det er vanskelig å tro i dag, men for bare 30 år siden var byens sentrum utslitt og forsømt, og store eiendommer, selv i de mest sentrale gatene, sto tomme og forlatte.

Partido Popular ønsket å gjøre noe med det, og innbyggerne i Málaga trodde på deres prosjekt. De trodde også på Paco da han tok over i 2001, etter at Villalobos ble helseminister for sentralregjeringen i Madrid. Da var kommunen i full gang med å bygge om Calle Larios til gågate. En rekke andre spennende prosjekter var også i gang – fra en håndfull nye hoteller, til kongressenteret og de første store museene. De la Torre viste seg raskt å være den nesten perfekte ordføreren. Han kjempet tappert for å få større tilskudd til kommunen fra Junta de Andalucía i Sevilla, og han visste hvordan han skulle forene byen – både politisk og sosialt. Lokale fagforeninger, næringsforeninger, religiøse brorskap, banker og representanter fra byens 11 distrikter var involvert i den fremtidige byplanlegging og løftet byen i fellesskap, så det var spennende å være innbygger i Málaga på 1990-tallet.

Ti år senere ble alle de spennende tingene plutselig skumle, men vi kommer tilbake til det om et øyeblikk. Først skal vi friske opp hukommelsen i forhold til prosjektet som ble presentert for innbyggerne før kommunevalget i 2003. Det handlet om å bringe litt nærings- og kulturturisme til byen. Derfor la Málaga alt de hadde i å bringe Picasso-museet til byen, og museet ble innviet i 2004. Det var også derfor de satset stort på et moderne kongressenter som sto klart året etter. Det var en positiv utvikling. Alle applauderte, og alle ville ha mer – men i dag har de fleste fått nok. Siden Málaga og resten av Spania kom ut av finanskrisen i 2012/13, har Pacos byplanleggings- og reiselivsprosjekter havnet fullstendig på villspor. Málaga har gått fra å være en by med innbyggere til å bli en by med turister og investorer. I dag er det knapt noen Málaga-innbyggere eller lokalbedrifter igjen. 7500 leieboliger er omgjort til turistleiligheter, og alle dagens byggeprosjekter vil resultere i enda fler turistleiligheter eller hoteller. De gode kaffebarene har blitt til kjede-kafeer som Starbucks eller en Costa Coffee, og de koselige tapasbarene har blitt høyteknologiske kafeer. Der hvor byens beste jernvarehandel lå, er det nå en New Balance sportsforretning, og byens beste renseri har blitt en suvenirbutikk. Prikken over i-en ble satt da byens eldste kafé, midt på Plaza de la Constitución, ble omgjort til en irsk pub for noen år siden. Dette skjedde samtidig med at byens eldste herberge ble revet for å gi plass til et elleve etasjer høyt moderne hotell. Det er ikke bare stygt, det er kapitalismens stygge ansikt. Jeg er en veldig liberal person som elsker vekst og gode salgstall, men det er helt uforståelig for meg at De la Torre aldri har vært i nærheten av å tråkke på bremsen. Han er en malagueño i sitt hjerte, og han burde ha sett at prosjektet hans kjørte av sporet for lenge siden.

Men akk … Kanskje er dette bare begynnelsen. Alle bydeler på metrokartet er nå i ‘faresonen’. Det er ikke noe mer de kan ødelegge i Málagas gamleby, men det er det til gjengjeld tre til fire metrostopp fra sentrum. Nå er det her turistleilighetene og de smakløse konseptbutikkene og franchisebutikkene vokser frem. Paco og nikkedukkene hans i bystyret gir grønt lys til alt. Det er helt utrolig at opposisjonen aldri har kommet med et overbevisende alternativ. Samtidig er det fullt forståelig at de som er best egnet til å ta over ordførervervet etter Paco for lengst har flyktet fra byen for å satse på politiske karrierer i Junta de Andalucía eller i PPs hovedkvarter i Madrid. Dette gjelder spesielt Carolina España og Elias Bendodo, som lenge har kunnet se at Paco vil bli værende til siste slutt. Han blir aldri sliten, men det gjør derimot innbyggerne.

Etter 25 år med Francisco de la Torre som Málagas ordfører, har vi i dag en delt by. Det er de som én dag vil huske Paco for å ha ført Málaga fremover. Og så er det de som vil huske ham for å ha solgt byen til turister og investorer. Selv er jeg én av de siste. Málaga har fullstendig mistet sin identitet og sjel.