AMD er en alvorlig øyesykdom, som sies å være den hyppigste årsaken til synstap i den vestlige delen av verden. Sykdommen utvikler seg fra 60-års alderen, og det er viktig å reagere raskt på symptomer, da våt AMD kan utvikle seg i løpet av få uker eller måneder.
Definisjon
Aldersforandringer i og omkring netthinnens gule flekk (macula), det området hvor det skarpe synet er lokalisert, finnes i en tørr form (ca. 80 %) og en våt form (ca. 20 %), hvor sistnevnte er karakterisert ved væskeutredelse og derav påfølgende hevelse (fortykkelse) av netthinnen. Den våte AMD utvikler seg typisk hurtigere og mer aggressivt enn den tørre.
Symptomer
Uklart sentralsyn, hvilket spesielt gir problemer med å lese og gjenkjenne ansikter på gaten, er de typiske symptomene som oppleves.
Symptomene kommer ofte langsomt, men kan i særlige tilfeller forverres i løpet av få dager, hvor synet oppleves som forvrengt. Sistnevnte kan være tegn på at sykdommen har gått over i sin våte form, og undersøkelse hos øyelege bør skje innen en uke.
Undersøkelser
Diagnosen stilles ved at man undersøker netthinnen med et øyemikroskop eller et funduskamera. I den tørre form ses hvite dråper på netthinnen, populært også kalt netthinneforkalkning, mens den mer alvorlige våte AMD også viser væskeutredelser.
Den første undersøkelsen hos optikeren bør alltid inkludere en enkel test på noe som heter Amslers gitter, og deretter en visuell undersøkelse som beskrevet ovenfor med et kamera som kan ta et bilde av din øyebakgrunn. Hvis det er mistanke om den våte form vil undersøkelse hos en øyenlege, med bl.a. en fotografisk kontrastundersøkelse eller en OCT-skanning være nødvendig.
Hos Danoptica kan du som en del av en synsprøve få tatt et bilde av din øyebakgrunn og finne ut av om du har behov for en ytterligere undersøkelse hos øyenlegen.
De største risikogruppene
Risikoen for å få AMD er større hos enkelte mennesker enn hos andre. Følgende faktorer har innflytelse på din risiko for å få AMD:
Røyking. Røykere har større sjanse for å få AMD.
Kjønn. Kvinner er mer utsatt enn menn.
Fedme. Overvekt øker risikoen.
Rase. Kaukasiere er mer utsatt enn f.eks. asiater.
Arvelig betinget. Hvis noen i din familie har det, har du også større risiko.
Kolesterol og høy puls spiller også inn.
Behandling
Det tapte synet kan vanligvis ikke gjenvinnes. Behandlingens formål er derfor i hovedsak å forhindre ytterligere synstap.
Inntak av vitaminer (A, C og E) og mineraler i zinkdoseringer som er 20-50 ganger det normale kan senke risikoen for en vesentlig forverring med opp til 40 %. Hvis man vil forebygge er det viktig å innta rikelig med Lutein, som finnes i en lang rekke av populære grønnsaker som gulrøtter og broccoli.
Den våte form kan i visse tilfeller behandles med en såkalt kald laser (PDT – photo-dynamisk terapi). og – som noe relativt nytt – ved injeksjon i øyet med en medisin, som forhindrer dannelsen av nye blodårer.
Av Peter Scheller, optiker, DanOptica
