Europa i forandring – valget er dit

 

Den europeiske union er de siste årene utgjort en større del av EU-borgernes bevissthet. Med finanskrisen er det europeiske fellesskapet satt på prøve, og med lover vedtatt i Brussel som direkte påvirker borgernes liv, er det oppstått utilfredshet. EUs store innflytelse skaper frustrasjoner og manglende forståelse, og stadig flere borgere vender EU ryggen og søker mot EU-skeptikerne og nasjonalistiske partier. Ønsket om mer suverenitet vinner terreng, og i kriseland som Spania er motstanden økt betydelig. Men her finnes også sterke tilhengere, og for dem er unionen det lyset som kan vise veien ut av gjeldskrise og fattigdom. Den store splittelsen blant spanjolene er tydelig i den siste «Standard Eurobarometer-rapporten» fra desember 2013. Rapporten skildrer EU-befolkningens oppfatning av unionen, og her svarer 48 prosent av spanjolene at de er svært optimistiske til EUs framtid, mens 46 prosent svarer at de er svært pessimistiske. Den europeiske unionens formål er å forene de europeiske land, men som rapporten også viser, er Europa i dag mer splittet enn noensinne når det dreier seg om en felles framtid. Og i Spania etterlyser man forandring.

 

EU sett med spanske øyne
Her i Spania er holdningen til EU altså delt. Enten mener man som 28-åringen José de La Torre som studerer kommunikasjon og marketing i Málaga, at EU er en av problemene bak Spanias vanskelige økonomiske situasjon. Eller også ser man på EU , som Víctor Serrano Suárez, 38 år og advokat i Fuengirola, som veien ut av krisen. På tross av deres forskjellige synspunkter er de likevel enige om én ting. Det må skje forandringer.
«Jeg vet at det er urealistisk at Spania skulle gå ut av EU, men for meg bringer unionen flere ulemper enn fordele,» sier José de La Torre.
«Det burde vært en union av land som hjelper hverandre, men det synes jeg ikke er tilfellet i dag. Selvfølgelig har vi fått økonomisk hjelp fra EU, men med krisens inntog har det blitt tydelig at det ikke er mye samhold landene imellom. Og slik det nå er, ser Spanias framtid ikke særlig lys ut, hvis vi blir i EU.»

Den betraktningen er Víctor Serrano Suárez, på sett og vis enig i, men for ham er løsningen ikke en oppløsning av unionen.
«EU må være mer sammenfiltret enn den er i dag. Det bør være større likhet mellom landene i Europa. Ikke bare økonomisk, men også innenfor arbeidsforhold, rettsvesen, utdannelse og helse. Det må være ett samlet Europa.»

Der Víctor Serrano Suárez gjerne ser et mer sammensveiset Europa, ønsker José de La Torre et Europa uten EU og uten Euroen.
«På grunn av Euroen er vi fanget i en situasjon der vi i virkeligheten ikke kan gjøre noe. Hadde vi hatt vår egen valuta, kunne vi regulere markedet, men nå er vi låst fast og tvunget til å følge den politiske retningen som den europeiske regjeringen krever av oss,» sier de La Torre.
Ifølge rapporten fra EU-kommisjonen mener 37 prosent av spanjolene det samme som José de La Torre, nemlig at Euroen bør avskaffes.

Víctor Serrano Suárez er av en annen oppfatning og mener at EU er med på å demme opp for problemene i Spania.
«Det er en realitet at det er krise i Spania. Og her har EU hjulpet oss mye. Det har skjedd en stor utvikling i Spania siden vi ble en del av unionen og innførte euroen. Selv om det går litt dårlig nå, så tror jeg vi ville ha vært svært mye dårligere stilt utenfor EU.»
Den holdningen er ifølge rapporten den vanligste i Spania der 56 prosent fortsatt støtter opp om en felles europeisk valuta.

 

EU – et partnerskap på godt og vondt
I 1986 trådte Spania inn i EF (Det europeiske fellesskap). En beslutning som betød at Spania med raske skritt utviklet seg fra et landbruksland til et industriland, avhengig av importen fra og eksporten til resten av Europa. I 1992 ble Maastricht-traktaten (også kalt Traktaten om den europeiske union) underskrevet, og samarbeidet mellom medlemslandene ble ytterligere styrket. Det ble opprettet en økonomisk og monetær union for å sikre økonomisk stabilitet, og planene om en felles valuta ble til. Med traktaten ble EU en realitet, og grunnsteinen til eurosonen ble lagt.
Ideen bak Euroen og det åpne markedet var at forbrukerne måtte ha lettere adgang til å handle på tvers av landegrenser og sammenligne priser. Det skulle skjerpe konkurransen mellom butikker og leverandører, slik at inflasjonen i landene ville bli begrenset. Euroen stabiliserte da også det europeiske markedet, og skapte trygghet i finanssektoren som derfor var gavmild med lån til lave renter. Men den globale finanskrisen skulle likevel vise seg å ramme eurolandene hardt, og det ble tydelig, som José de La Torre påpeker, at euroen også har sine ulemper. Det største problemet for Spania er at spørsmålet om devalueringen av valutaen er fjernet. Ved egen valuta som kunne justeres ned, kunne Spania ha økt sin konkurranseevne og kanskje fått fart på de økonomiske hjulene igjen.
Euroen ble innført i 13 land ved starten på årtusenskiftet – bl.a. i Spania. I dag består eurosonen av 18 land, og det nyeste tiltaket innenfor EU er godkjenningen av en ny bankunion som har til formål å styrke eurolandenes finanssektor for å forhindre finanskriser i framtiden.

 

Bankunion deler landene
EUs bankunion skal fungere fra november i år og har til formål å stabilisere euroen. Den skal føre tilsyn med eurolandenes banksektorer, fordi erfaringene fra gjeldskrisen har vist at tilsynet ikke har vært like effektivt i alle medlemsland. Dessuten har enkelte av EU-landenes regjeringer vært nødt til å stille garantier eller ta opp lån for å hjelpe banksektoren gjennom krisen, og det skal heretter unngås. Det er meningen at bankunionen skal bryte med den negative forbindelsen mellom kriser i banksektoren og belastningen på eurolandenes offentlige finanser. Og i stedet for at land som Tyskland må redde andre medlemsland, blir det nå bankunionens oppgave. Men ifølge Marlene Wind, EU-ekspert og leder for Center for Europeiske Studier, får det nye banktilsynet ikke bare betydning for eurolandene.
«Den kommer til å konsolidere eurosonelandene, og det betyr at det kommer et klarere skille mellom de landene som har innført euroen og de som ikke har,» sier hun og utdyper:
«Europa blir delt opp i en førstedivisjon, eurosonen, og en annendivisjon, land uten euroen (bl.a. Danmark, Sverige og Storbritannia). Det blir eurosonen som kommer til å tegne EUs framtid og politiske standarder. Derfor det vil helt klart være klokest å være med slik at man får innflytelse på finansiell politikk. Jeg tror at EU om ti år vil være ensbetydende med eurosonen.»

 

Forestående valg avgjør EUs framtid
Det felles banktilsynet forankres i Den europeiske sentralbank og blir en del av et EU som i dag består av sju institusjoner. EU-domstolen som avgjør saker vedrørende EUs lover og rettstvister mellom medlemslandene. Den europeiske revisjonsretten som kontrollerer EUs regnskaper og finansielle forvaltning. Den europeiske sentralbanken skal fastholde prisstabilitet i eurosonen ved å bestemme pengepolitikken i Unionen. Europakommisjonen har enerett på å legge fram lovforslag, men det er Europaparlamentet og Ministerrådet som enstemmig må vedta det. Sist, men ikke minst, er det Det europeiske råd som er en sammenslutning av alle medlemslandenes regjeringssjefer, og det er her EUs overordnede politiske retningslinjer fastlegges. Folkeavstemmingen 25. mai avgjør derfor hvem som sammen med Ministerrådet skal godkjenne EUs politikk og lover. Her er det flere tegn på at de nasjonalistiske partienes kandidater blir de store vinnerne. Men det kommer ifølge Marlene Wind ikke til å få den store innflytelse på den politiske retningen i parlamentet fordi de to ledende partiene, de konservative EPP (Det europeiske folkeparti) og det sosialistiske PES (Party of European Socialists), fortsatt vil ha et stort flertall. Symbolsk vil det likevel ha betydning.
«Blir de EU-skeptiske politikerne valgt inn i parlamentet, så setter det spørsmålstegn ved hele prosjektet. For det viser at mange EU-borgere ikke ønsker en felles union.»
Parlamentsvalget blir derfor avgjørende for mer enn hvem som skal sitte i den ovale salen de neste fem årene. Det blir også et valg som tydeliggjør om EU-borgerne støtter opp om prosjektet som Víctor Manuel Suárez, eller om de slutter seg til ønsket om en svakere Europeisk union som José de La Torre?
Rapporten (Standard Eurobarometer 80) viser at støtten til EU fortsatt er større enn motstanden i de fleste medlemsland. Men en bølge av EU-motstand ruller for øyeblikket inn over kontinentet. Og bare framtiden avgjør om den europeiske båten klarer å holde seg flytende.

Billedtekster:
– EU består av 28 medlemsstater med mer enn 500 millioner innbyggere.
– I Spania skal det velges 54 nye parlamentspolitikere.
– Grunnsteinene til EU ble lagt kort tid etter Andre verdenskrig da seks europeiske land underskrev Traktaten om den europeiske kull- og Stålunionen som trådte i kraft i 1952. Det var Belgia, Nederland, Frankrike, Italia, Luxembourg og Tyskland.