I begynnelsen av 2000-tallet ble han kalt kjedelig og pessimistisk. Det var bare de færreste som tok hans ord alvorlig når han proklamerte at det kun var et spørsmål om tid før Spania og EU ville få store problemer. Men det har endret seg, og i dag trekker hans foredrag fulle hus.
Det nordiske svaret på Santiago Niño-Becerra kunne fint være Svend Jørgen Jensen, som er stifter av fondsmeglerskapet Demetra. Han mener problemerne i Spania stikker langt dypere enn politikerne og økonomene vet – eller vil innrømme.
”Landets altoverskyggende problem er byggesektoren. Privatpersoner, virksomheter, banker og staten har kjempestore beløp bundet opp i bygg. Så lenge denne kapitalen ikke kommer seg fri, er det vanskelig å investere og skape vekst,” sier Svend Jørgen Jensen som mener vi står i en omstillingsprosess som vil ta 20-30 år å komme gjennom. ”Det er fjerde gang siden 1800 at vi har denne situasjonen, og de foregående perioder har vært tilsvarende lange. Det vil selvsagt ta tid å få solgt de millioner av eiendommer som i dag står tomme. Og det er det som skal til for å skape reel vekst i Spania,” understreker han og fortsetter: ”Bolig- og kredittbobler oppstår en gang i hver generasjon. Det resulterer i langvarige rentefall og deflasjon.”
Tro ikke på økonomene
I sine analyser av økonomien er Svend Jørgen Jensen ikke redd for å komme til å tråkke noen på tærne. Spesielt ikke økonomer og politikere. ”Spanske økonomer spår om gode veksttall for de kommende årene, men jeg tror ikke på dem. De tar ofte feil. I 2007 pekte økonomenes tall på vekst, og det gikk stikk motsatt,” argumenterer Demetras sjefsstrateg som heller ikke har den store tilliten til politikerne. ”Det er jo valgår, og en regjering vil alltid komme med gode tall foran et valg,” hevder Svend Jørgen Jensen og fortsetter: ”Det er ikke annerledes i Danmark der Det Økonomiske Råd spår om renteøkninger og vekstprosenter som er helt urealistiske.” Han mener at Spania har vært gjennom det verste, men slår fast at det er en lang tilpassningsprosess der også befolkningen er med på å bestemme tempoet. Svend Jørgen Jensen minner om at det alltid har vært ”ganske alminnelige mennesker” som skaper konjunkturene. ”Psykologien er viktig. Kan man ikke få solgt huset sitt, og sitter man usikkert i jobben sin, så sparer man. Slik er det bare. Og det er dårlig for forbruket og veksten. Når tilliten og psykologien i befolkningen en dag snur, vil det atter gå fremover,” bebuder han, men han beklager at den spanske regjeringen bare har ganske få strenger å spille på.
Bedre skatteoppkreving
For Svend Jørgen Jensen har EU og euro’en både vært bra og dårlig for Spania. ”Man må være blind for ikke å kunne se hvordan det er gått fremover for Spania siden landet kom med i EU. Men det har også gitt noen begrensninger. Spesielt den felles myntenheten,” forteller Svend Jørgen mens han ser tilbake og utdyper: ”Med euro’en kan Spania ikke lenger føre sin egen pengepolitikk. Tidligere kunne landet delvis devaluere seg ut av en krise eller lavkonjunktur, men den muligheten eksisterer selvsagt ikke lenger. En devaluering har også sine ulemper fordi det krever stram omkostningsstyring fordi importerte varer stiger i pris, men slik er det med alt her i livet.”
Spania har derimot frie hender til å forbedre seg innenfor oppkreving av skatter. ”Det spørs om ikke den spanske skatteoppkrevingen kunne forbedres. Vi har jo sett fra andre Middelhavsland at oppkrevingen på noen områder har vært hullete som en sil. Og denne inntekten har staten ikke lenger råd til å ignorere,” forteller Svend Jørgen Jensen mens han peker på den spanske svarte økonomi.
”Spania har alltid hatt, og har stadig, en stor svart økonomi. Et bedre system ville gi staten mange ekstra euro’er i kassen til å få statsunderskuddet ned og de offentlige investeringene opp. Det ville virke mye bedre enn å sette opp skatter og avgifter som jo bare minsker forbruket. Her kan Spania virkelig gjøre en forskjell,” avslutter Svend Jørgen Jensen som heller ikke kan la være å blande seg i den politiske debatten. ”Glem alt om Podemos og andre populistiske partier, for det finnes ingen lette løsninger. Men noen lever tilsynelatende i håpet.”
Av Henrik Andersen, henrik@norrbom.com
