Spansk samfunnstopp for fall
Torsdag 16. april ble tidligere finansminister, tidligere visestatsminister og sjef for Det internasjonale pengefondet (IMF) i perioden 2004 til 2007, Rodrigo Rato, arrestert for skatteunndragelser, underslag og hvitvasking av flere millioner euro.
Statsminister Mariano Rajoy skal tidligere ha omtalt Rato som Spanias beste finansminister gjennom tidene. Mange mente at Rato var utpekt til å ta over rollen som leder for regjeringspartiet Partido Popular etter José María Aznar.
Nettavisen El Plural har gått tilbake i historien og sett nærmere på korrupsjonsanklager og mistanker om svart økonomi som er rettet mot regjeringspartiet PPs fremste tillitsvalgte.
Konklusjonen er ikke hyggelig lesing for et parti som håper på gjenvalg ved parlamentsvalget i november. Avisen peker på at 11 av 14 ministre fra José María Aznars nest siste regjering (juli 2002) er involvert i forhold som kan være straffbare. Alle de 11 ministrene, inkludert dagens statsminister Mariano Rajoy, og i tillegg daværende statsminister Aznar selv, skal ha fått bonus/svart lønn fra den tidligere partikassereren Luis Bárcenas.
Påtalemyndighetene mener også at Aznar og Rajoy som partiledere må ha hatt kjennskap til den ulovlige finansieringen av partiet som foregikk gjennom skjulte regnskaper. Pengene som kom fra det private næringsliv – ganske sikkert som økonomiske gjenytelser for fete kontrakter, altså korrupsjon – ble bl.a. brukt til å finansiere svarte ombyggingsarbeider av partiets hovedkontor i Madrid.
Lista kan gjøres mye lenger, for korrupsjon blant spanske politikere har lenge vært et problem. Og selv om Partido Popular nå er verst ute å kjøre, er de ikke alene om å slite med korrupsjonspåstander. For sosialistene i PSOE og i IU lenger ut på venstresida, har også sine svin på skogen.
Ved forrige parlamentsvalg i 2011 sikret PP og Mariano Rayo seg absolutt flertall i kongressen. Den suksessen klarer partiet neppe å gjenta i høst. Regionvalget i Andalucía i mars ga PP en solid smell der partiet sto igjen som taperen. Etter det har Mariano Rajoy hatt problemer med å komme på offensiven.
PP lover hundretusenvis av nye arbeidsplasser og sier de vil rydde opp i korrupsjonsproblemene. Men så lenge Mariano Rajoy selv er en del av problemet, tviler mange spanjoler på at han kan være en del av løsningen.
24. mai er det kommunevalg i de fleste av landets 17 regioner. Da får vi første signal om hvilken vei det bærer.
Men la oss stoppe opp ved Rodrigo Rato, mannen som nøt så stor respekt og var så godt ansett internasjonalt. I 2012 gir PP-regjeringen skatteamnesti til alle med skjulte formuer i utlandet. Om man bare skattet 10% av verdien på sine tidligere ikke oppgitte og beskattede formuer, slapp man unna.
Rato hoppet på, betalte og krysset fingrene for at ingen skulle oppdage at beløpene han oppga og skatten han betalte var altfor lav. Det kom først fram under etterforskningen mot Rato da han som president for krisebanken Bankia var én av nesten 100 toppledere og styremedlemmer i banken som var utstyrt med ”svarte kredittkort”. Dette var kort som nærmest fritt kunne brukes til alt fra kjøp av bil, til reiser, vin og restaurantbesøk. Selvsagt ble aldri forbruket aldri meldt til spanske skattemyndigheter.
Mange småsparerne og pensjonister mistet for øvrig sine innskudd og aksjer da Bankia, Spanias fjerde største, gikk over ende og måtte reddes av staten.
Tidligere tilhørte Rodrigo Rato den politiske overklassen i Spania som ingen turte tukle med. Nå er han blitt til spott og spe.
Problemet for PP og Mariano Rajoy er at Rato-saken er altfor stor til bare å dyttes under teppet i håp om at folk glemmer. Det holder heller ikke at Rato er ekskludert fra sitt eget parti. Vi snakker om alt fra hvitvasking, skatteunndragelse, underslag og regelrett tyveri fra den spanske stat begått av én av Spanias mektigste menn.
Men la parlamentsvalg og politikk ligge. Det som forundrer meg mest er hvordan folk som Rodrigo Rato som allerede har alt, blir manisk opptatt av å skaffe seg enda mere. Hadde han planlagt å ta med seg alle millionene med euro over i det hinsidige?
I historiebøkene kunne kanskje Rato ha stått fram som symbolet for dem som ledet Spanias overgang til demokrati og moderne tider. En ustyrlig grådighet gjorde at han i stedet havnet i søla.
