Et velfungerende immunsystem

 

Kroppen vår er et vandrende mirakel, som etter min mening ofte kan helbrede seg selv med det rette verktøyet.
Som ung skjenket jeg ikke forsvarssystemet mitt mange tankene. Aller mest når jeg hadde en forkjølelse eller influensa, som – selv om det var ubehagelig – ofte ga meg en anledning til å ta et par velkomne fridager.
Etter å ha levd et par år til og blitt litt klokere synes jeg det er fantastisk at vi fortsatt eksisterer med vårt usunne forbruk av tobakk, narkotika, alkohol, brus, dårlig vannkvalitet, ofte lite mosjon og et kosthold som for det meste består av mangelfull næring fylt med syntetiske tilsetningsstoffer.
Setningen ovenfor slår fast hvor sterk kroppen vår er til tross for alle de belastningene den utsettes for. Hva kunne ikke kroppen vår være om vi behandlet oss selv ordentlig og kontinuerlig befridde oss for alle giftstoffer. For et immunforsvar vi da ville hatt!
Med den sterkt økende, voldsomme sykdomsfrekvensen som hersker, er det heldigvis mange mennesker som nå blir bevisst viktigheten av et godt immunsystem og om å ta ansvar for egen helse.
En stor og viktig del av vårt immunforsvar befinner seg i tarmsystemet. Vårt tarmsystem er ca. 9 meter langt og består både av tykk- og tynntarm. Det finnes like mange bakterier i tarmsystemet som det finnes celler i kroppen vår, cirka 20 trillioner. Vekten av disse bakteriene utgjør mellom 1-2 kg. Undersøkelser viser at ca. 80% av immunforsvaret stammer fra tarmsystemet.
Immunsystemet er et innviklet system. Jeg synes forklaringen på funksjonen av immunsystemet er flott, kort og godt beskrevet i www.helsenyt.com, der de sammenligner et godt immunsystem med det å ha en hel militær enhet stående klar til å få øye på invaderende tropper.

 

Immunsystemets nettverk har i store trekk tre hovedoppgaver:
1) Samarbeide om å oppdage og identifisere fremmede stoffer som ikke hører til i kroppen. F.eks. skadelige bakterier, virus, sopper, parasitter, kjemiske stoffer eller mat som ufordøyet har kommet inn i blodet gjennom en utett tarm.

2) Immunsystemet skal – for å bli i den ovenfor nevnte militærsjargongen – utvikle en strategi for å utrydde hver enkelt type inntrengende fiender. Fiender er individuelle slik at det kan ikke brukes én strategi for samtlige fiender.
Samtidig er det viktig at immunsystemet ikke går i gang med å angripe kroppens egne celler. Våre celler har noen markører på seg som forteller forsvarssystemet at de er en del av oss og ikke må angripes. Det skjer noen ganger likevel, og så har vi de auto immune sykdommene der immunsystemet angriper vårt eget vev.

3) Det er viktig med et hukommelsessystem slik at kroppen gjenkjenner en inntrengende fiende neste gang den forsøker å angripe. Noen ganger kan kroppen huske hele livet. Vi ser det f.eks. ved diverse barnesykdommer.
En masse celler inngår i immunsystemet. Svært forenklet snakker vi om T-lymfocytter som er den raskeste og mest aggressive forsvarscellen som går direkte i nærkamp med fienden.
Så er det B-lymfocyttene som legger miner for fienden ved å lage antistoffer som kleber seg til en uønsket fiende som dermed får vansker med å bevege seg, samtidig som at de blir dødsmerket slik at andre deler av forsvarssystemet kan likvidere dem.
Makrofagene er den største og tungeste av forsvaret. Den er langsom, men svært bevæpnet, og kan – akkurat som de andre delene av forsvarssystemet – sirkulere rundt i kroppen. Den er så stor at den kan sluke en uønsket fiende.
I det hele tatt består immunsystemet av en masse celler som alle samarbeider for å holde oss friske.

 

Kosten
Som resten av kroppen svekkes vårt immunforsvar med alderen hvis vi ikke passer på hva vi spiser og hvordan vi behandler oss selv.
Maten, leverfunksjonen, antibiotikabehandlinger, mangel på mosjon, livsglede eller det motsatte, påvirkning av kjemiske stoffer, medisin, røyking, bestråling, stort alkoholforbruk er noe av det som har innflytelse på vårt forsvarssystem.
Et sunt kosthold rikt på livsviktige fett- og aminosyrer er viktig. Du må være bevisst på at maten din må være så naturlig, og aller helst økologisk, som mulig. Den må være fri for skadelige kjemikalier.
Bruk gjerne mye kaldpressede oljer, f.eks. olivenolje. Vil du gjerne bruke margarin, så bruk Nutana som er laget på vegetabilske oljer og fettstoffer. Den er fri for transfettsyrer og er fri for melkeproteiner og laktose slik at den også tåles av melkeallergikere.
Spis godt med fisk og få en masse omega-3 fettsyrer. I nøtter og frø finner du også en masse sunne fettsyrer og dessuten mange mineraler, bl.a. sink og selen.
Pass på med sukker som virkelig kan nedsette immunsystemet. Unngå kaker, slikkerier, snacks, m.m.
Når du lager mat, så vend deg til å bruke en masse krydderurter som er rike på antioksidanter, f.eks. gurkemeie, oregano, m.m.
Spis godt med hvitløk, men husk at hvitløk må tilsettes etter matlagingen, ellers mister den virkningen på immunsystemet.
Spis godt med frukt og grønt. Bioflavonoidene og fargestoffene i disse inneholder naturlige antioksidanter. Tenk særlig på grønne salater, broccoli, persille, grønne bønner, bær m.m.
Tåler du melk, så la en økologisk yoghurt inngå i din daglige kost pga. det store innholdet av melkesyrebakterier.
Bytt ut brus med gode safter, f.eks. aronia, blåbær, solbær, m.m.

 

Kosttilskudd

• Ta et godt multivitamin/mineralprodukt f.eks. Omnimin Pure, Mivitotal, Longo Vital, Super+Total der den sistnevnte foruten vitaminer og mineraler, også er tilsatt en masse frukter og bær med stort innhold av antioksidanter.
• Ta evt. et ekstra tilskudd av C-vitaminer, E-vitaminer og D3 sammen med ekstra selen og sink.
• Spirulina er et lett opptakelig produkt som hjelper til å beskytte immunforsvaret. Spirulina, en blågrønn alge fra saltvann. Den inneholder i tillegg til en masse proteiner, også mineraler, betakaroten, B-vitaminer deriblant B12 som ellers kan være vanskelig å få gjennom vegetabilske kilder.
• Chlorella er en encellet grønnalge fra ferskvann. Den har særlig store virkning på avgiftende egenskaper og brukes ofte hvis det må avgiftes for en kvikksølvsbelastning. Chlorella er effektiv hvis du lider av forstoppelse. Den har også immunstimulerende egenskaper og et høyt innhold av næringsstoffer både av proteiner, omega-3 fettsyrer, samt vitaminer og mineraler.
• Produkter med Echinacin, også kalt Rød Solhatt, stammer fra Nord-Amerika, men dyrkes nå mange steder her i Europa og er spesielt kjent for sine immunstimulerende egenskaper. Den har også vist seg å være effektiv ved herpes, både de vanlige forkjølelsessårene og på kjønnsorganene. Den er effektiv både overfor virus og bakterier.
• Hvitløk har en stimulerende effekt på immunsystemet. Den motvirker bl.a. candida i tarmene. Det virksomme stoffet i hvitløk er allicin som er med på å hemme bakterier og sopper.
• Astragalus kan virkelig gi immunsystemet et løft. Det er en tradisjonell kinesisk urt. Astragalus finnes alene eller i blandingsproduktet Omni-Vital.
• Det kan være en god idé med en utrensnings kur. Her kan det være aller best å få hjelp av en dyktig terapeut som kan gi deg en individuell kur som er skreddersydd til nettopp deg.
• Melkesyrebakterier hemmer virus’ evne til å reprodusere seg selv og hemmer utviklingen av skadelige bakterier i fordøyelsessystemet. Derfor kan det være lurt for å oppnå og vedlikeholde en stabil tarmflora, å spise gode probiotika, f.eks. Symbioflor fra Biosym, Multidophilus fra Solaray, Vita Biosa m.fl.
• Kanskje er tarmrensning bra for deg. I tillegg må det gis de rette kombinasjoner slik at leveren og lymfesystemet og dermed immunsystemet ikke overbelastes. Slutt å bruke kraftige avføringsmidler i den tro at du fremmer prosessen. Uansett hvilken rensing du tar, så sørg for å få mye fibre sammen med tilstrekkelig inntak av vann slik at avfallsstoffene bindes og ledes ut på naturlig måte. Tilstrekkelig med gode fibre og vann får tarmsystemet ditt til å føle seg opplagt og i topp form. Blir du på noe tidspunkt utilpass eller kanskje til og med syk under en utrensing, må du stoppe. Da er ikke dette det riktige for deg.

Tips

• Det er viktig at du gir kroppen god energi. Det er ting du må prioritere høyt: Nemlig en lett og sunn kost, regelmessig mosjon og tilstrekkelig hvile og søvn. Holder du på å endre dine kostvaner for å bli sunnere og dermed få et bedre immunforsvar, så sørg for å endre dine kostvaner langsomt og med oppmerksomhet. Det er min erfaring at når vi plutselig endrer koststil, har vi en tendens til å vende tilbake til gamle vaner i løpet av ca. tre måneder. Beslutter vi oss for en endring av kosten og dermed livsstilen, så gjør det til en deilig opplevelse der du legger merke til hva du putter i munnen og hvordan du har det etterpå. La øynene dine nyte maten og spis og tygg langsomt som om hver munnfull er den siste. Husk å puste mens du spiser. Med mine etter hvert mange levde år, har jeg opplevd med meg selv at kosten krever en livslang innlæring og praksis.
• Unngå stress. Er du svært stresset, kan det undertrykke ditt immunforsvar slik at det faller med 60%, bl.a. ved en overproduksjon av hormonet cortisol.

Smil til verden, og den smiler til deg. Det ligger mye i dette gamle, ofte oversette ordspråket. Et vennlig smil gjør oss alle gladere, og når vi får en vennlig energi, styrkes vårt immunforsvar automatisk.