Møt Isa og Pepe fra PLAN INFOCA - Andalucías regionale skogbrannslukningstjeneste

Klimaendringer forårsaker flere ekstreme meteorologiske fenomener som hetebølger, intense stormer og langvarig tørke. Dette er ting vi som bor i Andalucía må vende oss til å leve med, men det er én følge av klimaendringene som kanskje truer mennesker og naturmiljø mer enn noe annet.

I de siste årene har hyppigheten og utbredelsen av skogbranner økt markant. Canadas nesten uslukkelige branner har bragt luftbåren aske helt til Europa, men skogbranner på hjemmebane har også blitt vanskeligere å kontrollere. Det Norske Magasinet møtte et beundringsverdig ektepar som jobber for den andalusiske skogbrannslukningstjenesten i vestre Málaga. Isabel María Moreno Jiménez (52) og José del Río González (54), eller Isa og Pepe blant venner, bekjemper og forebygger skogbranner og andre naturkatastrofer – hun som etatens beredskapsleder og han som teknisk ansvarlig for brannoperasjoner. Jeg ble med dem på jobben og fikk høre om beredskapsplanen og alle utfordringene som dagens skogbrannmannskap står ovenfor.

Den historiske Sierra Bermeja-brannen

Onsdag 8. september 2021. Klokken er nesten 22.00 og Isa og Pepe har akkurat satt seg ned for å spise kveldsmat da varselet går om en brann i Sierra Bermeja nær Estepona. Innen et par minutter er begge på vei iført fullt brannutstyr, Pepe i Infoca-jeepen med radiokontakt med det provinsielle operasjonssentret i Málaga og Isa med sin enhet. Så snart de nærmer seg brannstedet, ses et flammehav mot den mørke nattehimmelen. Ingen visste på dette tidspunktet at denne brannen ville ødelegge 8401 hektar skog og ta livet av en brannmann, noe som gjorde den til én av de verste brannene i Málaga-provinsens historie. Til tross for et mannskap på flere tusen som jobbet døgnet rundt, spredte flammene seg til syv kommuner i provinsen – Estepona, Casares, Jubrique, Genalguacil, Júzcar, Faraján og Benahavís – hvor 2670 mennesker ble evakuert. Brannen herjet i seks dager før den var erklært «under kontroll», men arbeidet pågikk i hele 46 dager før skogbrannen var offisielt slokket.

Hva er PLAN INFOCA

Andalucías regionale forvaltningsplan for skogbranner, Plan Infoca, har vært i drift siden 1985 og omfatter tiltak og systemer som forebygger og slukker skogbranner og restaurerer brente områder.

I 2025 mobiliserer planen den største enheten i regionens historie med et budsjett på €257 millioner, hvor 43,2 % går til slukkearbeid og 56,8 % går til forebygging. For å garantere maksimal dekning og rask respons, inkluderer dette over 4700 fagfolk, et regionalt operasjonssenter, åtte provinsielle operasjonssentre, 23 skogforsvarssentre, ti undersentre, tre spesialiserte brigadebaser, 186 vakthytter, 40 luftfartøy, 28 helikopterlandingsplasser, elleve flystriper, 1011 kjøretøy, 119 skogbrannbiler og 2200 vannbasseng.

Fra jordmor til brannslukker

Verken Isa eller Pepe hadde planer om å jobbe med brannslukning, men tilfeldigheter brakte dem sammen, og siden har redningsetaten vært deres andre hjem.

Pepe: Jeg ville bli teknisk tegner da jeg var ung, men etter å ha fullført studiene og jobbet et år, savnet jeg å være ute i naturen. Jeg har alltid likt å vandre i fjellet, så i stedet for å gå videre med arkitektutdanningen, bestemte jeg meg for å bli skogbruksingeniør og tok et kurs for å forandre studieretning.

Isa: Familien min har alltid jobbet med skog- og landbruk, men ungdomsdrømmen min var å bli jordmor. Jeg trengte poeng for å komme inn på studiet og måtte ta noen ekstra kurs, og det var der jeg møtte Pepe. Jeg forandret planer og begynte på skogbruksingeniørfag, fordi karrieren dekker et veldig vidt felt og tillater en å jobbe med mange forskjellige ting.

Etter endt utdanning søkte begge seg til Infoca i hjembyen Ronda, men siden de manglet arbeidserfaring, endte de opp med å jobbe to år med brannslukning i Toledo og ett år på en helikopterbase før de endelig fikk jobb på skogforsvarssentret (CEDEFO) i Ronda i 2004.

Isa: Jeg startet her som brannspesialist, men et par måneden senere ble jeg gravid. Det var umulig for oss begge å fortsette i dette arbeidet med små barn, så jeg lot det være inntil ungene ble større. I 2019 trengte Infoca folk og kontaktet meg. Jeg besto prøvene, fikk et par lengre vikariater og ble tilbudt fast jobb i fjor høst. I min nåværende stilling er jeg blant annet ansvarlig for overvåkningshyttene i vårt område og logistikken under utrykninger. Samtidig har jeg overoppsynet for brannstudier hvor vi tar prøver av vegetasjon for å måle fuktighet og avgjøre hvor brennbart et spesifikt område er.

Pepe er én av tre driftsteknikere som er ansvarlige for skogbrannenheten i Ronda og som leder slukningsarbeidene i vestre Málaga. De jobber på kontinuerlig turnus hvor én har fri, én er på 24-timers vakt og én står klar ved helikopteret i tilfelle nødrop.

Pepe: Når en brann starter i vårt område, er jobben min som teknisk ansvarlig å avgjøre hvilke ressurser som tildeles i hver nødsituasjon. Hvis brannen sprer seg og vi må tilkalle enheter fra andre områder, tar operasjonssenteret i Málaga over ledelsen. Helikopteret slipper meg og teamet av ved brannen, slik at jeg kan evaluere situasjonen. Samtidig har vi en teknisk ansvarlig i luften som avgjør hvor vann bør slippes. Arbeidet er en samlet anstrengelse – bakkemannskapet kan ikke gjøre noe uten vann, og luftressursene trenger teamene på bakken for å bearbeide terrenget og slukke flammene.

Ikke en jobb for alle

De fleste brannslukkere har bakgrunn i land- eller skogbruk, men det viktigste ifølge Isa og Pepe er at de forstår alvoret i jobben, er sterke både fysisk og psykisk og ikke lar seg skremme.

Isa: Jeg er ikke engstelig på jobb, men kan godt forstå at noen kan bli overveldet når de står ovenfor en skogbrann for første gang. En kollega ble helt lammet av frykt under Sierra Bermeja brannen. Han hadde jobbet i skogbranntjenesten i et par år, men hadde nok aldri opplevd noe lignende.

Pepe: Jeg er aldri redd verken i luften eller på bakken, men hva som bekymrer meg, er ansvaret jeg har for enhetene. Infocas sikkerhetsapparat fungerer veldig godt, men ingen kan styre naturen. Bakkemannskapene jobber generelt bare på flankene og på lesiden av brannen, men hva hvis vinden plutselig snur og en enhet blir omringet av flammer.  

Å jobbe i skogbrannslukningstjenesten er ikke for alle. Få kvinner går inn i yrket, og Isa er fremdeles den eneste kvinnelige brannslukkeren på operasjonssenteret i Ronda. Men ting er i forandring. Byen har nå en videregående studielinje for redningsetater, og stadig flere unge søker jobb og ønsker å gjøre sin praksis med Infoca.

Isa: Når det var brann i gamledager, dro de ut til landsbyene og hentet folk for å jobbe, men i dag kreves spesialutdanning, trening og inntaksprøver. Vi er den eneste nødetaten hvor kravene er de samme for menn og kvinner, noe som inkluderer fysiske og psykotekniske prøver. Faste ansatte evalueres årlig, og hvis man ikke klarer kravene, får man en advarsel. Normalt overføres eldre ansatte etter hvert til mindre fysisk krevende stillinger som overvåkningsposter eller sjåfører.

Arbeidet til Infoca innebærer ikke bare skogbranner lenger. I fjor ble Andalusisk byrå for sikkerhet og omfattende krisehåndtering, EMA, etablert. Dette inkluderer alle strukturene for sivilbeskyttelse i nødsituasjoner og dekker alle typer naturkatastrofer og nødsituasjoner som flom og leting etter personer som har forsvunnet i naturen. Derfor var Infoca for eksempel aktiv og sendte ukentlige konvoier under flomkatastrofen i Valencia i 2024.

En dag på Infoca-basen             

Infocas operasjonssenter i Ronda ligger i et bevoktet parkområde utenfor byen og er ett av de største og mest velutstyrte sentrene i Andalucía.

Pepe: Hver andalusisk provins har to eller tre skogforsvarssentre, beroende på skogmassen. Málaga har to – ett i Ronda og ett i Colmenar nordøst for Málaga. Senteret her i Ronda inkluderer over 30 kommuner fra Serranía de Ronda til Costa del Sol. Vi har tilgang til 21 enheter, hver med et mannskap på syv personer pluss kjøretøy og utstyr og har folk på vakt 24 timer i døgnet. Når en brann varsles, må enhetene være i helikopteret innen ti minutter. Infoca kan også sende oss til skogbranner utenfor regionen eller til og med til utlandet.

Sentralt på basen er en enorm helikopterlandingsplass hvor et knallgult helikopter står klart til å ta av. Ved siden av helipaden ligger et vannbasseng hvor helikoptrene flyr inn og fyller sine slynger (kalt bambi) som kan ta opptil 1300 liter med vann. Et par tanker forsikrer at helikoptrene aldri går tom for drivstoff, og en mekaniker sjekker maskinene på disse kamphestene daglig.

Pepe: Hvilke luftfartøy som benyttes i slukningsarbeidet, beror på omstendighetene. Fokker-flyene som henter vann fra hav og innsjøer, kan ta opptil 5500 liter vann, men de kan ikke manøvreres på samme måte som helikoptre. Fly brukes gjerne i brannfronten, mens helikoptrene jobber langs flankene og i mer vanskelig tilgjengelige soner. Vi bruker også mindre fly hvor vannet tilsettes et rødt, flammehemmende tilsetningsstoff som impregnerer vegetasjonen og viser bakkemannskapene og andre fly hvor de har sprayet.

Solen begynner å gå ned, noe som betyr at helikoptre og fly ikke kan brukes inntil neste morgen. To av operasjonssenterets trivelige helikopterpiloter, én fra Bolivia og én portugiser, skal derfor hjem.

Pepe: Helikoptre brukes bare når brannen har blitt sjekket og det bekreftes at det trengs luftfartøy. I Canada hvor skogmassene er enorme, brukes luftpatruljering for å oppdage branner, men vi har ikke like store områder så vi bruker overvåkningsnettet med vakthytter. Helikoptre er også veldig dyre å ha i luften, og hvis vi flyr rundt for å lete etter branner, kan vi risikere at vi ikke kan fly når det virkelig trengs, da pilotene bare kan fly to timer før de må ta en 20 minutters pause. Vi bruker også droner under større branner for å presisere omkretsen og oppdage andre brennbare områder ved hjelp av infrarød stråling – så lenge dronene ikke forstyrrer andre luftfartøy. Om natten, når de ikke kan fly, skjer slukningsarbeidet ved hjelp av bakkemannskap med brannslanger og kraftige terrengkjøretøy som kan manøvreres i bratt landskap.

Isa: Vi får faktisk gjort mye slukningsarbeid om natten, fordi temperaturen går ned og luftfuktigheten øker. Samtidig ser vi lettere hvor flammene er.

Brannårsaker og brannutvikling

På dager med høy risiko er det svært sannsynlig at det vil oppstå en brann et sted i vestre Málaga-provinsen, spesielt på Costa del Sol som er tørrere, har flere folk, mer boligmasse og motorveier som kan lede til skogbranner.

Pepe: De fleste branner skyldes uforsvarlige handlinger og uaktsomhet. I årstider med høy skogbrannfare er båltenning, grilling og brenning i jordbruket og bruk av motoriserte maskiner i skogsområder, forbudt. Disse kan skape en gnist, og det kan være nok.

Infocas etterforskningsbrigade for skogbranner kan påpeke ganske nøyaktig hvor en brann har startet, men vet ofte ikke hvorfor eller hvordan.

Isa: Hvis en brann startes med en lighter, etterlates ingen bevis, i motsetning til sigarettstumper, glasskår eller et lynnedslag. Da vi jobbet i Toledo, viste miljøagenten startpunktet for en brann hvor vi kunne se en perfekt utbrent fyrstikk! Før var flere branner påsatt, spesielt av utbyggere som ville bygge i skogområder, men nå har loven heldigvis forandret seg. Selv fullstendig nedbrente skogsområder kan ikke sones om på i hvert fall ti år. Loven forbyr også bruk av nedbrent materiale, slik at ingen brenner skog av den grunn lenger. Brannrester skal bli liggende slik at naturen kan regenereres, og bare ved usedvanlig store skogbranner legger Juntaen ut disse på offentlig auksjon som en del av en gjenoppbyggingsplan for det ødelagte området.

Skogbranner har en døgnsyklus, med størst fare for at de starter når det er varmest på dagen. Samtidig har klimaendringer med lengre somre og kortere vintre forlenget skogbrannsesongen.

Pepe: Men klimaet er ikke den eneste årsaken til at skogbranner er kraftigere i dag. Før i tiden brukte folk skogen og tok med seg falne grener som ved. Gårdsdyr ble bragt på sommerbeite i fjellet hvor de spiste buskaset under trærne som nå vokser vilt og kan ‘mate’ branner. Vi har enorme forlatte skogområder. Ett av de få unntakene er Andalucías korkskoger hvor vegetasjonen rundt holdes under kontroll takket være høstingen av korken. Derfor har disse områdene færre skogbranner. Men bruken av skogen er ikke lenger nok til at en familie kan leve av det, og alt krever tillatelser. Myndighetene har forsøkt enkelte tiltak, som subsidier til oppdrettere av sauer og geiter som lar dyrene sine beite og holde branngatene rene. Ellers gror de veldig fort igjen.

Isa: På vinteren jobber vi med forebyggende arbeid, som vedlikehold av branngater. Det er nesten umulig at en branngate kan stoppe flammene hvis det er snakk om en toppbrann. Men hvis brannen beveger seg sakte, er de virkelig effektive. De er også en fluktsone for slukningsmannskapet og et sikrere sted for oss å jobbe.

Best hjelp er å holde seg unna

Som profesjonelle i brannslukningsetaten er Isa og Pepe takknemlige for at folk ønsker å hjelpe i en skogbrann, men rådet deres er klart: Hvis du ser en brann, ring 112 og kom deg unna så raskt som mulig.

Isa: Problemet i dag er at alle ringer 112 for enhver liten røyksky. Vi får uendelig med oppringninger fra San Pedro-veien hvor ‘brannene’ ofte viser seg å være folk som brenner kastanjeskall, fordi andalusiske bønder brenner planteavfall om høsten.

Pepe: 112-tjenesten har ført oss et stort steg fremover, men Infoca må bekrefte om det er brann eller ikke. Vi sender ut den nærmeste enheten med utrykningsbil, og hvis det er en liten brann, kan de eller det lokale brannvesenet slukke den. Men hvis det er den minste tvil, drar vi ut med helikopteret.

Folk parkerer ofte nær branner for å se hva som skjer, noe som kan føre til at utrykningskjøretøyene får problemer med å komme frem. Men det er ikke bare folk som kommer for å glane og ta bilder som kan skape problemer i en nødsituasjon.

Isa: Mange ser en brann og tenker umiddelbart «Jeg vil dra og hjelpe!» Det er naturlig å tenke slik når man ser fjellområdene rundt sin hjemby brenne, men hvis man ikke vet hva man gjør i en brannsituasjon, er man rett og slett et problem. Det er viktig å ikke gå i veien for brannmannskapet. Jeg forstår at folk vil hjelpe, men det trengs spesialister for å slukke skogbranner.

Pepe: Hvis en person går inn i en nødsone for å ‘hjelpe’, må jeg neglisjere brannen som er grunnen til at jeg er der, for å ta vare på denne personen som ikke bør være der. Så i stedet for å administrere nødsituasjonen, må vi passe på denne personen. Vår første prioritet er å beskytte menneskeliv, deretter boliger og eiendeler og til slutt skog og mark. Derfor er det best å holde seg unna og la oss gjøre jobben vår.