Statistikker og landets ministre snakker om ny vekst i Spania. Men skyhøy arbeidsløshet, dårlig betalte jobber og fallende kjøpekraft er fortsatt hverdagen for mange spanjoler som må se langt etter oppsvinget. Det Norske Magasinet har snakket med to ledende økonomer for å få klarlagt den reelle situasjonen i dagens Spania.
Før jul kalles landets 37 millioner stemmeberettigede til stemmeurnene. For statsminister Mariano Rajoy og hans flertallsregjering blir det den siste og avgjørende eksamen etter at velgerne ga Partido Popular strykkarakterer ved kommunal- og regionvalget i mai. Meningene om regjeringens arbeid og resultater er svært delte i befolkningen. Det samme gjelder for Spanias og EUs mange økonomer.
I full sneglefart
For Nykredits Sune Worm Mortensen er utviklingen i spansk økonomi en solskinnshistorie.
”Sett utenfra har Spania på bare fire år vendt en kjempenedtur til opptur. Og landet er i dag det EU-landet som vokser mest,” forteller økonomen.
Han har merket seg ved at Spania i år får en vekst på mellom 3 og 3,5 prosent og at utsikten for 2016 og 2017 ser minst bra ut.
Han mener veksten er reell og ikke bare oppblåste tall foran det kommende valget.
”Jeg kan ikke gå tallene etter i sømmene og se om den reelle vekster ligger på 3,2 eller 3,4 prosent, men jeg kan bruke min sunne fornuft og se harmonien i veksttallene og de positive historiene vi får fra næringslivet. Svært mange spanske virksomheter er i markant framgang, og investorene har for alvor rettet blikket mot Spania,” sier Sune Worm Mortensen og understreker at det virkelig skjer noe i Spania nå.
På universitetet i Alcalá de Henares nær Madrid sitter hans spanske kollega José Carlos Diéz. Det er gjennom spansk tv han har blitt kjent. Og han sår ikke tvil om landets vekst- og arbeidsløshetstall, men understreker at utgangspunktet for de nye tallene er lave fordi bunnivået i spansk økonomi var svært lavt da Partido Popular kom til makten for fire år siden.
”Spania hadde negativ vekst i noen år og EUs høyeste arbeidsløshet. Det er bare positivt med ny vekst og fallende ledighet, men det går mange år før vi kommer ut av krisen fordi det hullet vi ramlet ned i var så dypt. Sagt på en annen måte: Det går fremover, men i sneglefart. Og den veksten vi nå ser, er ikke noe folk flest merker,” forklarer José Carlos Diéz som alltid legger vekt på å understreke sin politiske uavhengighet. Til gjengjeld er han ikke redd for å lange ut etter politikere som han mener har taklet den økonomiske krisen feil. ”Den sittende regjering har bare tenkt på nedskjæringer. Det har absolutt også vært nødvendig, men skal man få fart på Spania, må det også investeres og genereres omsetning. Og her har Rajoy og hans folk skuffet fryktelig,” mener den spanske økonomen som tviler på om regjeringen er klar over hvilke sosiale problemer den omfattende sparepolitikken har ført med seg.
”700.000 spanjoler står i dag uten noen form for inntekt eller økonomisk støtte, og vi har en kjempegruppe av langtidsledige på 45-50 år som sannsynligvis har hatt sin siste jobb,” frykter Jose Carlos Diéz.
Om den økonomisk stramme politikken har vært og er veien framover for Spania er et ytterst komplisert spørsmål. Også for Sune Worm Mortensen.
”Det er et så ømt punkt at det nesten er religiøst. Økonomer er opplært svært forskjellig, og derfor er det svært forskjellige meninger om det,” forteller økonomen fra Nykredit som likevel slår fast at han mener Spania har gjort det riktige, selv om det har vært den harde veien.
”Frankrike og Italia har ikke tatt grep som Spania. De opplever i dag nullvekst og kommer ikke videre. Omvendt har land som Island og i Baltikum – akkurat som Spania – gjennomført en lang rekke reformer som i dag gir resultater.
Tror på Spania
Hans deltagelse på tv skaper alltid stor debatt og ettertanke. José Carlos Díez er nemlig ikke redd for å ta bladet fra munnen. Det sees også i hans bok Hay vida después de la crisis (Det er liv etter krisen) og i hans mange digitale intervjuer som Det Norske Magasinet har deltatt. Hans tillit til politikerne kan ligge på et svært lite sted, for han mener – grovt sagt – at regjeringen bare gjør det som EU og Angela Merkel befaler. Ingen av dem har den store forståelse for problemene i Spania. I stedet forlenges krisen ved konstant å skjære ned på de offentlige budsjettene.
Tilsvarende setter han også gjerne det forholdsvis nye partiet Podemos på plass. ”Får Podemos avgjørende innflytelse i en ny regjering, blir alt enda verre, for med deres tankegang trekker alle utenlandske virksomheter og investorer seg lynraskt ut av landet,” frykter han.
Mens tilliten til politikerne er begrenset. er hans tillit til spanjolene derimot stor. Jose Carlos Diéz kommer med et par oppsiktsvekkende data:
”I 1980 hadde vi et arbeidsmarked på 12 millioner mennesker hvorav nesten tre millioner var beskjeftiget i landbruket. I 2010 – da krisen var på sitt kraftigste – hadde vi 18 millioner på arbeidsmarkedet og bare en halv million innenfor landbruket. På bare 30 år har vi gått fra å være et fattig landbruksland til et industriland på like fot med resten av Europa. Og siden 1990-tallet har vi vært blant de landene som har skapt mest sysselsetting i hele verden,” forteller den spanske økonomen som understreker at Spania i dag er mye mer enn bygg, anlegg og turisme.
”Vår industri klarer seg svært bra, og innenfor forskning og utvikling har unge spanjoler og nye spanske virksomheter slått gjennom. Skal vi fortsatt være med i fremste rekke, må det investeres og ikke kuttes i framtiden,” mener José Carlos Diéz som i sin bok nettopp nevner utdannelse og bedre vilkår for iverksettere som noen av elementene for å få fart på Spania. Blant andre omfattende tiltak nevner han en mer effektiv skatteoppkreving, større press på bankene for å få solgt ut sine lagre av boliger og mer flyt i kredittinstitusjoner, samt en samlet EU-plan som stimulerer forbruket. Ikke omvendt.”
Sune Worm Mortensen deler sin spanske kollegas tillit til nasjonen og mener også det er viktig at Spania spiller sine kort riktig.
”Med en gjeld på nær 100 prosent av BNP og et offentlig budsjettunderskudd på fire til fem prosent, er det alfa omega å utnytte sine muligheter optimalt. Felles valuta innskrenker sterkt mulighetene for en lokal finanspolitikk,” forklarer økonomen fra Nykredit som ikke nøler med å bekrefte at Spania igjen er på rett kurs. ”Og landets eksportvirksomheter har en lys framtid, takket være tette bånd og unike muligheter i de mellomamerikanske og søramerikanske landene som Mexico og Chile som opplever en god vekstbølge,” mener Sune Worm Mortensen.
Julevalget
Uansett hvem man er og hva man mener, må de 37 millioner stemmeberettigede spanjolene i desember ta stilling til landets framtid. Mens José Carlos Díez ønsker nye reformer og tiltak for å få enda mer fart på hjulene, legger Sune Worm Mortensen vekt på kontinuiteten.
”Får den sittende regjering fire år til er jeg ikke i tvil om det vil være bra for Spania. Alle økonomer har fra starten visst at det for Spanias vedkommende ikke fantes noen mirakelkur, så nå når det endelig går bedre, gjelder det å holde fast på kursen,” mener han og slår et slag for regjeringens evne til å holde landet samlet på samme kurs. ”Spania er et stort og delvis splittet land. De enkelte regioner har stor makt, så det er helt klart ikke lett å holde alle på samme spor. Det er utvilsomt lettere å være regjeringssjef i et skandinavisk land,” avslutter Sune Worm Petersen med et smil på leppene.
Kalde fakta – fra 2012 til i dag
I 3. kvartal 2012 lå arbeidsløsheten på 25,77 %
I 3. kvartal 2015 ligger arbeidsløsheten på 21,68 %
Den sittende regjering har siden 2012 skapt 359.975 nye arbeidsplasser, hvorav ca. 120.000 er selvstendige.
I 2012 tjente en spanjol i gjennomsnitt 22.790 euro i året (inkl. feriepenger) mot 22.726 euro i 2014.
I samme periode steg prisindeksen (IPC) med årlig 0,5-1,0 % samtidig med at momsen på matvarer steg fra 8 til 10 % og momsen på andre varer steg fra 18 til 21 %.
Kilder: Spansk statistikk (INE) og sammenslutningen av næringsdrivende (ATA).
Av Henrik Andersen
