Akkurat nå er han i ferd med å sette punktum for tredje og siste bok om vikinghøvdingen Ottar fra Lenvik. – Men jeg er ikke ferdig med vikingene, sier forfatteren, pensjonisten og Solkysten-beboer Lars-Harald Torbjørnsen som planlegger nye vikinghistorier, nå også med forbindelser til Spania.
– Jeg har alltid vært opptatt av vikinger. Det har jeg nok arvet fra både min far og bestefar, sier Lars-Harald Torbjørnsen (65) som selv er født og oppvokst knapt to mil fra stedet der den mektige vikingkongen Ottar fra Lenvik trolig hadde kongsgården sin.
Ottar ruver i nordnorsk historie og er en av de mest kjente, historiske figurene fra Hålogaland, som området nord for Trøndelag gjerne ble kalt. Han var vikingen, handelsmannen og sjøfareren som seilte mellom Kvitsjøen i nord til London og England i sør.
Fortellingene om Ottar – ”mannen som bodde lengst nord i verden” – og hans reiser ble skrevet ned ved hoffet til kong Alfred den store av Wessex rundt år 890. Senere skrev også Snorre Sturlasson om vikingkongens reiser.
Startet på 1990-tallet
Lars-Haralds interesse for nettopp Ottar ble vakt en gang på 1990-tallet da det pågikk store diskusjoner i hjemkommunen og i lokalsamfunnet på Finnsnes i Lenvik kommune om tettstedet skulle få bystatus. I den forbindelse ble sagnet og historiene om den berømmelige Ottar pusset støv av. Selv om ingen med sikkerhet kan si hvor Ottar faktisk holdt hus, trykket nå folk på Finnsnes ham til sitt bryst og fikk etter hvert også satt opp en passende statue av Ottar nede ved havna. Dermed hadde stedet også fått markert seg med sin egen lokale helt og sin egen historie, og bystatusen kom i år 2000.
– Når jeg har skrevet om Ottars liv, har jeg holdt fast på faktiske opplysninger om ham, årstall og om hans reiser. I min historie om Ottar har jeg gjort Lenvika til hjemstedet hans, og resten har jeg diktet opp, forteller Lars-Harald.
Den unge Ottar
Den første av bøkene om Ottar fra Lenvik heter ”Den unge vikingen” og skildrer hvordan gutten allerede som 16-åring utviklet seg til høvding. Ryktene svirrer om Ragnar Lodbrok og hans vikinger som angrep klosteret i Lindisfarne nord på De britiske øyer i 793, et angrep som markerer starten på vikingtida i Norden. Og kanskje inspirert av dette reiser Ottar både nordover på tokt mot Kolahalvøya i dagens Russland, ned til Kaupangen i Skiringssal i Viksfjorden i Vestfold, ca. fem kilometer utenfor Larvik sentrum og så videre videre til Danmark og til De britiske øyer.
Fordi Ottar var nesten jevnaldring med Harald Hårfagre som jo har fått æren for å ha samlet Norge, lar forfatteren Ottar delta i det berømte og viktige slaget i Hafrsfjord som tradisjonelt blir tidfestet til 872, på Harald Hårfagres side.
Til kong Alfred
I den andre boken ”Fra viking til handelsmann” skildres Ottars opphold i England og Wessex der kong Alfred den store regjerte. Ottar gikk i tjeneste hos den engelske kongen og kjempet sammen med ham mot vikingene fra Norden som nesten greide å legge hele det engelske øyriket inn under sitt herredømme.
– Ottar ville drive handel og ville egentlig ikke røve og herje som vikinger flest, legger Lars- Harald Torbjørnsen til.
Bok nummer tre handler bl.a. om Ottars møte med en kvinne av spansk avstamming som han får en sønn med, og Ottars slekt slår seg etterhvert ned i Normandie i Frankrike. Og det er her, Lars-Harald har skaffet seg linken til Spania som gjør at det i framtida kan komme flere bøker om Vikingkongen Ottars etterslekt. Alt dette får du vite mer om når bare forfatteren har funnet seg et forlag som vil utgi bok nummer tre.
– Finner jeg ingen, blir det nok til at jeg utgir boka på eget forlag, sier han.
Harde livsvilkår
– Hva er det ved Ottar som fenger deg?
– Det må være at Ottar var et menneske som levde i en hard tid. Makta rådde og bare de sterkeste overlevde. Å leve på en gård i Nord-Norge må ha vært svært krevende. De måtte leve av fiske og fangst, skaffe seg skip og utstyr for å kunne dra til kaupangene(handelsstedene) og til England. De viste et mot og en livskraft som er helt ubeskrivelig, svarer forfatter Torbjørnsen:
– På sine reiser må Ottar ha handlet med varer som skinn, hvalrosstenner, kjøtt og tørrfisk, måkeegg, dun fra fugler og gjess. I bytte har han trolig fått matvarer de ikke selv kunne produsere som korn, men også våpen, smykker og parfyme.
Å dra i viking
Historikerne mener at flere ting kan forklare den voldsomme utferdstrangen som vikingene i Norge, Danmark og Sverige sto bak i perioden fra slutten av 700-tallet og fram til 1066 og slaget ved Hastings da vikingeperioden ebbet ut.
En klar forutsetning for vikingtoktene var selvsagt de flatbunnede vikingskipene som kunne seile raskt. Men trolig har sterk befolkningsøkning i Norden, mangel på matjord og rett og slett eventyrlyst også vært viktig for å forstå hva som drev vikingene nærmest i alle retninger.
Lars-Harald Torbjørnsen mener at vikingetida som trolig startet som rene plyndringstokter etterhvert må ha utviklet seg mer til handelsforbindelser.
– Har du reist mye rundt for å drive research på alle de stedene du beskriver i bøkene om Ottar?
– Nei, egentlig ikke. Men jeg har brukt data og programmene Google Map og Google Earth flittig for å studere omgivelsene, vurdere geografien og beregne avstander.
Spania på ubestemt tid
Pensjonist Lars-Harald Torbjørnsen har til nå bodd på Solkysten i tre år, bare avbrutt av sommeropphold i Norge. Han angrer ikke og har ingen planer om å endre på det:
– Nå er det Spania på ubestemt tid. En kamerat som har hatt leilighet her i 10-12 år, skrøt veldig av Fuengirola og området rundt. Jeg dro ned for å undersøke selv og forelsket meg i stedet, forteller Lars-Harald som skryter av det gode, norske miljøet her nede.
Og når forfatter Torbjørnsen ikke sitter og skriver nye historier om vikingene, deltar han aktivt i Norsk forening i Fuengirola. I fjor startet han pubkvelder med levende musikk der både han og inviterte underholder med sang og musikk. I tillegg er Lars-Harald sekretær i styret for foreningen og også leder av Boule-gruppen.
– Det er viktig å vie engasjement og ha noe å fylle hverdagen med, avslutter vikingforfatter Torbjørnsen.
