Havets Raseri - La Herraduras nye landemerke

La Herradura (Hesteskoen) i Granada provinsen ca. 20 km øst for Nerja er kjent som en hyggelig landsby i en vakker bukt mellom kystfjellene Punta de la Mona mot øst og Cerro Gordo mot vest. Byen er et populært utfluktsmål for å nyte sol, strandliv og et godt måltid. Men nå har byen fått en ny unik severdighet: I den gamle borgen har det blitt opprettet et Centro de Interpretación (informasjonssenter) om det store skipbruddet som fant sted her på den 19. oktober 1562, da Spania mistet nesten hele sin middelhavsflåte i en storm. Sentret heter veldig passende La Furia de Mar (Havets Raseri) og det er skikkelig spennende og godt laget. Det er horisontutvidende å vite historien bak stedene man besøker, og derfor er jeg begeistret for La Furia del Mar.

I 1562 var Felipe II ved makten, og på det tidspunktet var hele den spanske middelhavskysten sterkt plaget av pirater og plyndringer. Piratene tok ikke bare mat og vann, men også gisler. Senere krevde de løsepenger fra familiene for å frigi gislene og hvis løsesummen ikke ble betalt, ble gislene drept. Det var selvfølgelig en fryktelig omstendighet som betød økonomisk ruin for mange fattige familier.

Situasjonen ble mer og mer uakseptabel for kongen som derfor fikk bygget den lange rekken av vakttårn som i dag pryder hele den spanske middelhavskysten. Men tårnene var ikke nok, og Spania var ikke det eneste landet som var plaget av pirater. Derfor lagde de en pakt med andre middelhavsland om å opprette en flåte som kunne bekjempe piratene.

Mange pirater kom fra den ottomanske sultanen Solimán el Magnífico på Tyrkias sørkyst. Derfor ville Spania sende hele den spanske middelhavsflåtens 28 skip mot øst for å slutte seg til de andre paktlandenes flåter ved Oran, for en gang for alle å få bukt med piratenes herjinger. 

Flåten forlot Málaga på morgenen den 18. oktober 1562. Skipene var galeier som kunne drives både med seil (i medvind) og rokraft. Galeiene hadde vanligvis 306 roere. De fleste var galeislaver som krigsfanger, straffefanger eller alminnelige forbrytere som fikk ro i stedet for å sitte i fengsel.

Det blåste opp storm fra øst, og da flåten ankom La Herradura bukten på morgenen den den 19. oktober, måtte den søke ly for uværet. Bukten er den første naturlige lehavnen man støter på når man forlater Málaga og seiler østover.

25 av skipene ble manøvrert inn i bukten og lagt side om side i le på vestsiden av fjellet Punta de la Mona. Det stilnet av, men skipene hadde knapt fått ankret før vinden plutselig kom rasende fra vest med enorme vindkast. Skipene ble knust mot klippene og mot hverandre. Alle de 25 skipene gikk ned og rundt 5000 menn mistet livet.

De siste tre skipene søkte tilflukt på østsiden av Punta de la Mona og da vinden plutselig kom fra vest, lå de fint i le. Det beregnes at rundt 2000 mann fra de 28 skipene overlevde.     Mange galeislaver ble hjulpet i sikkerhet av folk fra Almuñecar, for skipenes kapteiner var nådige nok til å løsne galeislavenes lenker så de ikke gikk ned med skipene.

Tragedien var et stort slag for Spania, både økonomisk og militært. Etter dette hadde landet ikke noen middelhavsflåte og lå åpent som aldri før angrep fra øst.

Først på slutten av 1700-tallet fikk de bygget borgen i La Herradura som forsvarsanlegg. Det var nemlig mange pirater som gikk i land i La Herradura, fordi kysten videre mot vest har bratte klipper og kan ikke angripes.

El Castillo i La Herradura er en lav bygning som var utstyrt med fire kanoner og tolv soldater pluss offiserer. I dag har den blitt kjøpt av Almuñecar/La Herradura kommune som har brukt et betydelig beløp på å omgjøre bygningen til et høyteknologisk museum. 

Først besøker man et rom om kongedømmet El Reino de Granada som i mangfoldige århundrer strakte seg til vest for Malaga og derfor var mye større enn Granada-provinsen er i dag. Et annet rom forteller om Felipe II og tiden som ledet opp til katastrofen, et rom beskriver livet som galeislave og de usle kårene om bord, enda et rom forteller om Miguel de Cervantes´ henvisning til La Herraduras skipbrudd i 2. del av Don Quijote, et rom omhandler borgen selv og til slutt høydepunktet: en video på storskjerm på både spansk og engelsk om stormen og forliset. En av de som overlevde står (i 1571) og forteller om skipbruddet med all dets gru og redsel. Tilskuerne sitter i mørket og ser det voldsomme dramaet utfolde seg; knuste skip, menns desperate rop om hjelp, havets raseri, bølgene som kastes mot klippene og jammer, fortvilelse og død.

Sentret er åpent fra onsdag til søndag fra 10-14 og 16 til 19. Inngangen koster €4 (€2 for pensjonister), og det er det vel verd.

Som besøkende og fastboende i Spania synes jeg at man bør sette seg inn i historien og de mange begivenheter som fant sted her før turismen satte preg på landet. Spania er så mye mer enn sol, strender og billig vin. Det må være et av de europeiske landene med den lengste menneskelige bosettelsen, den største kulturarven, den vakreste naturen og den villeste historien som det er synd og skam å være uvitende om. Derfor ønsker jeg Havets Raseri initiativet velkommen og vil oppfordre alle til å ta en tur til La Herradura og oppleve historiens vingesus.

De spanske turistmyndighetene omtalte på et tidspunkt La Herradura som ”Spanias best bevarte hemmelighet”, og bukten med sin to kilometer lange strand mellom kystfjellene er en sjelden naturperle.

Byen og innlandet byr også på fine gåturer med spektakulære utsikter, hvor jeg her vil nevne to: 

La ruta de los pescadores

Den ene ruten tar en de fem kilometerne fra La Herradura til Almuñecar på den gamle stien som var den første veien mellom byene. Hvis man ikke hadde båt, var stien den eneste måten å komme seg fra den ene byen til den andre. (NB: Stien er ikke for folk med høydeskrekk.)

I dag har stien navnet Ruta de los pescadores (fiskernes sti) og går fra La Herradura sentrum til Cotobro, en forstad til Almuñecar vest for byen. Turen starter i det store fem-veis krysset nedenfor kirken på gaten Barranquillo hvor det er et skilt over ruten. Man går opp Barranquillo, snur til høyre to ganger og kommer til en bratt grusvei som på folkemunne kalles La Negrita. Veien flater snart ut, og man går høyt over bukten og har et nydelig overblikk over kysten. Når man kommer til en trapp på venstre hånd, tar man denne opp til et lite utsiktspunkt og fortsetter videre til et skilt med Marina del Este. Gå inn til og forbi Hotel Best Alcázar. I det øverste venstre hjørne på en plass fortsetter stien mot øst og passerer en ny sti som går ned til lystbåthavnen Marina del Este.

Vi fortsetter mot El Peñon del Lobo (Ulveklippen). Stien går nedenfor denne kollen og skiltet hvor det står Playa del Muerto (Dødmannsstranden) viser veien. Et lik ble en gang skylt i land her, derav navnet. Etter et flatt stykke kommer man til et veikryss hvor man kan velge. Tar man til høyre, bør man vite at stien er kjempebratt og går rett ved fjellkanten. Det er 140 loddrette meter ned til stranden herfra, så staver er en nødvendighet. Etter en kort stund svinger stien vekk fra klippekanten og går forbi noen telt som er bebodde av hjemløse. Følg veien ned til stranden hvor det siste stykket foregår på trapper. Fortsett bortover den populære nudiststranden La playa del Muerto til to stykker oppbygget sti som lar en gå tørrskodd til Cotobro. Fra Cotobro er det bare to kilometer inn til Almuñecar. Hele stien fra sentrum av La Herradura til sentrum av Almuñecar er rundt 5 km. med 140 høydemeter opp og ned. Følgende lenke viser stien. https://es.wikiloc.com/wikiloc/view.do?pic=rutas-senderismo&slug=de-almunecar-a-la-herradura-por-el-camino-de-los-pescadores-la-herradura-granada&id=13784084&rd=es

La pista del Cerval

Denne 4,5 km ruten er en stor sjeldenhet i La Herradura da den er en nesten flat. Stien går høyt over bukten og har spektakulær utsikt over det fantastiske landskapet.

For å komme til ruten, følg den gamle landeveien N 340 vestover, forbi rundkjørselen hvor en vei leder opp til motorveien. Kjør videre til en sving med noen gjenbrukscontainere på høyre hånd og en rundkjørsel ca. 20 m.  lenger fremme. Her viser et skilt veien mot El Cerval og Rescate. En bratt vei leder oppover, og 100 meter etter at man har kommet opp på flatmarken, ser man en avkjørsel til høyre hvor det står et skilt med Casa Ginete. Parker på veien her og gå inn på grusstien som fører til Cerval og derfor har navnet Pista del Cerval. El Cerval er en liten flekk som ligger på en skråning bak La Herradura. På begynnelsen går stien litt opp og ned, men for det meste er den flat. Stien følger fjellsiden, hele tiden med vakker utsikt ned til La Herradura bukten og fjellene på den andre siden.

På et tidspunkt passerer man en metalport som man går gjennom, for stien er offentlig hele veien. Senere kommer man til noen nybygde jordterrasser og et nytt vannreservoar, men bassenget er tomt og terrassene er ennå ikke beplantet. Stien slutter etter 4,5 km. og man kikker nå ned over El Cerval. For å gå helt ned, ta den bratte veien som går til høyre der stien ender. Hvis man snur her, er hele ruten en knapp 9 km. herlig, flat og vakker tur. Jo, la Herradura er en perle, som fortjener å bli besøkt.