På den andre siden ... Kan du selge deg selv?

Hvis vi skal på et jobbintervju, må vi selge oss selv. Skal vi på en date med en søt jente eller en flott fyr, må vi også selge oss selv. Vi du frem, både jobbmessig og privat, må du kunne selge deg selv – iallfall til en viss grad. Det samme gjelder for politikerne. Kan du ikke selge deg selv fra talerstolen, får du ingen stemmer. Den spanske regjeringen har de siste årene solgt seg selv veldig bra – bl.a. ved å kalle seg Progressistas. Det oversettes og tolkes best med moderne og nytenkende. På tross av intern uro og svingende resultater, har regjeringen med stort hell greid å holde fast på at de er Progressistas. Pedro Sánchez & Co. har med andre ord solgt seg selv riktig bra. Men det vil ikke alle spanjoler få lov til fremover. Nå vil det nemlig være slutt på å selge seg selv og sine seksuelle tjenester. Regjeringen vil forby prostitusjon – helt og holdent. Det skal gjøres straffbart både å kjøpe og selge seksuelle tjenester. Lovforslaget er lagt på bordet i kongressen og skal diskuteres videre etter sommerferien nå i september.

Begrepet Progressistas harmonerer fint med regjeringens innføring av aktiv dødshjelp og en rekke andre tiltak som skal sikre fremtidig likestilling i landet. Men å ville forby prostitusjon, skaper en uhørt disharmoni i regjeringens tiltak. Det er hverken moderne eller nytenkende, men direkte dumt og naivt.

Umiddelbart etter at han tredde inn som statsminister i 2019, opprettet Sánchez et likestillingsdepartement. Både han, partiet og den nye regjeringspartneren Podemos ville ikke bare skape mer likestilling mellom kjønnene. De ville – og vil – også bli kvitt kjønnsdiskrimineringen og mannssjåvinismen som hersker i deler av det spanske samfunnet.  Det lyder jo fornuftig … men hva har det med prostitusjon å gjøre? Det er jo også mange menn som prostituerer seg og kvinner som selger sine seksuelle tjenester til andre kvinner. I dag ‘handles’ det på kryss og tvers av kjønnene i et moderne samfunn – også i Spania. Det siste kan de 1500 prostituerte som nylig protesterte mot lovforslaget i Madrid, fortelle mye mer om. De kom fra fjern og nær og deres besked var klinkende klar: Det er min kropp og mitt valg. Vi selger glede og hygge. Og: Vi vil legaliseres og betale skatt. Det var ‘pene’ ord fra en ‘stygg’ bransje og ord til ettertanke. Så vi lar den bare sitte litt…

Det er min kropp og mitt valg …

Er man forkjemper for personlig frihet, er det vel også okay at man velger å selge sin kropp eller sine seksuelle tjenester. Hvis man fritt kan kalle sig Key Account Manager, eller noe annet smart, og selge alt mulig dritt, hvorfor så ikke seksuelle tjenester? Her vet man da som kjøper i det minste hva det handler om.

Vi selger glede og hygge …

Hver mann – og kvinne – har sine behov, lyster og gleder. Noen morer seg ved å ta en tur i karusellen. Andre foretrekker en tur på karusellen. Slik har det vel alltid vært, og det er bare menneskelig. Du kan til og med få meg til å tro at ‘de handlende partene’ også kan ha en hyggelig stund sammen utover det seksuelle, og det gjør vel neppe den store skaden.

Vi vil legaliseres og betale skatt …

Dette er en gammel tanke som en moderne og nytenkende regjering lett kunne sette i kraft. Ingen er tjent med dagens gråsoner. I dag kan de prostituerte bare jobbe svart, uten juridisk sikkerhet og uten å bidra med noe som helst til samfunnet. Hvis man bare hadde våget å ta skrittet ut og anerkjent yrket som trolig gir 150 000 spanske kvinner og menn sitt levebrød, ville det bli en vinn-vinn-situasjon for alle.

Ved å forby det, setter myndighetene derimot i gang med en gigantisk heksejakt på tusenvis av prostituerte og enda flere kunder. Disse ressursene har man absolutt ikke og skulle man finne dem, kunne de unektelig brukes mye bedre på andre steder. Det første stedet kunne være å styrke innsatsen mot de mafiaene som kidnapper, smugler og tvinger unge mennesker til prostitusjon på hemmelige adresser. Det er avskyelig, og det sprer seg.

Å selge andre burde straffes steinhardt, men at noen velger å selge seg selv, det kan vi derimot saktens leve med.