Hva er egentlig kreativitet?

Av Helsepsykolog Kari Laliberte
Bilder av Øyvind Vincent Johannessen

Når vi spør hva kreativitet er, tenker vi oftest på kunst. De fleste er enige i at skuespillere, malere, musikere, skulptører og forfattere er alle veldig kreative. Det er hva psykologer beskriver som de «Big-C»-kreativitet, altså anerkjent kreativitet på et profesjonelt nivå. Her kan man også inkludere nye vitenskapelige ideer i matematikk, medisin, kjemi, fysikk, biologi, astronomi osv.

Kreativitet foregår alltid i en kulturell sammenheng, som gjennom tid kan forme den, men også lamme den. Gjennom historien har mangfoldige originale ideer ikke vært tillatt grunnet sosiopolitiske eller religiøse rammer, og det finnes mange eksempler på kunstnere og vitenskapsmenn som ble kjent først etter deres død: Van Gogh, Emily Dickinson, Oscar Wilde, Franz Kafka, eller Galileo Galilei.

Men hva med kreativitet hos oss andre, «Lille-C»? Det omtales i psykologien som kreativitet i mindre skala. Det er noe vi alle uttrykker i hverdagen, som å finne på nye oppskrifter, vitser eller historier, fikse noe, starte et nytt livsprosjekt eller komme med en original idé. Dagliglivet krever handlinger av oppfinnsomhet og nye løsninger; i denne forstand besitter alle en viss grad av kreativitet.

Alle har hørt at høyre hjernehalvdel kontrollerer kunst, musikk og kreativitet mens venstre hjernehalvdel er mer analytisk, men dette er langt fra sannheten. Venstre hjernehalvdel samarbeider i kreative oppgaver akkurat som i andre kognitive prosesser, så kreativitet involverer hele hjernen.

Hvis du tror at å være kreativ er en evne du enten har eller ikke har, så tenk igjen! Hjernen vår er naturlig koblet til kreativitet for å utforske uendelige muligheter og stille spørsmål om verden rundt oss. Men akkurat som enhver muskel, trenger den trening for å opprettholde styrken. Ved å jobbe med de kreative “hjernemusklene”, synapsene, kan du faktisk øke dine originale prestasjoner – som betyr at du kan trene hjernen til å være mer kreativ.

Tenk på barns egenskap til å forestille seg ting. Barn er en uendelig kilde til kreativitet og fantasi. Når de begynner å utforske og forstå verden rundt seg, stiller de stadig spørsmål ved alt og alle de møter. Når vi blir eldre, begynner livserfaringene våre å forme måten vi tenker og takler problemer på – vi begynner å sette grenser for hva vi tror er oppnåelig, eller til og med tenker er umulig.

Psykologer måler kreativ tenkning ved å be folk tenke på uvanlige bruksområder for vanlige gjenstander, for eksempel en kopp eller en pappeske. Svarene kan analyseres for eksempel med det totale antall ideer samt originalitet. Overraskende nok sliter mange mennesker med denne tilsynelatende enkle oppgaven og foreslår bare bruk som ligner på de typiske bruksområdene for objektet. Det samme skjer i tester som krever ideer som går utover det vi allerede vet (dvs. tenke utenfor boksen). Slike oppgaver vurderer bare ett aspekt av kreativitet. Mange nye tester utnytter andre kreative ferdigheter, fra visuospatiale evner som er avgjørende for design, til vitenskapelige evner, som er viktige for innovasjon og oppdagelse.

Men hvor kommer kreative ideer fra, og hva gjør noen mer kreative enn andre? I motsetning til romantiske forestillinger om en ren spontan prosess, er det i dag økende bevis på at kreativitet krever kognitiv innsats – delvis for å overvinne distraksjonen og rigiditeten grunnet forkunnskaper. Derfor kan vi vurdere generell kreativ tenkning som et dynamisk samspill mellom hjernens hukommelse og kontrollsystemer. Uten hukommelse ville sinnet vært et blankt ark – ikke fremmende for kreativitet, som krever kunnskap og ekspertise. Uten mental kontroll ville vi ikke være i stand til å presse tenkning i nye retninger og unngå å bli sittende fast i det vi allerede vet.

Kan man trene kreativiteten?

Ja det kan man. For det første kan man begynne med en kreativ hobby, som å ta opp det musikkinstrumentet du spilte som liten. En undersøkelse som trente elever i å spille musikk, rapporterte økt musikalsk kreativitet over tid. Uansett øker kreativitet dopamininnholdet i hjernen, og mange forskere snakker om «flow» (flyt) eller «å være i sonen»: en følelse av subjektivt velvære, tilfredsstillelse eller ekstatiske opplevelser.

På jobb kan kreativitet være knyttet til produktivitet og motivasjon. Psykologen og forskeren Csikszentmihalyi har funnet at nytelsestilstanden man opplever i kreativitet ikke bare tilhører kunstnere, men er noe vi alle kan oppleve når vi liker det vi gjør. I hjernen skjer det også fysiologiske endringer. I en svensk undersøkelse fra 2010 om klassiske pianister, viste musikerne som kom inn i “flyten” dypere pust og redusert hjertefrekvens.

For å oppsummere: vi er alle naturlig koblet til kreativitet og avhengige av den for å utforske muligheter og stille spørsmål ved verden rundt oss. Men som enhver muskel, trenger de kreative “hjernemusklene” trening for å holdes ved like og øke muligheten for komme opp med nye ideer. Det betyr at du kan trene hjernen din til å være mer kreativ. Her følger en liste av ting du kan gjøre for å øke kreativiteten din. Å utforske aktiviteter vi liker, vil stimulere hjernekapasiteten, øke velværet og kanskje til og med gi deg en «flow» av nye ideer og en følelse av berikelse og tilfredshet:

• Lag et måltid du aldri har gjort før eller bak med nye ingredienser
• Finn en ny oppskrift, eksperimenter med nye krydderier og smaker
• Arranger et middagsselskap med nye bekjente
• Dagdrøm, mediter eller be
• Reflekter over noe du har lest, ta perspektiv
• Prøv avspenningsøvelser, start yoga, lær Thai Chi
• Skap et bilde med steiner og skjell og annet du finner
• Tegn et bilde fra fantasien, eksperimenter med farger, former og materialer
• Ta bilder fra ulike vinkler, lag fotoalbum, start en utklippsbok
• Sy, strikk og kombiner nye farger
• Hør på forskjellige musikktyper og fordyp deg i følelsen
• Gå på konsert, spill et instrument, syng en sang, skap en melodi
• Lytt til en Podcast og skriv ned ideer om det du hørte på
• Planlegg en tur og reis til et sted du aldri har vært
• Dra med bil/buss/tog, utforsk nye severdigheter
• Meld deg inn i en hjelpeorganisasjon, hjelp en venn/nabo/ukjent
• Meld deg på et keramikk-/male-/glassblåser-kurs
• Prøv en tilfeldig handling av vennlighet, gjør noen en tjeneste
• Tilby å være barnevakt, gjør noe kreativt med barn, lær bort en ferdighet,
• Planlegg en overraskelse for noen
• Lag liste over gode egenskaper, eller ting og personer du er takknemlig for
• Prøv hagearbeid, plukk en bukett markblomster og arranger dem på en ny måte
• Gå tur i naturen på et nytt sted; samle inn kongler og kvister, lag en kollasj
• Svøm i sjøen, gå nye stier, finn nye parker
• Sett mål – et budsjett, en 5 års-plan, en ønskeliste over ting du har drømt om å gjøre
• Lag handleliste, prøv noe nytt, kombiner frukt og grønt som du vanligvis ikke gjør
• Kle deg på en annen måte enn det du pleier
• Les en bok, skriv et resyme om hva du tenkte og følte
• Gå på teater, kino, se på film. Skriv ned det du opplevde
• Oppsøk aktiviteter der du møter mennesker med andre ideer
• Start en bokklubb og diskuter en bok dere har lest
• Bli med på en treningstime, gå på en dating-side, be noen ut
• Skriv et brev eller ta kontakt med en gammel venn
• Lær en ny ferdighet, begynn på et kurs, se en opplæringsvideo på Youtube
• Reparer noe i huset, puss opp et rom, fiks sykkel/bil/scooter
• Skriv et takknemlig brev til deg selv og familien
• Skriv dagbok eller begynn å skrive en bok