Når aprilutgaven av Det Norske Magasinet kommer ut, har jeg formodentlig akkurat ankommet Cancun i Mexico for en måneds ferie.
Jeg gleder meg noe enormt. Fingrene danser over tastaturet, og jeg har problemer med å treffe de rette bokstavene.
Det er et utsagn som sier at, ”den som reiser alene, reiser hurtigst.” Det er kanskje noe i det. I hvertfall er det min plan å reise alene, og jeg liker det riktig godt. Jeg har reist alene til Mexico mange ganger. Kanskje nettopp derfor kommer jeg ofte i snakk med mine medreisende. Vi har alle en historie og et liv, og har alle forskjellige bakgrunner.
Sist gang satt jeg ved siden av en ung meksikansk pike, som nettopp var blitt gift med en franskmann, og en stor del av reisetiden gikk med til å se flotte bilder fra det enorme bryllupet, og høre historier om bryllupstradisjoner, mat, klær, gjester, osv.
I Cancun blir jeg hentet av min ”hjertevenn”. Vi blir et par dager midt inne i Downtown. Jeg liker Cancun svært godt, og har bodd mange steder i det området som heter ”Zona Hotellera”, som er et luksuriøst område med mange hoteller beliggende direkte på stranden og med ekstra vakter til turistene, som er befolkningens største inntekt. Det er pinlig rent overalt.
Cancun er arkitektonisk en meget vakker by, og utsmykket med mange skulpturer med historier om stedets opprinnelige befolkning, mayaene. Hver skulptur har sin egen historie, som jeg er meget betatt av, men dessverre har glemt like fort som jeg har blitt fortalt den.
Her i Downtown bor de lokale meksikanerne. Det er et totalt annet liv enn i ”Zona Hotellera”. De materielle godene, som vi tar for gitt, er langt i fra hverdagen til størstedelen av befolkningen, men det er hjerterom.
Jeg vet, at noe av det første jeg foretar meg er å gå ned til den lokale vannautomaten, medbringende en tom fem liters dunk, for å tappe vann fra kranen. Ved disse vannautomatene er vannet billig. Vann kan ellers være en dyr affære, hvis man kjøper det i butikker.
Jeg har med korall-sand i pulverform. Korall-sanden kommer fra Okinawas koraller i Japan og er nyttig både som kosttilskud, og for å rense vannet for skadelige stoffer. En dose rekker til fem liter vann. Vannet smaker enda bedre med dette pulveret, og har helt bestemt vært med på å holde meg frisk på turene.
Tradisjonen tro hilser jeg på gode venner, nemlig baptistpresten Angel og hans kone og deres barn. Jeg er så betatt av deres kirke – selv om den bare er et stort rom uten vinduer, men med store åpne hull med naturlig gjennomtrekk, som er deilig når det er 30 varmegrader. Det er en livsbekreftende stemning under gudstjenestene, som er fylt med musikk og sang.
Det er meget varmt i Cancun, med kun få strender som det er tillatt å dra til dersom du ikke bor på et av hotellene. De offentlige strendene er alltid fulle av mange bråkete mennesker og barn.
Så deilig det enn er å føle på det pulserende livet i Cancun, kjennes det like godt å dra derfra, og videre ut til Yucatan-halvøyen. Reisen foregår med den lokale bussen og tar ca. fire timer, og er en litt blandet, men allikevel artig opplevelse.
Yucatan-halvøyen er det stedet hvor jeg føler at tiden har stoppet opp. Jeg liker halvøyen fantastisk godt. Der girer jeg helt ned.
Jeg har hver gang bodd rett ute ved stranden.
Denne gang skal jeg bo i et bitte-lite hus, som ligger på en kjempestor tomt med fem sunne, sterke palmetrær, hvor utgangen fører direkte til stranden.
Kosttilskudd til reisen
Da jeg for mange år siden studerte esoterisk psykologi hadde vi timer i numerologi, hvor min lærer fortalte meg at jeg var en ”sekser.” Det hadde vi mye moro med. Dengang jobbet jeg som sykepleierske, og Gerda, som var læreren, forklarte meg at jeg sannsynligvis ville ta flere piller selv enn hva jeg ville gi pasientene.
Heldigvis ble det ikke de allopatiske pillene jeg valgte, men derimot de komplementære kosttilskuddene, som jeg ganske riktig tar mange av, og jeg føler at de er med på å gi meg et vitalt og aktivt liv.
På reisen er kofferten derfor også fylt med kosttilskudd, som sammen med en god bok prioriteres høyest. Jeg kan bare ikke like E-bøker.
De kosttilskuddene jeg tar, er endret litt i forhold til de jeg tar i hverdagen.
Jeg har på forhånd fylt medisin-esker til fire uker, og det ligger i hver eske:
· 1 stk. multivitamin/mineralpille
· 2 stk. Omega-3. Jeg har valgt å ta Omega-3 i algeform i stedet for fra fiskeolje. Jeg føler at det er bedre for meg enn de tradisjonelle fiskeoljene.
· 3 stk. C-vitaminer på 1000 mg. Jeg har valgt de med mange bioflavonoider og lang opptakelighetstid, så jeg er dekket døgnet rundt.
· 3 stk. MSM som kapsler. MSM er en sulfur som er energi-givende, god for allergi, smerter og gikt.
· 3 stk. Astragalus, som er fra planten astragel. Den er god for immunsystemet, virker anti-aldrende, energi-givende og god for hjerte og kretsløb samt en hjelp til nyrene.
· 1 stk. av min uundværlige huskepille med bl.a. russisk rot og lecithin.
· 3 stk. Q10 på 100 mg, som hjelper alle cellene og spesielt mitochondriene i cellene, som er kroppens energi-fabrikk.
Videre har jeg tatt med mitt lille nødlager, som er et sammensurium av forskjellige ting.
Da jeg er blodtype 0, er jeg spesielt utsatt for myggstikk. Det er som om myggen allerede sitter på flyplassen og venter på min ankomst. Denne gangen håper jeg at jeg kan lure dem. Jeg har medbrakt ekstra B-vitaminpiller, og vil derfor tilføre 300 mg B1(tiamin) daglig.
Jeg vil være forberedt på, at maten kan sjenere magen min. Jeg elsker de små gatekjøkkenene, og har derfor tatt med rikelig med probiotika, om det skulle oppstå noen problemer. Det er ikke farlig å dosere høyt med probiotika.
I tilfelle av forkjølelse eller andre infeksjoner har jeg tatt med et ekstra glass C-vitaminer. Bare det at jeg vet at jeg har dem med, får meg til å føle meg vel tilpass og trygg.
Selvfølgelig har jeg også med mygg-balsam, både forebyggende og behandlende.
Det er jeg dessverre ikke så flink til å bruke, da huden jo også skal smøres med en solfaktor, selv om jeg noen uker før har tatt tabletter for å gjøre huden sterk i solen. Jeg er fra naturens side rødhåret, selv om det er grått nå, og jeg har en meget sart hud, som desverre ikke har så lett for å bli flott sol-brun.
Jeg blir i tillegg også lett både bilsyk og syk på flyet, så jeg har også med ingefærkapsler.
Ingefær har jeg brukt i mange år når jeg har skullet kjøre langt. De sløver en ikke ned, så man kan uten problem selv kjøre bilen.
Med det ovenfornevnte med meg føler jeg meg godt rustet til hvile og avslapping, med lange gåturer langs stranden om morgenen, som er mitt beste tidspunkt pånten spankulerer dhåretobiotic, om morgenen, som er mit bedste tidspunkt p dagenat blive flot solbruntærk. ren rødhåretobiotic, dagen.
Stranden er totalt uspolert. I vannkanten spankulerer fugler av alle størrelser og farger. På stranden løper ofte hunder fritt omkring. De har sitt hjem på forskjellige steder, men er alltid på utkikk etter godbiter. Er godbitene særlig gode fra en bestemt person, som kanskje på toppen av det hele også er vennlig, slår de seg ned omkring huset.
Sist gang jeg var på Yucatan-halvøyen bodde jeg ikke så langt fra der hvor jeg nå skal bo. Den gang var det to store, veldig fine hunder, som ”adopterte” meg. De visste presis når jeg gikk min morgentur, og visste at jeg hadde mat med.
Min venn fortalte at da han var kommet ut til huset for å klargjøre hvor vi skulle bo, gjenkjente hundene ham, selv om det var gått mer enn et år. De kom løpende mot ham, og selvfølgelig gav han dem mat. De har slått seg ned utenfor gjerdet, som de med små avstikkere vender tilbake til, og høflig og rolig venter og vokter. Andre hunder blir jaget vekk meget bestemt.
Er det rart at jeg gleder meg? Kanskje får jeg også hilse på andre gamle kjente og sitte på deres overdekkede terrasser, drikke øl og spise baconsvor, mens konene spør meg hvordan de skal slanke seg. -Si ”Hola” til de som er ute og handler, og til barna i sine skoleuniformer til og fra skolen, og beundre motorsykkel-taxiene. Her hilser alle på hverandre, og jeg ser ingen gå rundt med sine mobiltelefoner.
Folk vil gjerne snakke om den mye omtalte muren mellom USA og Mexico. Det gjør meg så trist og lei når jeg hører snakk om denslags murer.
Shirley Maclaine skrev i én av sine bøker: ”Når et samfunn begynner å tenke seperat på den enkelte, er det begynnelsen til slutten på sivilisasjonen.”
Kikk innom Anni’s Vitalshop i Fuengirola, Los Boliches eller Elviria, hvor jeg og mitt team av dyktige medarbeidere kan gi deg tips til gode kost-tilskudd til deg og dine firbeinte venner.
Av Anni Dahms, Syke- & Sunnhetspleierske, Biopat og Kostholds-veileder. Innehaver av butikk-kjeden Anni’s Vitalshop.