Har korthuset veltet?

Riktignok er alle uskyldige inntil det motsatte er bevist, men saken er klar. Den er så klokkeklar at Juan Carlos nærmest har måttet flykte ut av landet. Korthuset bak ham har veltet – helt uforståelig og unødvendig.

Det har lenge vœrt tvil om Juan Carlos – men av et helt annet slag. Tvilen gikk på hans evner og intensjoner, da han som veldig ung ble utnevnt som Kongen av Spania etter Francos død. Den siste tvilen ble imidlertid slått i bakken den 23. februar 1981 – en dato som står klart i minne hos alle spanjoler som var født den gangen. For mens Guardia Civil politifolk beleiret det spanske parlament og deler av militæret satte kursen mot Madrid i forsøk på å få gjennomført et statskupp, tok kongen på sin militæruniform og gikk ut på landsdekkende tv. Beskjeden til folket var klar: hold dere i ro og tro på demokratiet. Så snudde militæret og dagen etter trakk politiet seg tilbake fra parlamentet. Juan Carlos hadde på egen hånd avverget den mest kritiske situasjonen siden demokratiets gjeninnførelse. Han viste seg som en ”ekte” konge, som folkets mann og én av dem man kunne stole på. Han hadde spilt sine kort riktig, til tross for hans oppvekst i et skrøpelig korthus. 

Juan Carlos ble nemlig født i eksil – i 1938 i det sjarmerende Rom. Livets start ble allikevel ikke så hyggelig for Juan Carlos. Faren hans, Alfonso 13, hadde syv år tidligere valgt å forlate et opprørsk Spania. Etter avtale med Franco ble Juan Carlos i en alder av bare ti år sendt tilbake til Spania for å fortsette sin skolegang. Senere tok han en militærutdannelse og studerte filosofi, politikk og økonomi. Franco så gjerne Spania som et kommende monarki og utpekte derfor Juan Carlos som prins i  1969. Fem år senere, da Francos helse for alvor begynte å svikte, ble Juan Carlos statssjef, og året etter ble han utnevnt som Konge av Spania. Det gikk bare få uker før den unge og forsømte Juan Carlos overrasket folket første gang. Stikk imot forventning brøt han hurtig med den autoritære staten som han ellers hadde sverget troskap til, og gjorde seg selv til den drivende kraften i Spanias omformning til et moderne demokrati. Første frie valg kom allerede i 1977 og året etter grunnloven som gjorde Spania til et konstitusjonelt monarki. Juan Carlos’ rolle og innsats for et nytt, moderne Spania ga ham i midlertid en autoritet langt utover lovens betydning. Men det var en autoritet som folk følte seg trygge med.            

Med sin humor, nærhet og varme trengte han ikke bare inn i spanjolers hjerter. Han trengte også gjennom på den internasjonale scenen, hvor han i flere tiår representerte Spania for å fremme handelsavtaler selv i fjerne verdensdeler. Ingen tvil om at han gjorde det godt – kanskje til og med litt for godt! Juan Carlos kunne nemlig menge seg og åpne dører. Også de dørene som førte til penger, makt og vakre kvinner. Det er her den tyske forretningskvinnen med danske røtter, Corinna Larsen, kommer inn i bildet. Fra sitt første ekteskap har hun tittel som prinsesse, og fra engang på slutten av 2000-tallet ble hun Juan Carlos’ lille prinsesse. De ble – ikke bokstavelig talt – tatt med buksene nede på en reise sammen i 2012. Ingen ble forbauset over det – heller ikke den spanske Dronning Sofia, som Juan Carlos alltid har hatt et fredelig forhold til og som har oppfylt sine offisielle plikter på tross av deres brudd. Det var derimot reisens ”tema” som fikk dagsavisenes overskrifter. Juan Carlos og Corinna ble nemlig tatt på jakt i Afrika, hvor de ikke nølte med å skyte fredede elefanter. Fra den dagen begynte det å gå i nedoverbakke for den ellers så elskede kongen.  

Det er ikke lett å si hvem som gjorde hva og hvorfor. Fakta er simpelthen at den ulovlige jakten utviklet seg til ulovlig hvitvasking av ulovlige returkommisjoner. Disse hadde Juan Carlos mottatt for å skape kontakt mellom spanske konstruktører og regjeringer i Midtøsten i forbindelse med utkontraktering av høyhastighetstog til de sistnevnte landene. Det var ikke en bukett med blomster og en eske sjokolade som den forhenværende kongen mottok som mellommann. Det var derimot 65 millioner euro, som han på den lureste måten har fått kanalisert utenom skattevesenet via et hav av selskaper, boligoppkjøp og bankkonti i flere forskjellige skatteparadiser. Juan Carlos og Corinna har naturligvis gjort deres beste for å skjule bedraget deres – men det har ikke vært godt nok. Skattevesenet har oppsport det meste og telefonavlyttinger etterlater ingen tvil. 

Ingen forstår hvorfor Juan Carlos har beveget seg ut på et kriminelt spor. Som medlem av kongehuset har han aldri manglet noe og på et ærlig vis hadde han vunnet folkets respekt. Nå har han mistet det hele. Korthuset har veltet. Og han etterlater sin sønn med et kjempe oppbygningsarbeid i en tid hvor monarkier og kongeriker allerede møtes med større og større skepsis.