Statsgjelden bekymrer

I de siste ukene av 2009 fikk gjeldskrisen som hittil hadde handlet om banker og foretak, en helt ny dimensjon. Finansproblemene i Dubai ble etterfulgt av lavere kredittrating for Hellas og fare for det samme for Spania. Så flyttet fokuset seg til Irland, Italia, Portugal og også Storbritannia.
Siden finanskrisen høsten 2008, har landene økt gjelden i et forsøk på å stabilisere økonomien. Budsjettunderskuddene har dermed vokst så mye at svake land som Hellas og Irland, som ikke kan devaluere, til slutt kan bli nødt til å måtte oppgi euro som valuta med mindre de reddes av EU eller Det internasjonale pengefondet. Det långiverne er redde for, er at det ikke blir gjort noe med så store underskudd, og at landene dermed ikke klarer å gjenopprette økonomien og i mangel av garantier fra høyere hold vil misligholde gjelden.
Kredittratingbyråene Moody’s, Standard and Poor’s og Fitch blir viktige i tiden som kommer. Byråene ble beskyldt for å bidra til den internasjonale gjeldskrisen fordi de villedet investorer om kredittverdigheten til enkelte utstedere grovt, spesielt i forbindelse med kredittderivater som det senere viste seg umulig å verdsette. Hvordan disse byråene rater foretaks- eller statsgjeld, har en innvirkning på lånekostnadene, fordi långiverne krever mindre sikkerhet fra en utsteder med høy rating enn fra en med lav. For land med stort finansieringsbehov, vil ekstra lånekostnader bare gjøre situasjonen verre.

Frykt for spredning
Den verst tenkelige situasjonen vil være at USAs kredittrating blir satt ned. Dette vil sende sjokkbølger gjennom hele kredittmarkedet, fordi effekten av økte lånekostnader for verdens største økonomi antakeligvis vil få en enda større negativ innvirkning på lånekostnadene til foretak og økonomiene i fremvoksende markeder. Selv om ratingen til USA fortsatt er høy, kan selv bare troen på at en nedgradering er mulig, virke demotiverende på mulige långivere (interessen for de siste auksjonene på amerikanske statsobligasjoner har vært lav).
Selv om det er godt håp om at de som har de største underskuddene vil bli hjulpet dersom situasjonen forverrer seg, kan mulige mislighold av statsgjeld bli en stor bekymring for markedet i 2010 og bør tas alvorlig.