Klor i drikkevann – en helserisiko.

Hvor går øvre grense før klortilsetningen kan være en helserisiko?
Det får vi ikke svar på, av den enkle grunn at det ikke er foretatt en helsemessig langtidskontroll av klortilsetninger i drikkevann.
Forskere ved Birmingham University undersøkte 400.000 spedbarn, og kom fram til at høye doser av klor i drikkevannet kan påvirke utviklingen av fosteret, skriver Sky News.

Tre vanlige, men alvorlige defekter, skilte seg spesielt ut. Disse var: hull i hjertet, hareskår samt at deler av hjernen, skallen og skalpen mangler.
Sykdommene forbindes ofte med kjemiske stoffer som kalles trihalometaner (THM), og dannes av klor og enkelte organiske stoffer i vannet.
Avdelingsdirektør Truls Krogh for vannhygiene på Folkehelseinstituttet i Norge, sier at man har sett tilsvarende resultater tidligere, men at det ikke er enkelt å trekke klare konklusjoner spesielt hvis klortilsetningen er lav. Vi vet at klortilsetningen varierer med temperatur, og det er jo naturlig for om sommeren i Spania er faren for bakterievekst i rørledningene betydelig større enn når temperaturen synker i vinterhalvåret.

Hva er lav dosering?
Hva er den helsemessige risiko og langtidsvirkningen for oss, og ikke minst for våre barn og barnebarn hvis de drikker vann med en klortilsetning? Myndighetene vet ikke, og hva skal vi da forholde oss til?
Konklusjonen må bli:
Sørg for at ditt drikkevann er rent, uten klor eller andre kjemikalier.

Rent drikkevann, men ikke fra plastflasker.
Det er påvist giftige kjemikalier i vannet i plastflasker. Kjemikaliene stammer fra produksjonen av plast til flaskene, og det har vist seg at når temperaturen stiger øker overføringen av giftige kjemikalier fra plasten til vannet. Plastflaskene blir utsatt for temperaturer opptil 50-60 grader i transport og på lager, i sommermånedene.
I tillegg har de fleste produsentene av drikkevann på plastflasker, tilsatt klorid (salt) for å forbedre smaken. Det jo naturlig at vann på flasker etter en tid smaker dødt, og derfor vil en tilsetning av salt gi inntrykk av friskt vann.

Hva skal vi gjøre for vann må vi ha?
Det finnes et enkelt og rimelig keramisk drikkevannsfilter med kullkjerne. Det monteres i skapet i kjøkkenbenken, og leveres med egen kran.
For de som leier bolig finnes samme filter for frittstående plassering på kjøkkenbenken med tilkobling til blandebatteriet, og da kan man lett ta det med når man reiser. Med dette drikkevannsfilteret får man rent og sikkert drikkevann, og til en pris på bare 3 cent pr. liter, mens flaskevann koster fra 10 cent pr. liter eller mer.
Drikkevannsfilter gir bedre drikkevann, billigere, også slipper man å bære tunge vannflasker.
Dusjer man i klorvann vil håret bli tørt, og hodebunn reagerer ofte med flass. Huden blir også tørr, og har man psoriasis, allergi og lignende hudplager, skal man aldri dusje i klorvann. THM (trihalometaner) virker irriterende på hud og slimhinner, og kan forsterke hudplagene. I tillegg vil lungene utsettes for ørsmå vanndråper, som inneholder THM.
Det finnes et lite dusjfilter som monteres på dusjbatteriet, og fjerner 98% av klorinnholdet i vannet. Det har en kapasitet på 60.000 ltr., og filterinnsatsen kan skiftes. Dusjfilter er en rimelig investering for et helsemessig bedre dusjvann.