Japanere ved Guadalquivir

I Coria del Río ved elven Guadalquivir er etternavnet Japón like vanlig som García og Sánchez. Disse menneskene er så spanske som alle andre, men er likevel etterkommere av japanske utsendinger som på 1600-tallet valgte å bli i byen.

– Jeg heter Francisca Carvajal Japón.
– Mitt navn er Manuel Japón Asián.
– Og jeg er Virginio Japón Carvajal.
– Der er flere slekter med etternavnet Japón, og i dag heter mellom 650 og 700 av Coria del Ríos innbyggere Japón,” legger Francisca Carvajal Japón til som en forklaring på hvorfor hun og ektefellen har et etternavn felles.
– Og min morfars etternavn var Japón Japón, fortsetter hun.

Vi er i Coria del Río, en søvnig by med cirka 23.000 innbyggere, 12 km sør for Sevilla der vi møter etterkommerne av de japanske utsendingene som på 1600-tallet valgte å bli her i byen. Familien Japón Carvajal forteller oss historien om og sammenhengen mellom disse japanerne og en by ved elven Guadalquivir.

Fra Japan til Coria del Río
I 1614 ankom en delegasjon fra Sendai, en provins i det nordlige Japan, Coria del Río. Delegasjonen besto av 180 mann som ble ledet av samuraien Hasekura Tsuenaga. De skulle først i møte med kong Felipe III for å snakke om handel og samarbeid. I Japan hadde man for eksempel en mengde sølv som man ikke kunne finne noen anvendelse for, og gjestene ville gjerne lære seg å bygge bedre skip. Senere skulle japanerne som var katolikker (ikke uvanlig i det 16. og 17. århundret), reise videre til Roma for å treffe pave Paul V og drøfte religiøse spørsmål med ham.
For å komme til Madrid seilte de, etter å ha krysset to verdenshav opp elven Guadalquivir til Sevilla. Større skip måtte laste og losse ved Coria som derfor var en livlig handelsby.
Delegasjonen reiste til Madrid, vendte tilbake til Sevilla og Coria og skulle så videre til Roma. I hjemlandet ble kristne japanere forfulgt, mens de i Coria var blant likesinnede. Man mener det var årsaken til at seks eller sju samuraier valgte å bli her.

Få skjeve øyne
Japanerne som valgte å bli, giftet seg med spanske kvinner, og i Parroquia de Santa María de la Estrellas kirkebøker fra midten av 1600-tallet, ser man for første gang etternavnet Japón.
– Hasekura og de andre japanske navnene var jo vanskelige å uttale, så de pragmatiske prestene valgte å døpe utsendingenes barn for Japón, forklarer Virginio Japón Carvajal.
Knapt 400 år og 15 generasjoner kommer og går. I løpet av denne tiden har etternavnet ikke bare overlevd. Det har til og med spredt seg til resten av Spania.
– I mange år var det ellers slik at når man sa at man het Japón, var alle andre sikre på at man kom fra Coria del Río. Men slik er det ikke lenger, sier Virginio.
De japanske genene ble med tiden godt blandet opp med de spanske, og i dag er det bare få asiatiske trekk tilbake.
– Nei, ingen av oss har ordentlig ”skjeve øyne”,” sier Francisca Carvajal Japón som bemerket mitt blikk da vi første gang møttes. Hun finner fram et foto der man kan kjenne igjen hennes morfar, Manuel Japón Japón.
– Han fortalte oss at etternavnet stammet fra noen sjøfolk, men han nevnte aldri noe om Japan. Aldri. Men jeg kan fortelle deg at han og hans brødre gikk på samme måte som japanerne, smiler Japón Japóns 76 år gamle barnebarn.
Ektefellen, Manuel Japón Asián, er ikke helt enig med hensyn til ansiktstrekkene. ¨
– Jeg synes at jeg kan se de asiatiske genene i noen av de andre innbyggerne i byen, mener han.
– Noen av barnas fødes dessuten fortsatt med mongolske førselsmerker på rumpeballene eller bena. Disse merkene har ellers bare japanere og andre asiater, sier sønnen.

Børster støv av glemmeboken
Etter hvert som årene gikk, forsvant ikke bare de asiatiske ansiktstrekkene, men også etternavnets opprinnelse gikk i glemmeboken. Og i Japan kjente man ikke til etterkommerne i Spania.
Det var fram til 1989. Da hadde byen Sendai jubileum, og i forbindelse med undersøkelser om byens bakgrunn, oppdaget man noen dokumenter fra Hasekuras reise. De tok kontakt med myndighetene i Coria og Sevilla, og deretter ble det pusset støv av historiebøkene og dermed kom Japón-slektens aner fram.
I 1992 var Sevilla som bekjent vert for Expo, og her møttes japanske utsendinger, blant andre ambassadøren for første gang med de japanske etterkommerne. Det har senere blitt flere treff, for eksempel har man akkurat avholdt en årlig ”japansk uke” i Coria der mange japanere deltar og foreningen Asociación Hispano Japonesa Hasekura de Coria del Río som ble grunnlagt i 1993, tar seg av de interkulturelle utvekslingene.
– Vi er stolte over våre forfedre. Japanerne er et beundringsverdig folk, fastslår Francisca Carvajal Japón. Manuel Japón Asián som for øvrig forsikrer at ingen kjenner røttene til hans andre etternavn, samt Virginio Japón Carvajal, nikker samtykkende.
Broren, Juan Japón Carvajal, er ikke hjemme da han viste et par japanske besøkende rundt i byen. Turen inkluderte et besøk i frisørsalongen der man nå har skrevet herresalong på japansk, en prat med fiskehandleren Sr. Japón, en kikk på fiskerbåtene Barcas Corianas som kun finnes her i byen, og en gåtur langs elven til statuen av Hasekura Tsuenaga som lokalregjeringen i Sendai-provinsen har skjenket Coria del Río. Statuen skuer ut over elven der han for 400 år siden kom seilende opp Guadalquivir.