Nyheter september 2010

Regjeringen har siden krisen startet satset mye på offentlige byggeprosjekter som veier, broer, og offentlige bygninger. Man regnet med at slike investeringer kunne stimulere sysselsettingen i byggebransjen og dermed hele den spanske økonomien.

I forbindelse med den store sparerunden som ble vedtatt i mai, satte man likevel stopp for prosjekter for i alt 6,045 milliarder euros.
Byggeprosjekter i hele landet ble stanset.

I august begynte regjeringen likevel å få kalde føtter, og økonomiminister Elena Salgado og minister for offentlige arbeider, José Blanco, kunngjorde at det var blitt bestemt at man likevel ville tillate at visse prosjekter kunne ferdigstilles. Først ble 500 millioner avsatt til formålet, senere 700 millioner.
Byggesektoren er likevel ikke imponert. Man mener beløpet burde ha vært på nærmere 2,5 milliarder euros.

Like etter at regjeringens beslutning ble offentliggjort, falt Spanias kredittverdighet til nivået de hadde før bankenes stresstester.

José Blanco hadde forøvrig falt i unåde, både blant befolkningen og blant sine partifeller da han kunngjorde at alle fra neste år må betale mer skatt.
Ministeren hadde sammenlignet Spania med de nordiske landene. Ettersom skatten er dobbelt så høy der, mente han at hvis spanjolene ville opprettholde det samme høye nivået innenfor f.eks. infrastruktur, helsevesen og undervisning, måtte man også innstille seg på å måtte betale en høyere prosentsats i skatt. Også selv om lønningene gjennomsnittlig ligger på rundt halvparten gjennomsnittslønna i Norden.

Økonomiministeren var raskt ute og dementerte en generell skatteøkning, men utelukket likevel ikke en økning for de aller rikeste, slik regjeringen tidligere har advart om at man vil innføre fra årsskiftet.

14 arrestert for å holde menn som sexslaver
For første gang har en organisasjon som holdt unge menn som sexslaver blitt rullet opp. 14 personer er foreløpig arrestert i Spania, i Madrid, Barcelona, Palma, Alicante og León, mens de unge mennene kom fra Brasil.

De mannlige prostituerte ble lokket til Spania under falske løfter om å få arbeide som modeller eller dansere. De fikk etter ankomsten til Spania beskjed om å levere inn alle eiendeler, inkludert pass og billetter som for øvrig var kjøpt med falske kredittkort. I stedet ble de forsynt med kokain og annen narko, samt Viagra, slik at de kunne ”arbeide” 24 timer i døgnet.

Flesteparten av mennene bodde i en leilighet i Torrevieja i Alicante, og derfra ble de sendt rundt på kundebesøk.
De prostituerte forteller at mottok dødstrusler både mot seg selv og også mot pårørende i Brasil dersom de gikk til politiet eller sladret til myndighetene, noe som er samme framgangsmåte som brukes mot tusenvis av unge kvinner.

Organisasjonen skaffet kunder via annonsering og bilder på internett, noe som har fått Likestillingsministeriet til å minne om at man ønsker å innføre et forbud mot annonser for prostitusjon. Hittil har forslaget blitt avvist fordi mellom fem og ti prosent av avisenes annonseinntekter stammer fra denne typen annonser.

Hvor blev epidemien av?

Det spanske helseministerium sitter igjen med seks millioner vaksiner mot H1N1 (svineinfluensa) til en samlet verdi av 42 millioner euros. Fordi man i fjor fryktet en epidemi, kjøpte ministeriet ni millioner vaksinasjoner, slik at de som var mest utsatt for å bli smittet, kunne bli vaksinert mot den fryktede influensaen.

Bare tre millioner valgte likevel å la seg vaksinere, og verdens helseorganisasjon WHO, har nå kunngjort at faren er over.
Helseministeriets eneste mulighet er derfor å destruere vaksinene.

Guardia Civil-betjent skutt
En betjent fra Guardia Civil ble drept og en annen såret under et bankran i Pontevedra, Galicia, i slutten av august.
Bankrøverne hadde lyktes i å skaffe seg adgang til en avdeling av Caixa Galicia via en nabobygning. Alarmen gikk, og da betjentene kom fram til gjerningsstedet, oppsto skuddvekslingen der den ene betjenten ble drept og en annen såret, i tillegg til at en av bankrøverne ble såret.
De to andre bankrøverne klarte å slippe unna.

Hotel Los Monteros gjenåpnet

Det kjente Hotel Los Monteros i Marbella gjenåpnet i august etter å ha vært stengt i 15 måneder.
Hotellet ble stengt av den russiske eieren, da uoverensstemmelser med hotellets 115 medarbeidere ikke kunne løses. Domstolen i Málaga tillot i juli et salg av femstjerners hotellet. Det er fortsatt store utestående hos den konkursrammede, tidligere eieren, men dommeren anså at det var nødvendig å tillate et salg fordi alternativet ville være at hotellet ville forfalle.

De nye eierne, et konsortium bestående av de to selskapene New Monteros S.L. og Monterotel S.L., betalte 25 millioner for hotellet. I avtalen står det også at alle medarbeidere skal ansettes på nytt.

Los Monteros åpnet i 1962 med bare 28 værelser. I dag er det 172 værelser på hotellet som dekker et areal på 33.000 kvadratmeter.

Okse såret 40 personer i tyrefekterarena

En okse såret 18. august rundt 40 personer i byen Tafalla i Navarra. Det skjedde etter at en okse, i stedet for å vente på at den såkalte ”festejo de recortadores” skulle begynne, bestemte seg for selv å oppsøke deltagerne.

I denne typen ”fest” løper folk foran oksen, de hopper over den med akrobatiske spring og agerer tyrefekter, men uten spyd. Den nyansen fornemmet muligens ikke oksen, og dermed bestemte den seg for selv til å gå til angrep.

Det lyktes oksen å hoppe opp på tribunen og opp på tilskuerplassene. Her stanget og trampet den ned rundt 40 personer, bl.a. barn før det lyktes å få den under kontroll.

24 personer måtte på legevakten, hvorav tre, inklusive en gutt på 10 år, måtte tilbringe noen dager på intensivavdelingen.

Regjeringen vil puste nytt liv i forhandlinger om en ny katalansk statutt
Tidligere i år nektet forfatningsdomstolen å godkjenne en ny katalansk statutt, den svært debatterte ”Estatut”, men regjeringen vil nå forsøke å redde deler av den regionale forfatningen.

Beslutningen bærer ved til de katalanska nasjonalistenes bål, og lederen av den katalanske lokalregjeringen, José Montilla (PSOE), har gitt uttrykk for at avvisningen bare betyr at flere katalanere vil tilslutte seg de uavhengighetssøkendes politiske fløyer.

Statsminister José Luis Zapatero håper å kunne redde det i statutten som angår rettssystemet og i forskjellige punkter rundt overdragelsen av flere beføyelser til regionen. Han vil likevel ikke kunne gjøre noe med den delen som godkjenner Katalonia som en nasjon. Domstolen har slått fast at det bare er en nasjon i Spania.

Balkonghopning, den nye ferietrenden

Hotelleiere på Mallorca og Ibiza har denne sommeren opplevd en ny ferietrend blant unge turister.
Trenden som kalles balconing, går ut på at man hopper fra hotellværelsets balkong og ned i poolen. Også selv om man bor i 7. etasje. Det skjer normalt i løpet av sene nattetimer.

Denne sommeren har seks unge omkommet, mens rundt 30 har kommet til skade.

Hotellbransjen på øyene er desperate, fordi trenden naturligvis forstyrrer freden og ødelegger hotellenes image.

To brannmenn omkom i Galicia
Selv om andelen av avsvidde og nedbrente områder på grunn av skogbrann så langt i år har vært minimale sammenlignet med fjoråret, blusser flammene opp i Galicia og i nabolandet Portugal som denne sommer opplever katastrofelignende tilstander. Opp til 289 branner har herjet, hovedsakelig i det nordlige Portugal, og i Galicia har 4.000 hektar skog- og markområder blitt ødelagt av ilden.

Brannene ødelegger dyrkbar mark, boligstrøk og krever tap av menneskeliv, slik som i San Fornelos de Montes i Pontevedra i Galicia, da to brannmenn omkom natten til 13. august under deres forsøk på å slukke en skogbrann. I militærpolitiets rapport framheves en mangelfull koordinering og innbyrdes kommunikasjon mellom de to utsendte brigadene, Vigo og Gondomar.

Formannen for Galicias råd for rurale områder, Samuel Juárez, avviser kritikken av slukningsarbeidet med uttalelsen om at ”brigadene har en standard på linje med hele Spanias militære kriseberedskap, UME (Unidad Militar de Emergencias).”

Omstendighetene rundt brannen etterforskes, og fire menn og en kvinne har innrømmet mulige forbindelser til branntilløpene.

På landsplan har skogbrannene hittil kostet ni liv. I tillegg til de to brannmennene, har to besetningsmedlemmer på et mindre fly omkommet i forbindelse med brannslukkingen.

Streiken blant flygelederne avverget i siste øyeblikk

Spanias over 1.800 sivile flygeledere truet i august med å legge ned arbeidet og dermed sørge for at samtlige fly til og fra Spania ble stående på bakken. I siste øyeblikk lyktes det likevel myndighetene å komme til enighet med flygeledernes fagforening, USCA.

Fram til februar i år hadde de statsansatte flygelederne hatt ualminnelig gode arbeidsforhold og lønninger som lå langt over gjennomsnittet blant europeiske flygeledere. De spanske flygelederne hadde fram til da tjent gjennomsnittlig 350.000 euros i året. Det var for et arbeidsår på 1.200 timer. Disse timene var likevel ikke nok til å dekke trafikkens behov, og mange flygeledere måtte ”arbeide overtid”. Det var naturligvis til overtidstakster, i dette tilfellet 300 prosent, noe som resulterte i at noen av dem tjente opp mot 1.000.000 euros i året. De hadde dessuten rett til å gå ut i førtidspensjon ved fylte 52 år, uten at grunnlønnen ble satt ned.

I februar besluttede minister for offentlige arbeider (Fomento) José Blanco å sette dem ned i lønn. 200.000 euros i året måtte være nok, mente ministeren. Han mente også at de godt kunne arbeide 1.700 timer i året.

Flygelederne svarte i første omgang med et sykefravær på opptil 46 prosent. Flesteparten oppga stress som årsak til sykefraværet. Ministeren mente at de mange sykemeldingene i stedet var ulovlig arbeidsnedleggelse, og man har nå begynt å utdanne flyvåpenets flygeledere til også å kunne bemanne de sivile lufthavnene. Regjeringen har mulighet for å sette inn militæret dersom flytrafikken trues. Flere lufthavner er allerede kontrollert av militæret, men er åpne for sivil trafikk, blant annet i León, Salamanca og Valladolid.

Flygeledernes fagforening nektet likevel for at det skulle være snakk om bløff, men en ekstra undersøkelse og en stresstest hos leger i den offentlige helsesektoren sendte likevel sju av ti flygeledere tilbake i arbeid.

Fagforeningen truet deretter med streik. 98 prosent av medlemmene stemte ja til en nasjonal streik i august.

Regjeringen og det statseide luftfartsselskapet AENA fikk det deretter travelt med å forhandle fram en avtale for å forhindre en streik som ville ha kostet ferieindustrien rundt 40 millioner euros om dagen.

Forhandlingene tok flere dager. Regjeringsrepresentantene ga seg ikke, men holdt fast på den årlige lønnen på 200.000 euros og ingen tredobbelt timelønn ved overtid. I stedet ble man enig om en arbeidstid på 1.670 timer.

På tross av få innrømmelser fra myndighetenes side, gikk flygelederne med på å avblåse streiken. Offisielt skjedde det i solidaritet med ferieindustrien og alle dem som var avhengig av den.

ETAs erklæring om våpenhvile mottatt med skepsis
Da den baskiske terroristorganisasjon, ETA, 5. september erklærte våpenhvile, ble den mottatt med en stor porsjon skepsis.
I videoopptaket fra fremleggelsen av erklæringen, som ETA hadde sendt til den britiske tv-kanalen BBC, unngikk de tre hettekledde ETA-medlemmene for det første å si noe om våpenhvilen skal være permanent eller ikke, og den anses derfor å være av svært liten verdi. Det nevnes heller ikke om man vil slutte med pengeutpressingen fra næringsdrivenede i området.

Det er 11. gang organisasjonen, som de siste 50 årene har drept 829 personer, har erklært våpenhvile for hver gang selv å bryte den. Sist det skjedde var i mars 2006. Ni måneder senere detonerte ETA en bombe i Barajas-lufthavnen der to menn ble drept.

Gruppens siste drap i Spania fant sted på Mallorca i fjor da bilbomber drepte to politimenn. I mars ble en politimann skutt i Frankrike etter at ETA-medlemmer flyktet etter et innbruddsforsøk.

Dagen etter våpenhvileerklæringen ble lagt fram, uttalte innenriksminister Alfredo Pérez Rubalcaba, på vegne av regjeringen, at ETAs erklæringer ikke er troverdige og at våpenhvilen bare blir kunngjort fordi organisasjonen er svekket etter mange arrestasjoner den siste tiden.
For å inngå fredelige forhandlinger med ETA, krever regjeringen en permanent våpenhvile og at denne blir overvåket av internasjonale observatører.
Heller ikke lederen av den baskiske lokalregjering, lehendakari Patxi López (PSOE) mener, at erklæringen har endret noe.
– Akkurat som sentralregjeringen er heller ikke vi med i noen våpenhvile,” uttalte López dagen derpå.

Arbeidsløsheten stiger, og arbeidsministeren går av
Tallet på arbeidsløse steg på nytt i begynnelsen av september. Det skjer forøvrig hvert år etter at sommeren er slutt, og alle sesongarbeiderne igjen registreres som arbeidssøkende. Antallet steg i begynnelsen av måneden med 61.000. Regjeringen trøster seg med at tallet i fjor på denne tiden året steg med 85.000.

Det totale antall arbeidsløse ligger fortsatt på knapt fire millioner, eller vel 20 prosent av arbeidsstyrken, og det er årsaken til at arbeidsministeren, Celestino Corbacho, trekker seg tilbake.

Det skjer ikke helt på eget initiativ, men etter oppfordring fra statsminister José Luis Zapatero og formannen for den katalanske lokalregjeringen, José Montilla (også PSOE). Det er regionalvalg i november i Katalonia, og de to regjeringslederne frykter at de mange arbeidsløse vil bety at katalanerne vil stemme på et alternativt parti, for eksempel PP. Derfor har man bedt Corbacho om å si opp. Han slutter i oktober. Det er fortsatt ikke kjent hvem som blir hans avløser.

Generalstreik 29. september
Fagforeningene holder fast ved at det skal arrangeres generalstreik 29. september. Det betyr at alt er stengt og at alt står stille i hele landet.
Streiken er en protest mot den nye arbeidsreformen, den høye arbeidsløsheten og den ventede økningen av pensjonsalderen.

Banderas og Almodóvar gjenforenes i psyko-thriller

Etter 21 års adskillelse gjenopptar Antonio Banderas og Pedro Almodóvar samarbeidet i filmen La Piel que Habito (Den huden jeg bor i). De innledet sitt samarbeid i 1982 med filmen Lidenskapenes labyrint. Siden kom Kvinner på randen av nervøst sammenbrud (1988) og Bind meg, elsk meg (1990). Innspillingen av filmen begynte 23. august i Santiago de Compostela og fortsetter i 11 uker framover med opptak i Toledo og Madrid.
La Piel que Habito revolusjonerer det almodovariske filmuniverset ved å være den første filmen som bryter med instruktørens tidligere dramaer og komedier. Denne gang vil han nemlig bryne seg på gyser med psykologiske tilsnitt. Dessuten er det også første gang at Almodóvar produserer en film som ikke er basert på hans eget manuskript. Filmen er en fri fortolkning av den franske forfatteren Thierry Jonquets roman Mygale fra 2003.
– Det er den vanskeligste filmen jeg noensinne har skrevet, og Banderas rolle er brutal. Hovedpersonen er en gjennomført psykopat, og Antonio, nå 50 år gammel, er perfekt til rollen, har Almodóvar uttalt.

Antonio Banderas spiller hovedrollen som den psykopatiske plastikkirurgen, Doktor Ledgard, som mister sin kone i en bilulykke. Etter ulykken utvikler han en besettelse med å utvikle en hud som kunne ha reddet hende. Tolv år senere lykkes det dr. Ledgard å dyrke fram huden i laboratoriet sitt, ved hjelp av celleterapi. Han vinter ikke med å gå nok et skritt for å utforske menneskelig gentransplantasjon. Og det skal vise seg at hans etiske forfall ikke er den eneste forbrytelse han begår…

Almodóvars inpirasjonskilde, Thierry Jonquet, døde bare 55 år gammel i fjor. På hans hjemmeside beskriver han sine litterære verker som gjennomsyret av fransk pessimisme:

“Jeg skriver “svarte romanser” med en handling, der fortvilelsen og hatet har hovedrollen, og det ender med å knuse de stakkars personene som jeg ikke gir en eneste mulighet for å bli reddet”

På Amazon.com anmeldes boken blant annet som å være “en skikkelig god thriller i stil med Hannibal the Cannibal”. La Piel que Habito har premiere 18. mars 2011.

Laveste antall trafikkofre siden 1962

Antallet omkomne i sommertrafikken på spanske veier denne sommer har vært det laveste siden1962. Mellom 1. juli og 31. august døde 364 personer på veiene, og det er 4,2 prosent færre enn i samme periode sist år.

Julio Iglesias gifter seg i Marbella
Etter 20 års samliv og fem barn, giftet Julio Iglesias og Miranda Rijnsburger seg i august i Marbella. Bryllupet ble avholdt under stor hemmelighet, bare parets barn og et par vitner var til stede i den lille kirken Virgen del Carmen.

Senere avholdtes en religiøs seremoni i et kapell på parets finca i Ojén.

Julio Iglesias (66) og nederlandske Miranda Rijnsburger (45) bor vanligvis i Miami. Ekteskapet er den spanske sangers andre, han var tidligere gift med Isabel Preysler som han har tre barn sammen med. Blant dem Enrique som følger i farens fotspor. Julio og Isabel ble skilt i 1979.