Aktuelt - Om den politiske klasses eiesyke

– og om hvordan mindre korrupsjon kunne være veien ut av krisen

Politikere, eller den såkalte politiske klasse, burde være et av de største problemene for den menige spanjol. Mange av dem bruker gjerne en dag på å streike og demonstrere mot regjeringens nedskjæringer og alt det som ellers er galt med landets økonomi. Likevel later ikke politikernes oppførsel og deres manglende etikk til å ha noen avgjørende betydning for mange av de spanske velgerne.
Ved kommunalvalgene i 2011 ble 40 av de 69 korrupsjonsanklagede ordførerne som stilte til valg, gjenvalgt, viser en undersøkelse fra organisasjonen Fundación Alternativas.
Fenomenet gjentok seg med de partiene som skiftet ut toppkandidaten, og i 63 av de 106 kommunene der ordførere var involvert i en skandale, vant det samme partiet eller den samme koalisjonen.
Kommunekontorene som ivaretar klassifiseringen av tomter, utsteder byggetillatelser, står for diverse kontraheringer og innkjøp under særlig kontroll, har vært en lukrativ grobunn for korrupsjon. Men det er bedrøvelig at bare få velgere straffer de impliserte ved stemmeurnene, mens en del velgere rett ut belønner de ordførere og partier som har vært involvert i korrupsjonsskandaler. En av årsakene kan være, mener man hos Fundación Alternativas, at velgerne belønner de politikere som lar korrupsjonen komme kommunen til gode, noe som gjerne kunne ha vært tilfellet i Marbella der innbyggerne i 1990-årene gjenvalgte Jesús Gil og andre medlemmer av partiet GIL på tross av den etter hvert åpenlyse korrupsjonen, særlig i forbindelse med utstedelsen av ulovlige byggetillatelser.
Siste år fikk de partier og ordførere hvis korrupsjon antas å ha vært positiv for innbyggernes økonomi, i gjennomsnitt 4,8 prosent flere stemmer.
De 106 kommunale topplederne tilhører først og fremst PP og PSOE, selvfølgelig landets største partier, men det er da også flere representanter for diverse lokale og nasjonale partier.
Og det er disse ordførerne og byråd som i dag styrer en rekke kommuner.

Anno 2012
Man kunne fristes til å tro at de mange skandaler som har kommet fram, de mange ordførere og byrådsmedlemmer som har blitt tatt med fingrene nede i kakeboksen og fratatt sine poster og idømt fengselsstraffer, ville ha en preventiv virkning.
Det er likevel ikke alltid tilfellet.
Nok en ordfører har nettopp trukket seg tilbake etter beskyldninger om korrupsjon. Denne gangen er det sosialisten Francisco Rodríguez fra Ourense, som skal ha utstedt illegale byggetillatelser.
Listen over korrupsjonsanklagede ordførere vokser støtt og stadig. Det er likevel mange av dem som – i motsetning til Sr. Rodríguez – velger ikke å trekke seg tilbake. Men okay, man er jo fortsatt uskyldig inntil det motsatte er bevist.
Det er 8.114 kommuner i landet, og 78 nåværende og forhenværende ordførere er i dag anklaget for korrupsjon. Avisen 20 Minutos har samlet en liste med de ordførerne som er tiltalte for korrupsjon, men selv i den spanske avisen erkjenner man at det kan være vanskelig å følge med, og derfor oppfordrer man rett ut leserne til å si fra dersom de kjenner flere saker.
Det er altså allerede 78 ordførere på denne svarte lista. For mange til å nevne i denne forbindelsen. Vi nøyer oss med å inkludere de fem fra Málaga-provinsen som ellers har en prominent representasjon med hele 12.

Málaga-provinsens korrupte ordførere
– Manilva. Pedro Tirado fra partiet Partido Democrático Independiente de Manilva. Han ble arrestert i 2005 for sin antatte medvirkning i Ballena Blanca-saken. Han trådte tilbake som ordfører.
– Marbella. Julián Muñoz fra partiet GIL. I 2006 ble han arrestert i forbindelse med Operación Malaya, den største korrupsjonsskandalen i Spanias historie. Han var allerede forhenværende ordfører da han ble arrester. Foreløpig har han sittet over to år bak lås og slå, men er på frifot mens resten av prosessen rundt den lange rekken av tiltaler foregår.
– Marbella. Tomás Reñones fra GIL. Han overtok posten som fungerende ordfører etter Muñoz, men ble i 2006 også tiltalt i Malaya-saken. Han har vært fengslet i to omganger. Heller ikke han var lengere ordfører da han ble anklaget.
– Marbella. Marisol Yagüe fra Grupo Mixto ble arrestert i 2006, også i forbindelse med Malaya-saken. Hun har vært fengslet i fem måneder. Hun ble fratatt sin post.
– Alhaurín el Grande. Juan Martín Serón fra PP. Han ble tidligere i år idømt et års inhabilitet fra offentlig embeter for sin medvirkning i Troya-saken.
– Estepona. Antonio Barrientos fra PSOE. Han ble arrestert i 2008 i forbindelse med Caso Astapa. Han trådte tilbake etter arrestasjonen og tilbrakte seks måneder i fengsel.
– Alcaucín. José Manuel Martín Alba, uavhengig. Han ble først anklaget for korrupsjon i 2009, så igjen i mars 2012 i forbindelse med saken Arcos da han ikke lenger var ordfører. Han er løslatt mot kausjon, men er fortsatt medlem av byrådet.
– Almogía. Cristóbal Torreblanca fra PSOE. Han ble arrester i 2009, anklaget for dokumentfalsk og utstedelse av ulovlige byggetillatelser. Han ble løslatt mot kausjon og trådte ikke tilbake.
– Ronda. Antonio María Marín Lara fra PSOE. En rekke antatte illegale byggetillatelser, hvitvasking og lignende førte til hans arrestasjon i 2011. Han var ikke lenger ordfører da han ble arrestert.
– Villanueva de la Concepción. Ernesto Silva fra partiet Foro Andaluz. I 2010 ble han arrester for bl.a. maktmisbruk, men løslatt mot kausjon. Han trakk seg ikke tilbake, men tapte valget i 2011 etter en koalisjon mellom PP og PSOE. Han er stadig medlem av byrådet.
– Casares. Juan Sánchez fra IU. Mistanker om korrupsjon og antatte forbindelser til den russiske mafiaen, førte til arrestasjon i mai 2012 da han ikke lenger var ordfører. Han ble løslatt mot en kausjon på 200.000 euro.
– Casarabonela. Sebastián Gómez fra PSOE. Han ble i 2011 dømt skyldig i maktmisbruk mens han var ordfører og fratatt retten til å besitte embetet. Han er likevel fortsatt medlem av byrådet.

Høyere oppe
Korrupsjon er fortsatt en av de største svakhetene i det spanske demokratiet der det gjennom lang tid har gitt rikelig med anledninger til sosial alarm.
Alarmerende er det også lenger oppe i det politiske og sosiale hierarkiet der navn som Iñaki Urdangarín, Francisco Camps og Jaume Matas på grunn av anklager om korrupsjon er faste innslag i nyhetene, og det samme gjelder skandaler som den før nevnte Malaya-saken samt Gürtel-, Mercasevilla- og ERE-sakene der den andalusiske administrasjoner er under mistanke for å ha tusket bort 647 millioner euro.

Og lenger ute
Som om det ikke er nok, har korrupsjonen jo også den konsekvens at mange uskyldige mennesker, spanjoler såvel som utlendinger, har kjøpt boliger i Spania i god tro, men har de siste årene måttet leve med den reelle frykten for at byggherrene ikke hadde de korrekte tillatelsene og at de derfor risikerer å se eiendommene deres jevnet med jorden. I dag tenker utenlandske investorer seg om en ekstra gang før de investerer her.
De økonomiske bivirkningene er uendelige, og ingen kan regne seg fram til tallet på bunnlinjen.
Nylig viste en rapport fra den internasjonale organisasjonen Transparency International at de mest kriserammede europeiske landene også har den største korrupsjonen. Og så peker organisasjonen på at det to-partisystemet (PP og PSOE) som siden overgangen til demokratiet på skift har regjert landet og med en uhensiktsmessig stor innflytelse i samfunnet, bl.a. på rettssystemet og mediene, har medvirket til at en lang rekke syndere bare er feid under teppet. På Transparency Internationals liste over de 27 EU-landene, ligger Spanien på 15. plassen, mens de nordiske landene ligger øverst.
Den nåværende konservative regjeringen arbeider med å innføre større gjennomsiktighet i alle landets offentlige institusjoner, men det er fortsatt en lang vei å gå. Inntil det målet nås, er maktmisbruket baksiden av demokratiet og burde ligge som en tikkende bombe i hendene på de mange kriserammede spanjoler. Foreløpig og forbausende nok later det altså ikke til å være tilfellet, selv om mindre korrupsjon faktisk kunne være en vei ut av krisen.

Les mer om 20 Minutos’ undersøkelse på www.20minutos.es.