Reisende i krise

Hege Moe Eriksen

”God ettermiddag. Mitt navn er Beatriz Campos. Jeg er 31 år og har en liten jente på ti år som heter Natalia, og som ikke fortjener å gjennomleve det vi gjør nå. For en mor er det å ikke kunne gi det mest nødvendige til sitt eget barn, noe som ikke kan beskrives med ord. For to uker siden så jeg noe som kanskje kan endre livene våre, slik at jeg kan gi min datter det hun fortjener. Jeg så at norske familier hjelper spanjoler i nød. Og jeg lurer på om du kan sette oss i kontakt med noen som kan få oss ut av denne forferdelige situasjonen. Slik at vi kan sove rolig om natten, uten å lure på om vi har nok å spise dagen etter og uten å frykte at vi kommer til å miste huset. Natalia blir dårligere med kulda på grunn av sykdommen hennes, og vi har ikke råd til å betale for strøm.”

Epost til NRK-korrespondent Hege Moe Eriksen, Brussel

Denne eposten sendte Beatriz i Málaga til NRK-korrespondent Hege Moe Eriksen i Brussel. Etter at NRK fjernsynet i november 2011 viste Moe Eriksens sterke reportasje fra en brutal husutkastelse i Madrid, har NRK-journalisten fått mange rop om hjelp fra spanjoler i krise.

­Tv-reportasjen vekket oppsikt, også i Spania. I fjor sommer ville spansk Tele 5 ha Hege Moe Eriksen ens ærende ned til Madrid for å lage en større innslag om NRK-journalisten. Fordi Hege var på ferie med familien på Sørlandet, passet det dårlig. I stedet ble hun intervjuet på link fra Kristiansand.
– Som korrespondent og journalist kan jeg ikke involvere meg mer i alle henvendelsene jeg får enn at jeg videresender eposter og kontaktinformasjon mellom hjelpetrengende spanjoler og nordmenn som vil hjelpe til, – i tillegg til at jeg kan fortelle historiene deres, svarer Hege Moe Eriksen.

Enormt mange reaksjoner
– Jeg kunne aldri ha forestilt meg at reportasjen vi laget for halvannet år siden skulle utløse så mange reaksjoner, forteller Moe Eriksen.
I den brutale utkastelsen en kald vinterdag i Madrid ble en kvinne og hennes tre små barn, hennes mor og bestemor satt på gata fordi de ikke lenger klarte å betale gjelden på huset.
– Men norske familier kom til unnsetning og begynte å sende penger for å redde storfamilien unna gata. Siden laget jeg flere reportasjer på denne historien. Etter hvert gjorde også spansk presse det. Siden den gang sender mange spanjoler meg sine fortvilte historier, forteller Hege. Ialt har hun mottatt flere titalls henvendelser med bønner om hjelp.
– Jeg fikk senest en henvendelse fra Valencia i går, sier Hege Moe Eriksen på telefon fra Italia der hun for tiden er på reportasjereise.

Tragedie på tragedie
For NRK-journalisten synes de tragiske historiene ikke å ha noen ende. Bare den første uka i januar i år – nesten halvannet år etter tv-innslaget ble sendt – fikk hun i tillegg til henvendelsen fra Beatriz også disse fire epostene fra fremmede spanjoler med bønn om hjelp:

2. januar: Hei Hege Moe Eriksen. Jeg heter José. Jeg har sett på tv hvordan nordmenn hjalp spanjoler. Og jeg vil fortelle deg at vi er i akkurat samme situasjon nå. Jeg har kone og to sønner og har vært arbeidsledig siden 2010. Nå har jeg ikke lenger penger til å betale leien og de vil kaste oss ut. Hver dag går jeg ut døren, pen i tøyet og med min lille koffert, slik at ungene ikke oppdager at jeg er arbeidsledig, og slik at mulige bedrifter fortsatt vil se på meg som aktiv og verdifull. Hvis jeg bare kunne få meg en jobb, er jeg villig til å flytte hvor som helst.

4 januar 2013: Hei, jeg heter Cinta. Jeg er alenemor med en gutt på 9 måneder. Jeg har vært arbeidsledig i 4 år nå, og jeg trenger hjelp. Jeg er helt fortvilet. Jeg bor i Huelva, og vet ikke lenger hvordan jeg skal få betalt huset eller gitt ungen min mat.

7. januar 2013: Hei Hege. Jeg er alenemor på 28 år med en baby på 5 måneder. Da han var 2 dager gammel oppdaget de en hodeskade, og han må nå opereres. Men jeg bor hos min mor som er alkoholiker, og jeg har ikke råd til å skaffe meg mitt eget hjem. Vær så snill, jeg kan ikke tillate at sønnen min lever slik.

14 januar: Hege, jeg heter Yoli og er helt fortvilet. Kan ingen hjelpe oss? Jeg klarer ikke lenger betale regningene. I morgen må jeg betale en strømregning på 790 euro, hvis ikke kutter de strømmen, og vi har ingen penger. Jeg har 4 barn.

”Hva sier det om situasjonen at det er jeg som får alle disse epostene? Hvorfor er ikke mottakerne foreldre og familie i Spania? Eller spanske myndigheter? Sosialkontorene rundt om i landet? Eller spanske hjelpeorganisasjoner?” Slik spør Hege Moe Eriksen i korrespondentbrevet NRK sendte i januar.

Fra finanskrise til sosial krise
NRK-korrespondent har selv et nært forhold til Spania. Hun elsker å danse flamenco, prater spansk flytende og har bodd og studert i Cádiz i til sammen to år, i tillegg til en rekke besøk i Spania.

Men hva tenker du om krisa landet nå er inne i?
– Det er dramatiske endringer på gang. Krisa rammer vanlige folk. Jeg er særlig opptatt av ungdommen. Nå har krisa vart så lenge at det som startet som en finanskrise, er i ferd med å bli en dyp sosial krise. Det er en hel generasjon av spansk ungdom som har mistet alle illusjoner, som blir sittende på barnerommet hjemme hos foreldrene, uten muligheter for å realiser drømmer og mål for sine liv, svarer Hege Moe Eriksen. Hun tror det tar lang tid for Spania å komme seg gjennom krisa, og at prisen kan bli skyhøy.

Lys i tunnelen?
– Hvordan i all verden skal Spania og EU komme seg ut av krisa?
– Det er jo det alle politikere, eksperter og folk flest prøver å finne svar på, svarer Hege Moe Eriksen. Hun frykter at Europa har kommet bakpå, at verdensdelen sliter med dårlig konkurransekraft i forhold til land som Kina og Brasil.
– Jeg tror Europa i dag står ved et veikryss. Kanskje får vi aldri den tradisjonelle industrien tilbake. Kanskje er Europas svar å satse på høyteknologi, grønn industri, spesialiserte produkter innenfor nye områder, for eksempel miljøvennlig industri. Uansett finnes det ingen enkel og rask løsning, tror Europa-korrespondenten med base i Brussel.

Språkmektig
Da den nesten ukjente Hege Moe Eriksen ble tilsatt som ny Europa-korrespondent for NRK i 2010, danket hun ut en rekke NRK-tungvektere som også gjerne ønsket seg til Brussel. Begrunnelsen for hvorfor småbarnsmoren ville til EU-hovedstaden, reise rundt og ha det meste av Europa som arbeidsfelt, er slik:

– Det handler om å vise interesse og initiativ. Brussel er relevant fordi jeg kjenner Europa, er interessert i Europa-stoff og kan mange språk, svarer Hege som snakker fransk, spansk, engelsk og en god del arabisk etter å ha bodd både på Vestbredden og i Jerusalem.

Går av til sommeren
– Fra du ble ansatt og til du nå til sommeren går av, har Europa vært i sammenhengende krise. Hvordan har du opplevd å være reisende i krise?
– Ja, det startet i 2010 med de første krisepakkene til Hellas, og så har det bare ballet på seg. Jeg husker godt ordene til den daværende franske presidenten Nicolas Sarkozy fra desember 2011: ”Europa står ved avgrunnen, det skyldtes lav tillit til euroen, sosial krise og regelrett nød”.
– Du skal dekke Brussel, NATO og hele EU-området. Klarer du å holde deg oppdatert?
– Det korte og enkle svaret er nei. Det er en krevende oppgave å være oppdatert, svarer Hege. Hun berømmer samboeren som gjør det mulig for henne å være mye på reisefot, til tross for at Hege er småbarnsmor:
– Han er en fantastisk mann. En bauta, skryter Hege. Hun legger likevel vekt på at korrespondentjobben også gir stor frihet til hvordan, hvor og når hun jobber og reiser.
– Dessuten er det jo kort vei med fly fra Brussel til både Paris, Madrid og Roma. Det er absolutt levelig!

Hva nå?
Når Hege Moe Eriksen forlater jobben i Brussel til sommeren, er planen å reise hjem til Nesodden sør for Oslo og fortsette å jobbe som reporter i Utenriksavdelingen i NRK. Hun avviser at hun har planer om å sette seg ned og skrive bok om sine opplevelser som Europa-korrespondent:

– Men jeg skal snart tilbake til Cádiz og danse flamenco!

Hege Moe Eriksen (36)
– Småbarnsmor og samboer
– NRKs Europakorrespondent, stasjonert i Brussel (2010 – 2013)
– Vokste opp i Nord-Norge og Bærum.
– Tok videregående skole i Frankrike. Har studert flamenco i Spania, arabisk ved Birzeit-universitetet i Ramallah, er cand.mag.(statsvitenskap, arabisk og idéhistorie), journalisthøgskolen.
– Har vunnet Skup-diplom for Krigsforbrytersaken og har sittet i offentlighetsutvalget og i Skup-styret.