Månedsmagasinet på Costa del Sol
«Tiden leger alle sår» – eller hva ?

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Herlighet hvor fort tiden flyr av sted, og årene raser forbi, i full fart, og før du får tenkt deg om, så har et nytt år passert!!!!
Vi er kommet til November måned, og det er en drøy måned igjen til jul, men allerede nå i november, har julegater og juledekorasjoner kommet ut i gater og butikk vinduer.
Det samme skjer år etter år, men jeg synes at julegatene begynner mange steder litt for tidlig, for når du begynner å miste julegleden i begynnelsen av desember, fordi gater og vinduer allerede har vært pyntet lenge, da forsvinner også noen av forventningene.
I london begynte noen av de største varehusene med julemusikk, julenisser og dekorasjoner allerede i slutten av oktober!!!!
Men, barna elsker dette, og de elsker alt som har med julen å gjøre, i alle fall nesten de fleste!!!
Jeg var selv en av dem i min barndom, kanskje mye fordi jeg sang i guttekor, og vi begynte med julekonserter fra 1st Søndag i Advent.
Programmet ble kalt for Julemusikk gjennom 1000 år, og vi fremførte sanger fra mange forskjellige land.
Jeg hadde alltid en deilig følelse inne i meg etter at konsertene var ferdige, og jeg følte at julen kom nærmere, Søndag etter Søndag, frem til siste Søndag i Advent, og DA var det Jul.
På Julaften sang vi for Kongefamilien på Slottet, og så var det deretter sang i kirken ved Akershus Slottskirke, og som alltid, gjennom mine 25 år som guttekor sanger, ventet hele familien på meg med middag, når jeg kom hjem først ca. 18.00 / 18.30.
Det er litt merkelig, men disse 25 årene som sanger i Sanct Johannes guttene, har satt veldig dype spor gjennom hele mitt liv, for min måte å være på, og ikke minst den gleden av å kunne få synge, også i alle årene etter at koret ble nedlagt, men jeg fikk fortsette med andre kor og med operaen i Bergen.
Da koret ble nedlagt etter at dirigent og driver av koret, operasanger Svein Bruun, hadde vi hatt 1.376 konserter i kirker, og i Norge var det på den tiden ca. 1.780 kirker i Norge.
Mange turneer, både vinter og sommer, har gjort meg også litt rastløs i forhold til valg av yrke senere i livet, og det var ingen tilfeldighet at valget endte med kokkefagbrev, samt servitør og vinkelner, og at det å lage event, arrangementer, konserter og tematurer skulle bli det som mesteparten av mitt voksne liv har vært preget av.
Men så kom tilbudet fra Urbanisasjon Elviria del Sol ved Marbella, om jeg ville overta driften av kafeen som lå inne på dette området.
Påsken 2006 åpnet jeg dørene til det som skulle bli Bistro O Sole Mio!!!!!!
Igjen kom sang og musikk frem til sin rett, og i sammen med en enkel og delikat meny, i blanding av internasjonal og norske retter, ble det mye musikk med sjangere av alle sorter, men, mye musikal og klassisk musikk, med gode utøvere, og ikke minst, våre julekonserter med en blanding av julemat og julesang!!!!!
Det aller beste, er at jeg som rastløs, begynte å roe meg litt ned, og jeg har aldri i mitt liv vært så lenge ved samme sted, som jeg har vært i Elviria, i nesten 15 år… Herlighet!!!!!!
Jeg bestemte meg for i sommer og trappe litt ned, spesielt da jeg blir ordentlig pensjonist nå i November, og denne prosessen er jeg i full gang med.
Hvordan fremtiden blir uten denne Bistroen her i Spania, vet jeg ikke, men et gammelt ordtak sier jo at «tiden leger alle sår» … Det gjenstår å se om det virkelig er slik!!!!!!
Jeg begynte med å si at tiden løper nærmest fra oss, og jeg har en opplevelse bak meg her i Spania, som fortsatt har dype sår inne i hodet mitt….
Det virker som det skulle ha vært for 2 år siden, men 11. November i år, var det 7 år siden jeg kollapset på motorveien, like ved huset mitt i Estepona!!!!
Den opplevelsen jeg hadde da, var noe jeg trodde ville gå over av seg selv etter en liten stund, men nøyaktig ett år etter hendelsen, møtte jeg nærmest veggen, og slet voldsomt med meg selv for å komme ordentlig tilbake.
Jeg kjørte bil, på vei til Bistroen, hvor jeg hadde invitert beboere på Elviria til Søndagslunsj i forbindelse med min bursdag.
Jeg kom aldri frem dit, men kollapset i bilen, og i bilen bak, var det en sykepleier på vei til jobb, og hun reddet meg, ved å massere hjertet mitt i 27 minutter, etter at jeg falt ut av bilen, helt til ambulansen kom, og da stoppet hjertet,
Var død i 3 minutter, etter 4 ganger med hjertestarter.
Nå er dette utrolig nok 7 år siden, og jeg kan ikke fatte hvor denne tiden har passert!!!!
Men tankene er der, og de slipper ikke taket, samtidig som jeg er lykkelig for at hjertestarteren fikk hjertet i gang ved 4 forsøk, for i Spania prøver de bare 5 ganger, før de gir opp!!!!!
Tiden leger nok mange sår, som det også har gjort med meg tidligere, men denne opplevelsen unner jeg ingen, og det såret tror jeg nok vil sitte der resten av mitt liv!!!!!
Samtidig er jeg ekstremt takknemlig til mange personer, og har lært meg og sette pris på livet på en annen måte
Kjære leser; Nyt førjulstiden nå i November og inn i Desember, og kjenn kriblingen som kommer sakte med tanke på at vi nærmer oss en ny JUL
Av Tom Halvorsen, tom@norrbom.com

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet