Når vi i dagligtale snakker om å vandre på ”Caminoen”, er det underforstått at det dreier seg om Den Franske Camino fra St. Jean Pied de Port til Santiago de Compostela, altså vandring fra øst mot vest. Men det finnes utallige avmerkede caminoer, f.eks. Den Portugisiske Camino fra syd mot nord. Sanne og jeg har gått mange av dem, men særlig den portugisiske er vår favoritt, og det har blitt til fem ganger så langt siden vi begynte å vandre i 2011.
Denne gang har vi bestemt oss for å prøve noe nytt, nemlig Den Engelske Camino fra Ferrol i nord til Santiago mot syd. Den har ifølge overleveringen sitt navn fordi man kom seilende fra England og
gikk i land i Ferrol for å vandre de siste ca. 120 km til Santiago. FOTO 2
Det er blitt populært å vandre på caminoene, især den franske, så det er en god idé å velge
en annen rute. Den engelske er knapt så populær, og derfor er det også lenger mellom
vannhullene (barer/restauranter), hvilket gjør at stort sett alle vandrere/pilgrimmer tar pause på de samme stedene. Og det er jo hyggelig å treffe andre, det er jo også en del av det hele. FOTO 3
Denne delen av Galicia har fått øynene opp for at det er penger i camino-turismen, og hele ruten har blitt merket med nye skilt med både muslingskall og gul pil. Så får vi håpe at vannhullene snart følger etter også.
Vandring i Galicia er simpelthen bare fantastisk. Den vakre, fjellrike og frodige naturen, og de små lokale samfunnene hvor tiden har stått stille. Det er mange små husdyrhold, og derfor også mange dyr som gjerne vil ”snakkes” med. – Og det elsker vi. FOTO 4,5,6,7
Fra Santiago tok vi bussen til Ferrol, hvor vi bor på et fire-stjerners luksushotell Grand Hotel de Ferrol. Sanne er en kløpper til å booke våre hoteller hjemmefra. og et stort supert dobbeltrom til
47 € kan ikke gjøres mye bedre. FOTO 8
Ferrol huser en flåtestasjon og er en sjarmerende by. Det er ingen tiggere, så vi blir enige om at byen er for fattig til å ha råd til tiggere. Vi finner caminoens start nede ved havnen og følger den litt i byen, mens vi leter etter et sted å spise kveldsmat. Da ingenting faller i smak beslutter vi å ta hotellets tilbud med 3 retters meny inkl. drikkevarer, hvit duk, høye glass og en servitør på hver finger. Fint, 25 € for oss begge to!
Skal det være helt riktig skal man gå fra Ferrol, helt inn i bunnen av fjorden til Neda, og ut igjen
på den andre siden. Men det er anlagt en demning tvers over fjorden, så den veien tar vi. Det passer best med den dagsmarsjen på ca. 16 km. som vi har planlagt. I byen Fene finner vi lett tilbake til den merkede ruten, da Sankt Jacob står og viser vei. Deretter er det ca. 5 km oppover, men det er kun ca. 3 % stigning, så det er ikke spesielt tungt. Resten av etappen er nedover eller flatt. FOTO 9
Pontedeume ligger vakkert til ved foten av et fjell og ut til Río Eume. Vårt hotell ligger der umiddelbart når vi kommer over broen. Vi får et stort, pent rom, med utsikt mot elven og broen, men hotellet har tydeligvis sett bedre dager. Byen er ok, men ikke noe spesielt utenom det vanlige. FOTO 10
Resepsjonisten har anbefalt oss en god restaurant, så den oppsøker vi i kombinasjonen bar/restaurant. Servitøren overtaler oss til å ta deres 3-retters meny, og uten å diskutere dens innhold eller pris sier vi ja til den. Kjøkkensjefen henter oss ut på kjøkkenet og presenterer oss for råvarene og valgmulighetene. Vi velger hvit asparges til forrett og sjøtunge/flyndre (lenguado) til hovedrett. Desserten er is og frukt. Servitøren stiller en hel flaske (lokal) rødvin på bordet, og til hovedrett får vi ikke én fisk hver men tre, dog er de jo heller ikke særlig store.
Det hele er godt tilberedt og smaker fantastisk, og underveis kommer vi i snakk med noen engelskmenn og lokale spanjoler i lokalet. Og hva skal et slikt herremåltid så koste? 18 €, alt inkludert. Jo, vi fattige pilgrimmer kommer langt for småpenger i Galicia. FOTO 11
Pontedeume til Betanzos
Vi foretrekker å komme oss avgårde ca. kl. 8.30, så har vi fått vår velfortjente morgensøvn, det er lyst og enda ikke for varmt. I dag vil jeg (Svend) gjerne ha min ryggsekk transportert, og det forsinker oss en halv time å få det forklart til den søte damen i resepsjonen. Høydekartet sier at vi i dag skal over tre ganske bratte fjell. Det holder stikk, så ruten er rimelig krevende og det er ingen vannhull. Godt vi har forsyninger med i ryggsekken.
Vi går langs store maismarker og vi kan se duggen ligge nede i dalen. Mange steder går stien gjennom små markene med vinstokker, da mange av de små husholdningene brygger sin egen vin.
FOTO 12, 13
Vi når frem til Betanzos, pent brukte, og slår oss ned ved elven med aqua con gas og et par Estrella Galicia, Spanias beste øl når man er Galicia-freak.
Vi finner hotellet vårt og får enda en positiv overraskelse. Stort dobbeltrom øverst oppe, vinduer til tre sider, dvs. kjempeutsikt, og så er det kjøleskap, så ølene kan holdes kalde. Rimelig trette velger vi å gå over til pizzeriaen som vi kan se fra rommet, og det viser seg å være ganske populært, og maten er grei nok.
Egentlig fortsetter den direkte veien til Santiago herfra mot syd til O Meson do Vento, men vi har bestemt at vi også vil oppleve A Coruña, så turen går mot nord igjen i morgen.
Betanzos til A Coruña.
Det er ingen avmerkede vandreruter på dette strekket, så vi velger å ta bussen på søndag morgen. Det tar ikke mye mer enn en halv time. A Coruña er en stor industriby med et poligonos industrial omkranset bysentrum. Det lykkes oss dog å finne vårt hotell, takket være den moderne telefon. Vi har reservert et superior-rom til € 86 og for et rom! Det viser seg å være en kjempesuite, soverom med en seng så stor at vi så vidt kan se hverandre, en suite med stue og kontor, sofagruppe, minibar, kaffemaskin og et bad hvor man nesten skal ha GPS for å finne frem. Det passer oss ”stakkars forhutlede pilgrimmer” ganske godt.
På bakgrunn av tidligere opplevelser i storbyer om søndagen, var vi redd for å komme til en fullstendig død by.
Men det blir heldigvis gjort til skamme. I resepsjonen får vi en cityguide og beveger oss til den gamle bydelen, som er fylt med gode og hyggelige barer og restauranter. Vi er heldige å finne en populær (viste det seg) og billig restaurant med åpen trekullgrill. Vi bestiller begge pollo à la brasa til 5€ og tilhørende en flaske Marqués de Cáseres, samlet pris i alt 22 €. Det er kjempegodt, og da vi går er hele gaten fylt med lokale som står i kø og venter på bord. Jo, Vårherre smiler virkelig til de angrende pilgrimmene. FOTO 14, 15
Lenger fremme fanger vårt øre leven og høy musikk. Det er et slags utendørs diskotek med varierende musikk, så vi som både kan vår 60-talls musikk og jazzen fra de foregående 50 år kan være med. Spansk livsglede på full guffe, og dansen går. FOTO 16, 17
Byen ligger ut mot Atlanterhavet og er velsignet med vakre sandstrender og en kilometer lang strandpromenade som bl.a. går forbi byens vårtegn Torre de Hércules. Vi kan godt bruke et par dager mer her i byen og på samme hotell, som ligger meget sentralt, men vi skal jo videre.
FOTO 18, 19
A Coruña til O Meson do Vento
Høydekurven i dag ser riktig ond ut, 6,8 km opp, opp og så rett opp. Jeg prøver om jeg (Svend) kan få ryggsekkservice, men det har de ikke herfra, så jeg må innstille meg på strabasen og lindre min rygg med panodil og voltadol-salve. Vi tar en taxi ut av byen til landsbyen Sigrás, da det er kjedelig å gå en hel dag i industriområder. I Sigrás finner vi den merkede ruten.
Etter et par timers vandring møter vi et lite, meget lokalt vannhull, hvor ”mutteren” serverer oss egg og bacon. En lokal kommer forbi og starter dagen med en stiv whisky, det ser ut til å skje hver dag, da den blir helt i glasset mens han parkerer sin bil. FOTO 20, 21
Vi går videre og støter så på en lokal bonde som går og klipper hekken. Han vil gjerne snakke med et par forbipasserende som oss, og da vi forteller at vi er fra Danmark lyser han opp i et smil og begynner å ramse stort sett hele kongerekken opp. ”Dronning Margretha La Primera, nå nei, La Secunda, får han det raskt rettet til, og så kronprins Frederico.”. FOTO 22
Den grufulle oppstigning kommer i stekende sol, omkring 30 grader i skyggen. Hver gang noen trær gir skygge stopper vi og tørker svette av pannen, og biter så tennene sammen og begir oss videre mot den neste skyggen. Men for en utsikt på toppen, vi kan se helt ut til havet. Vi hadde regnet med å bruke ca. 150 minutter på denne vemmelige oppstigningen, men faktisk er det overstått på 75 minutter. Det skyldes ikke vår prestasjon, men derimot at høyde- og avstandskartet – som så ofte før – er feil. Nå passerer vi igjen kjempestore maismarker, det er en hel jungel. FOTO 23, 24
Lenger fremme ligger det heldigvis et vannhull og vi er ikke de eneste vandrerne/ pilgrimmene. De kommer fra så vel Betanzos som A Coruña. Temperaturen er etter hvert oppe på 35 grader i skyggen. Så av med støvlene og så en velfortjent øl – okay to øl, da tørsten er stor. FOTO 25, 26
Vår hotellvert har tilbudt å hente oss her, og da alternativet er å gå tre km. i veikanten i stekende sol, tar vi imot tilbudet, og vi får ”mutteren” til å ringe etter ham.
Hotellet vårt er fint nok, men er dog en voldsom kontrast til ”fyrstesuiten” vi nettopp kom fra. Det er jo en del av vandringslivet å ta tingene som de kommer.
Hotellet ligger sammen med en bensinstasjon, en slags rasteplass, og er stort sett den eneste sivilisasjonen på stedet. Bensinstasjonen har en døgnkiosk, og det har den fordel at vi her kan kjøpe forsyninger, vann, øl, sjokolade, m.m. til kvelden og morgendagens etappe.
O Meson do Vento til Sigüeiro
Vi starter dagens etappe ca. kl. 07.45. Det er fremdeles mørkt og vi nyter soloppgangen underveis, og ser solens spill i de duggvåte markene og fantastiske spindelvevene. Dagens etappe er på ca. 25 km., men kun med lette opp- og nedstigninger, så det er en ren fornøyelse. Vannhull er det kun et av underveis, så det var bra at vi fikk proviantert i døgnkiosken. Igjen passerer vi mange maismarker og stubbmarker, hvor maisen er høstet. Underveis i en hage ser vi en katt, som er bandeleder for en flokk ender. De følger ham trofast rundt i hagen. Men så gjemmer han seg for dem, og de kan ikke finne ham, he he – slem? FOTO 27, 28, 29
Det er ingen hotell i Sigüeira, men Sanne har funnet et herberge, hvor vi har vårt eget dobbeltrom med toalett/bad i bygningen ved siden av. Det er riktig fint, og det er felles kjøkken og stue sammen med to andre rom. Supert, og så i et rolig kvarter. Verten er utrolig søt og hjelpsom. Det er gratis kaffe, te, juice, vann, frukt og kjeks.
Byen er en nyere ”spot”, hvor store lastebiler drønner avgårde på hovedveien i et strekk, et sikkert tegn på sysselsetting og rimelig velstand i området. Det er gode spisesteder og vi finner et rett rundt hjørnet, men det er ingenting å se i byen.
O Sigüeira til Santiago de Compostela.
Nå er tiden kommet til at vi inntar Santiago fra nordsiden. Dagens høydekart viser litt opp- og nedstigninger, men ikke noe å være redd for, det blir en lett gå-dag. Vi foretrekker å ta pause og spise frokost etter ca. to timers vandring, men det krever et vannhull. I dag er vi heldige. I utkanten av skogen og industriområdet finner vi Hotel Castro. Perfekt.
Vi vet at de siste fire til fem km. inn til Santiago går gjennom et industriområde, men da vi ikke har gått her før har vi bestemt oss for å gå hele veien inn og ta hele opplevelsen med, god eller dårlig. Den ble god, så det gjør vi helt sikkert også neste gang. FOTO 30, 31
Industriområdet er ganske nytt hvis man skal bedømme etter de fine veiene og pene bygningene med uteområder. Ruten fører oss gjennom artige lokale kvarterer inn i hjertet av Santiago, og det var en god opplevelse.
Dagens enkle etappe er over, vi er i Santiago for ”jeg-vet-ikke-hvilken-gang”, etter dagens lette 16 km. Som vanlig blir vi møtt av sekkepipemusikk ved katedralen, da området her har keltiske røtter. Vi bor i den gamle bydelens mest sentrale gate, Rúa do Vilar, som er en liten gate med bueganger, hvor det ligger forretninger, spisesteder og vårt hotell. I gaten ligger også Café Casino, som kan føres helt tilbake til 1873.
Maximino Magariños (som var en kjent og berømt kunster i Galicia, 1869-1927) har utsmykket lokalet med 36 utskjæringer i tre, og dette er med til å gjøre stedet et besøk verdt. Siden 2002 har det vært café. FOTO 32, 33, 34, 35
Neste dag bruker vi formiddagen til å gå på markedet før vi skal returnere til Málaga. Her kommer bøndene inn og selger sine produkter. I hallene er det nyslaktede griser (og hele grisen blir brukt, ingenting går til spille), geiter, får, høns, kaniner, fisk, deres lekre oster, pølser og skinker, fisk, vin m.m. og utenfor grønnsaker, frukt, krydder, syltetøy, blomster og hva de ellers produserer. De lokale kommer her om formiddagen og handler inn. FOTO 36, 37
Svend synes det kunne være moro å kjøpe noe krydder, så det gjør vi. Vi går ut fra at det er en slags pepper, ”Repolo de Betanzos”. Så for 1 € får vi en liten pose med disse kornene. FOTO 38, 39, 40, 41
Da vi kommer hjem og slår opp hva det er, viser det seg at det er frø fra den kjente galiciske kålen som man lager suppe på. Retten heter Caldo Gallego – så lærte vi noe nytt. Betanzos var jo en av de byene vi gikk gjennom på vår camino.
Enda et fantastisk vandreeventyr er over – og igjen med supert vær.
¡Buen Camino!
